Og hvordan skjedde dette?

68 144 ord, 248 sider står det nede i venstre hjørne i Microsoft Word.

Jeg er ferdig med del 1 av 3 i bokprosjektet mitt. Eller ferdig og ferdig, fru blom. Førsteutkastet er ferdig, det vil nok bli gjort noen endringer før jeg kan kalle manuskriptet 100 % ferdig.

Men jeg er et godt stykke på vei, og det flyter godt syns jeg. Jeg håper det er noen som etterhvert vil være interessert i å lese og komme med tilbakemeldinger på historie, karakterer, språk og lignende.

Jeg er stolt over å ha kommet så langt, men det er ingen grunn til å slappe av. Det er fortsatt kamper å kjempe, plasser å se og karakterer å treffe.

Videre til Del 2.

Ps. Klarte ikke å dy meg, så jeg holder på med et annet prosjekt ved siden av, og er noen tusen ord inni den historien også.

Daniel

Belønningssystem i praksis

Alle bedrifter har et ønske om effektivitet og kompetanse blant sine ansatte, og det er kanskje ikke alle som har det klart for seg hvordan man best oppnår de resultatene man vil på det området. I salgsyrker kan bedriften i mange tilfeller tilby prestasjonsbasert lønn, mens noen produksjonsbedrifter opererer med akkordlønn. Andre igjen har årsbonus basert på bedriftens resultat, eller frynsegoder for de ansatte.

Arbeidsglade, motiverte ansatte som aldri tar en sykedag er vel alle arbeidsgiveres våte drøm, og når man får tak i den ultimate arbeidstaker har man ikke lyst å gi slipp på ham/henne. Det er derimot forskjell på hva som motiverer mennesker, for noen er det fritid som er viktig, mens for andre er det finansiell belønning som er motivasjonen. Andre ser på arbeidsmiljø eller godene som jobben gir. Hvordan skal man da få til en balanse som tilgodeser hele arbeidsstokken?

Når man jobber i en bransje der man som ansatt ikke har mulighet å påvirke arbeidsmengden, hvilke belønningsmetoder er det da som vil fungere best? Årsbonus basert på resultat vil være en dårlig løsning fordi det er ute av den ansattes kontroll å påvirke sin egen bonus og den kommer som en overraskelse i positiv eller negativ retning mot slutten av året. Dette er også en belønningsform som kan skape misnøye i arbeidsstokken hvis det er noen som føler at andre ansatte bare er ‘gratispassasjerer’ og likevel får bonus på samme grunnlag som de som strekker seg til det ytterste.

Ikke-fraværsbonus er noe som også kan bli brukt, men det kan også føre til en følelse av å bli ‘straffet’ for å være syk, ansatte som burde ha holdt seg hjemme kommer på jobb for ikke å miste bonusen.

En påskjønnelse med basis i effektivitet kan redusere kvaliteten på jobben som blir gjort, mens en påskjønnelse etter kvalitet kan redusere effektiviteten.

Ikke-finansielle belønninger som anerkjennelse, ansvar, sosiale tilstelninger, kurs, fleksibilitet i arbeidsdagen, frynsegoder, bestemmelsesrett osv. er noe som de fleste ansatte setter stor pris på, men de færreste ser på det som belønning fordi det ikke kommer like godt frem som en økonomisk påskjønnelse.

Finansiell belønning er også en utvendig motivasjon, og dermed ikke en like god drivkraft som å ha en innvendig motivasjon, som blir gitt av de ikke-finansielle belønningene. Den dagen bonusen uteblir på grunn av manglende resultat kan det bli sett på som en straff.

Jeg tror ikke det er en fasit på hva som er den beste måten å motivere sine ansatte, siden alle tross alt er individer og har forskjellige ting som motiverer dem. Jeg har uansett en følelse av at det er de sosiale aspektene, arbeidsmiljø, og andre ikke-finansielle belønningene som er den største årsaken til at mennesker holder seg til den jobben de er i, at det er personlig prestasjon, stabilitet på arbeidsplassen og yrkesstolthet som er drivkraften til de fleste.

Penger er så klart en viktig faktor, og man skal belønnes for den jobben man gjør, og hvor godt man gjør den, men til syvende og sist tror jeg at trivsel er en avgjørende faktor for mange.

Det hadde vært interessant å hørt noen synspunkter på dette. Hva er drivkraften for deg i jobben, penger eller trivsel? Hva motiverer deg til å gjøre en god jobb? Hvilke faktorer legges til grunn når man tar et yrkesvalg, eller bytter jobb?

Hvis det er noen som jobber i bedrifter med forskjellige belønningssystem vil jeg gjerne høre litt om hvordan det fungerer, fra både ledelsens perspektiv, og den ansattes.

Jeg tror svarene vil være veldig varierte.

Daniel



blogglisten_1e6bd641ac678693f97caa5daf55d316

Urettferdig Innkreving

Nå har innkrevingen av bompenger startet på strekningen fra Halsøy til Rynestunellen, til tross for at veien ikke er ferdig.

Dette har skapt sterke reaksjoner lokalt siden innbyggerne som benytter veien må betale for å kjøre på uferdig vei. Anleggsarbeidet er pågående, og strekningen blir ikke ferdig på enda en stund. Veidekket er ikke ferdig lagt på eg stor del av strekningen og det er innsnevringer og fortsatt en del kø.

