Og hvordan skjedde dette?

68 144 ord, 248 sider står det nede i venstre hjørne i Microsoft Word.

Jeg er ferdig med del 1 av 3 i bokprosjektet mitt. Eller ferdig og ferdig, fru blom. Førsteutkastet er ferdig, det vil nok bli gjort noen endringer før jeg kan kalle manuskriptet 100 % ferdig.

Men jeg er et godt stykke på vei, og det flyter godt syns jeg. Jeg håper det er noen som etterhvert vil være interessert i å lese og komme med tilbakemeldinger på historie, karakterer, språk og lignende.

Jeg er stolt over å ha kommet så langt, men det er ingen grunn til å slappe av. Det er fortsatt kamper å kjempe, plasser å se og karakterer å treffe.

Videre til Del 2.

Ps. Klarte ikke å dy meg, så jeg holder på med et annet prosjekt ved siden av, og er noen tusen ord inni den historien også.

Daniel

Belønningssystem i praksis

Alle bedrifter har et ønske om effektivitet og kompetanse blant sine ansatte, og det er kanskje ikke alle som har det klart for seg hvordan man best oppnår de resultatene man vil på det området. I salgsyrker kan bedriften i mange tilfeller tilby prestasjonsbasert lønn, mens noen produksjonsbedrifter opererer med akkordlønn. Andre igjen har årsbonus basert på bedriftens resultat, eller frynsegoder for de ansatte.

Arbeidsglade, motiverte ansatte som aldri tar en sykedag er vel alle arbeidsgiveres våte drøm, og når man får tak i den ultimate arbeidstaker har man ikke lyst å gi slipp på ham/henne. Det er derimot forskjell på hva som motiverer mennesker, for noen er det fritid som er viktig, mens for andre er det finansiell belønning som er motivasjonen. Andre ser på arbeidsmiljø eller godene som jobben gir. Hvordan skal man da få til en balanse som tilgodeser hele arbeidsstokken?

Når man jobber i en bransje der man som ansatt ikke har mulighet å påvirke arbeidsmengden, hvilke belønningsmetoder er det da som vil fungere best? Årsbonus basert på resultat vil være en dårlig løsning fordi det er ute av den ansattes kontroll å påvirke sin egen bonus og den kommer som en overraskelse i positiv eller negativ retning mot slutten av året. Dette er også en belønningsform som kan skape misnøye i arbeidsstokken hvis det er noen som føler at andre ansatte bare er ‘gratispassasjerer’ og likevel får bonus på samme grunnlag som de som strekker seg til det ytterste.

Ikke-fraværsbonus er noe som også kan bli brukt, men det kan også føre til en følelse av å bli ‘straffet’ for å være syk, ansatte som burde ha holdt seg hjemme kommer på jobb for ikke å miste bonusen.

En påskjønnelse med basis i effektivitet kan redusere kvaliteten på jobben som blir gjort, mens en påskjønnelse etter kvalitet kan redusere effektiviteten.

Ikke-finansielle belønninger som anerkjennelse, ansvar, sosiale tilstelninger, kurs, fleksibilitet i arbeidsdagen, frynsegoder, bestemmelsesrett osv. er noe som de fleste ansatte setter stor pris på, men de færreste ser på det som belønning fordi det ikke kommer like godt frem som en økonomisk påskjønnelse.

Finansiell belønning er også en utvendig motivasjon, og dermed ikke en like god drivkraft som å ha en innvendig motivasjon, som blir gitt av de ikke-finansielle belønningene. Den dagen bonusen uteblir på grunn av manglende resultat kan det bli sett på som en straff.

Jeg tror ikke det er en fasit på hva som er den beste måten å motivere sine ansatte, siden alle tross alt er individer og har forskjellige ting som motiverer dem. Jeg har uansett en følelse av at det er de sosiale aspektene, arbeidsmiljø, og andre ikke-finansielle belønningene som er den største årsaken til at mennesker holder seg til den jobben de er i, at det er personlig prestasjon, stabilitet på arbeidsplassen og yrkesstolthet som er drivkraften til de fleste.

Penger er så klart en viktig faktor, og man skal belønnes for den jobben man gjør, og hvor godt man gjør den, men til syvende og sist tror jeg at trivsel er en avgjørende faktor for mange.

Det hadde vært interessant å hørt noen synspunkter på dette. Hva er drivkraften for deg i jobben, penger eller trivsel? Hva motiverer deg til å gjøre en god jobb? Hvilke faktorer legges til grunn når man tar et yrkesvalg, eller bytter jobb?

Hvis det er noen som jobber i bedrifter med forskjellige belønningssystem vil jeg gjerne høre litt om hvordan det fungerer, fra både ledelsens perspektiv, og den ansattes.

