Rock On

Musikk har alltid vært en stor del av livet mitt, helt siden første gang jeg klimpret lett på strengene på pappas kassegitar. Siden den gang har jeg komponert låter, skrevet tekster, og sunget med på alle mulige låter i bilen og i dusjen.

Noe av den morsomste tiden jeg har hatt var tiden på videregående i Sandnessjøen, der jeg fikk prøve meg som vokalist i et band, og vi rocket som bare det. Covret Live, Soundgarden og Metallica, skrev egne låter som vi fremførte både her og der, og gleden/skrekken man føler når man står på scenen og utleverer seg selv var frigjørende som faen.

Gammelt bilde fra øvingsrommet i Stamneshallen

Etter videregående endte man opp med å reise hver til sitt, og hverdagen la en demper på stemningen. Likevel har jeg fortsatt å skrive låter, klimpre for meg selv, og spilt inn det jeg har fått tid til når det har passet inn. Og mellom arbeid, bleieskift og livet generelt, så har det ofte blitt satt på vent.

Jeg har ikke følt at det har vært tid nok til å starte opp et nytt band, og har ikke villet binde meg til noe på grunn av en relativt hektisk hverdag der det har vært vanskelig å sette av faste holdepunkter gjennom uker og måneder. Men så kom Rock On.

Siste gang jeg stod på en Scene var en Rockemønstring i Sandnessjøen i 1998, hvis jeg ikke tar feil, så jeg var relativt spent når jeg meldte meg på Rock On i Mosjøen. En kveld med jam, før vi skulle danne band og øve inn noen låter vi skulle spille på scenene på Gilles kvelden etter. Jeg hadde ingen anelse om hvilken opplevelse dette skulle bli.

Etter jammen var jeg ikke noe mindre nervøs. Omringet av dyktige musikere på alle kanter, scenevante og selvsikre, følte jeg at jeg hadde tatt meg vann over hodet.

Det skal sies at følelsen av å stå på scenen ikke er noe mindre frigjørende og elektrisk enn det var for 19 år siden. Selv om ikke alt klaffet var det både gøy og givende å fremføre kjente og ukjente låter for publikum. Opplevelsen i sin helhet har gitt meg mersmak, og ikke minst selvtillit nok til å ha lyst å fortsette med musikken. Hjertelig takk til Bjørn Sæterstad som organiserte hele opplegget, og alle dere andre som deltok.

Så da bærer det til Fredrikstad i sommer, med gitaren på slep. Kanskje det ligger i kortene at man starter opp et band igjen. Det hadde jeg definitivt likt.

Uansett: Rock On i Mosjøen, jeg kommer tilbake.

D

Første natt i nytt hus

Da var vi her i vårt nye hjem. En liten stund i hvert fall.

Mandags morgen satte vi oss i bilene og kjørte de 14 timene ned til Fagerstrand, der vi overnattet hos et vennepar. Tirsdag overtok vi huset i Berjmannsveien klokken 12, og bar inn eske på eske, og pakket ut det vi kunne før vi dro opp til Fagerstrand igjen.

Tetriskunnskaper er viktig ved pakking

Klubbhuset

En av tingene jeg gleder meg til er å få laget en mancave i uthuset bak huset. Trengs litt renovering, men alt snekkerarbeid som foregår utenfor huset er godkjent.

Onsdag ventet vi på bilen fa IKEA som kom med møblene våre, og flatpakkeskruingen kunne
starte.Fruen har virkelig klart å finne møbler som passet inn i huset, og det var virkelig gøy å se vårt nye hjem ta form.

Ungene hjalp også til med utpakking og sammenskruing. De yngste bar papp og plast, mens 13-åringen tok ansvaret for kjøkkene, der hun vasket kopper og pakket ut av eskene og satte på plass i skapene. Vasket og hengte opp sengeklær gjorde hun også. Jeg må bare si at jeg er veldig stolt over ungene og hvordan de takler flyttingen.





Så etterhvert ble det seende slik ut i huset:

Kos i soffaen

TV-veggen

Nysenga

Badet

Nå gruer jeg meg til å ta med kidsa opp til Mosjøen igjen. Det blir rart å forlate fruen her nede og reise tilbake til det gamle huset, men det er bare for noen måneder heldigvis. Men først blir det feiring av min 70-år gamle mor i Gøteborg i morgen, fredag.

Daniel