Jeg tror svarene vil være veldig varierte.

Daniel



blogglisten_1e6bd641ac678693f97caa5daf55d316

Urettferdig Innkreving

Nå har innkrevingen av bompenger startet på strekningen fra Halsøy til Rynestunellen, til tross for at veien ikke er ferdig.

Dette har skapt sterke reaksjoner lokalt siden innbyggerne som benytter veien må betale for å kjøre på uferdig vei. Anleggsarbeidet er pågående, og strekningen blir ikke ferdig på enda en stund. Veidekket er ikke ferdig lagt på eg stor del av strekningen og det er innsnevringer og fortsatt en del kø.

Hvordan kan det ha seg at dette skjer? Hovedregelen er at forhånds og paralellinkreving ikke skal forekomme, men likevel må brukerne betale. Hvor ellers finner man en leverandør som skyver kostnadene for forsinkelse over på kunden.

Vår ordfører skyver fra seg ansvaret og sier det er Statens Vegvesen som mener det er grunnlag for å starte innkreving, men han er enig i avgjørelsen. Jeg var av det inntrykket at politikere skulle være folkets representanter, og skal gjennom sitt arbeide gjøre det de kan for sine innbyggere. I så tilfelle skulle vår ordfører ha tatt til motmæle mot Statens Vegvesen, og sagt at han ikke godtar at hans innbyggere skal betale for en uferdig vei. Enig?

Politikere er ansatt av folket, og skal arbeide for folket. Vi er tross alt de som ansetter politikerne i de stillingene de har, gjennom å stemme på dem. Når de da slutter å jobbe for oss, er den eneste måten vi kan vise vår misnøye med dem å stemme på noen andre neste gang.

Her har vi da en utfordring i Vefsn, siden ved siste kommunevalg var det kun ca 56 % som stemte. Det vil si at 44 % av innbyggerne med stemmerett valgte å ikke ta et valg. De valgte å la skuta seile sin egen sjø, og resultatet blir som det blir. Med høyere valgdeltakelse vil vi få et mer representativt utvalg i kommunestyret.

Men tilbake til bommen. Det er heldigvis folk som tar saken i egne hender, og nekter å la saken ligge. Roy Brubakk gjør en formidabel jobb for sine sambygdinger, og har tatt saken opp til samferdselsdepartementet, og vi håper alt arbeidet han legger ned gir resultater.

Roy Brubakk, du får fra meg en symbolsk hverdagsheltpris.

Ordfører Løvdahl, du får en kaktus.



Daniel Aasen


Retningslinjer for bruk av bompenger
I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 finner vi Stortingets retningslinjer for bruk av bompenger:
• Nytteprinsippet skal ligge til grunn. Det vil si at de som betaler skal ha nytte av det aktuelle veiprosjektet det kreves inn penger til.
• Etterskuddsinnkreving er hovedregelen.
• Paralellinnkreving kan godtas dersom lokale forhold tilsier dette, f.eks. bypakker.
• Forhåndsinnkreving kan vurderes for rene ferjeavløsningsprosjekter.
• Bomstasjoner skal være sentralt plassert i forhold til prosjektet. Ved utbygging av lengre strekninger bør det plasseres flere innkrevingspunkt slik at brukeren betaler for faktisk kjørelengde.
• Bomstasjon på sidevei skal kun unntaksvis settes opp.
• Maksimal innkrevingsperiode er 15 år.
• Bompenger kan brukes til jernbaneinvesteringer dersom nytteprinsippet kan ivaretas.
Kilde: www.naf.no

Din største prestasjon!

Nå er 2013 snart over, og vi beveger oss raskt inn i en periode som for mange er en tid for refleksjon og ettertanke. I den anledning har jeg lyst til å spørre dere som leser bloggen min om dette:

Hva er DIN største prestasjon i 2013?

Har du gjort noe i løpet av året som er verdt å skryte av? Det kan være alt fra veldedig arbeid til røykeslutt, fra store bragder til de små ting som betyr mye i hverdagen.
Det er ikke bare de store prestasjonene som betyr noe, for det er mange hverdagshelter der ute som med sin innsats gjør livet lysere for mange, og mange små prestasjoner kan være mer verdt enn en stor.

Jeg syns ofte det blir for mye negativitet og for lite fokus på alle de positive tingene som er i samfunnet.
Bruk denne anledningen til å skryte av deg selv og det du har oppnådd i året som har gått, vær stolt av de tingene du har gjort bra, og dra lærdom av de ting som ikke har gått som planlagt.

Jeg kan avslutte med det jeg anser som min største prestasjon i 2013:

Jeg skriver igjen!!! Jeg blir stolt hver gang jeg åpner Microsoft Word og ser nede i venstre hjørne at antall sider og antall ord vokser til et antall jeg ikke trodde jeg kunne klare å komme opp i. For min del tenker jeg ikke på utgivelse eller salg av dette manuskriptet. Enn så lenge er det nok at jeg gjør dette for meg selv. Jeg realiserer en livslang drøm og føler jeg gjør det bra. Om dette manuset ender opp å bli lest av bare meg og mine nærmeste så er det helt greit for meg, fordi jeg har bevist for meg selv at jeg kan. Hva som vi skje videre ligger i fremtiden, men i år er dette min stolthet.

Jeg håper det er mange som har lyst å dele sine prestasjoner, fra de minste detaljene til de største bragdene.

Ha en fortreffelig dag!

Daniel

La oss skape et MONster

Ha! Ler meg skakk av ordspillet:)

Jeg leser i Helgeland Arbeiderblad at Knut Petter Torgersen trer av som Direktør for MON for å gå tilbake som fulltidspolitiker. Jeg håper vi får en leder i MON fra nyåret som er handlekraftig og initiativrik, en magnet for lokale og nasjonale gründere og investorer.

Vi har i Vefsn behov for en endring i næringspolitikken vår. Vi trenger en mer aggressiv og aktiv aktør som kan strekke ut en hånd til potensielle etablerere og vise hva vi har å tilby av arealer og kompetanse. For å trekke til oss investorer og gründere må vi vise en vi-ordner-det-holdning, i stedet for en det-går-kanskje-ikke-holdning som det kan virke som vi har i Vefsn. Jeg har dessverre hørt flere hårreisende historier de siste årene om kjeder som har hatt lyst å etablere seg i Mosjøen, som rett og slett møter en vegg av byråkrati, usikkerhet og i noen tilfeller total likegyldighet når de tar kontakt.

Jeg ønsker ikke å komme med konkrete tilfeller, siden jeg bare har fått muntlig overlevert frustrasjon fra dem jeg har snakket med, og noen historier fra tredjeparter, men jeg har selv vært i kontakt med MON angående søknader og støtte for et års tid siden, der det ble lovt at de skulle se på søknaden og forretningsplanen. Jeg fikk aldri noen tilbakemelding fra dem på noe som helst. Det var for meg en skuffende opplevelse.

En av tingene som jeg mener MON burde se på, er å få laget en database med lokale investorer, huseiere, gründere, tomteeiere, kompetanseområder og andre ressurser som kan nyttes i en etableringsfase. Skape et nettverk som er lett for utenforstående å komme inn i med minst mulig byråkrati, koble sammen penger og kompetanse med innsatsvilje og idealisme. Det burde være enkelt for firma og privatpersoner med investeringsvilje å få innpass i Vefsn, vi ønsker vekst og etableringer her, gjør vi ikke?

Det finnes dem som er glade i å peke fingre mot Rana og si at de ‘grabber til seg alt’ der borte. Ja det gjør de! Men det er en grunn til det. I Rana er de flinke til å legge til rette for etablering. Vefsn burde lære av dem, kanskje ta seg en studietur dit for å se hvordan de legger opp løpet.

Å etablere et nettverk er viktigere enn man tror

De fleste bedriftene har gjerne et nettverk av leverandører, samarbeidspartnere og kunder som de kan referere og henvise til. Jeg har ett tilfelle der en person besøkte meg på kontoret fordi han hadde en forretningside han ville sette ut i live, og hadde hørt at jeg hadde sett på mulighetene for samme sak. Da kunne jeg henvise ham til leverandører av maskiner og utstyr, potensielle samarbeidspartnere og mulige investorer. Hjulet er allerede oppfunnet, veien er lagt, og det er kortere vei til målet. Jeg er alltid glad for å kunne peke noen i riktig retning hvis jeg får muligheten.

Man burde også trekke erfaringer fra de bedriftene som gjør det bra, og overføre tiltak til andre bedrifter i kommunen som kanskje sliter med å holde hodet over vannet. Samarbeid, samarbeid, samarbeid. Som jeg har nevnt tidligere sitter vi på mye kompetanse i Vefsn. Vi har mange dyktige mennesker innen mange områder, men vi må kutte ned på byråkrati og motvilje hvis vi skal komme noen vei.

Skal jeg nevne noen faktorer jeg mener må på plass næringspolitisk så må det være:

• Aktivt søke foretak som vil etablere seg i Vefsn
• Tilrettelegge kort vei fra ønske til utførelse
• Store baller
• Etablere bedriftsnettverk Vefsn
•       Evne til nytenking

Jeg ønsker meg et stort MONster, et altoppslukende MONster som tiltrekker seg bedrifter og investorer i mengder.

Men, hva vet vel jeg? I hodet mitt er jeg fortsatt bare en bartender.

Daniel