Hvordan kan det ha seg at dette skjer? Hovedregelen er at forhånds og paralellinkreving ikke skal forekomme, men likevel må brukerne betale. Hvor ellers finner man en leverandør som skyver kostnadene for forsinkelse over på kunden.

Vår ordfører skyver fra seg ansvaret og sier det er Statens Vegvesen som mener det er grunnlag for å starte innkreving, men han er enig i avgjørelsen. Jeg var av det inntrykket at politikere skulle være folkets representanter, og skal gjennom sitt arbeide gjøre det de kan for sine innbyggere. I så tilfelle skulle vår ordfører ha tatt til motmæle mot Statens Vegvesen, og sagt at han ikke godtar at hans innbyggere skal betale for en uferdig vei. Enig?

Politikere er ansatt av folket, og skal arbeide for folket. Vi er tross alt de som ansetter politikerne i de stillingene de har, gjennom å stemme på dem. Når de da slutter å jobbe for oss, er den eneste måten vi kan vise vår misnøye med dem å stemme på noen andre neste gang.

Her har vi da en utfordring i Vefsn, siden ved siste kommunevalg var det kun ca 56 % som stemte. Det vil si at 44 % av innbyggerne med stemmerett valgte å ikke ta et valg. De valgte å la skuta seile sin egen sjø, og resultatet blir som det blir. Med høyere valgdeltakelse vil vi få et mer representativt utvalg i kommunestyret.

Men tilbake til bommen. Det er heldigvis folk som tar saken i egne hender, og nekter å la saken ligge. Roy Brubakk gjør en formidabel jobb for sine sambygdinger, og har tatt saken opp til samferdselsdepartementet, og vi håper alt arbeidet han legger ned gir resultater.

Roy Brubakk, du får fra meg en symbolsk hverdagsheltpris.

Ordfører Løvdahl, du får en kaktus.



Daniel Aasen


Retningslinjer for bruk av bompenger
I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 finner vi Stortingets retningslinjer for bruk av bompenger:
• Nytteprinsippet skal ligge til grunn. Det vil si at de som betaler skal ha nytte av det aktuelle veiprosjektet det kreves inn penger til.
• Etterskuddsinnkreving er hovedregelen.
• Paralellinnkreving kan godtas dersom lokale forhold tilsier dette, f.eks. bypakker.
• Forhåndsinnkreving kan vurderes for rene ferjeavløsningsprosjekter.
• Bomstasjoner skal være sentralt plassert i forhold til prosjektet. Ved utbygging av lengre strekninger bør det plasseres flere innkrevingspunkt slik at brukeren betaler for faktisk kjørelengde.
• Bomstasjon på sidevei skal kun unntaksvis settes opp.
• Maksimal innkrevingsperiode er 15 år.
• Bompenger kan brukes til jernbaneinvesteringer dersom nytteprinsippet kan ivaretas.
Kilde: www.naf.no

Din største prestasjon!

Nå er 2013 snart over, og vi beveger oss raskt inn i en periode som for mange er en tid for refleksjon og ettertanke. I den anledning har jeg lyst til å spørre dere som leser bloggen min om dette:

Hva er DIN største prestasjon i 2013?

Har du gjort noe i løpet av året som er verdt å skryte av? Det kan være alt fra veldedig arbeid til røykeslutt, fra store bragder til de små ting som betyr mye i hverdagen.
Det er ikke bare de store prestasjonene som betyr noe, for det er mange hverdagshelter der ute som med sin innsats gjør livet lysere for mange, og mange små prestasjoner kan være mer verdt enn en stor.

Jeg syns ofte det blir for mye negativitet og for lite fokus på alle de positive tingene som er i samfunnet.
Bruk denne anledningen til å skryte av deg selv og det du har oppnådd i året som har gått, vær stolt av de tingene du har gjort bra, og dra lærdom av de ting som ikke har gått som planlagt.

Jeg kan avslutte med det jeg anser som min største prestasjon i 2013:

Jeg skriver igjen!!! Jeg blir stolt hver gang jeg åpner Microsoft Word og ser nede i venstre hjørne at antall sider og antall ord vokser til et antall jeg ikke trodde jeg kunne klare å komme opp i. For min del tenker jeg ikke på utgivelse eller salg av dette manuskriptet. Enn så lenge er det nok at jeg gjør dette for meg selv. Jeg realiserer en livslang drøm og føler jeg gjør det bra. Om dette manuset ender opp å bli lest av bare meg og mine nærmeste så er det helt greit for meg, fordi jeg har bevist for meg selv at jeg kan. Hva som vi skje videre ligger i fremtiden, men i år er dette min stolthet.

Jeg håper det er mange som har lyst å dele sine prestasjoner, fra de minste detaljene til de største bragdene.

Ha en fortreffelig dag!

Daniel

La oss skape et MONster

Ha! Ler meg skakk av ordspillet:)

Jeg leser i Helgeland Arbeiderblad at Knut Petter Torgersen trer av som Direktør for MON for å gå tilbake som fulltidspolitiker. Jeg håper vi får en leder i MON fra nyåret som er handlekraftig og initiativrik, en magnet for lokale og nasjonale gründere og investorer.

Vi har i Vefsn behov for en endring i næringspolitikken vår. Vi trenger en mer aggressiv og aktiv aktør som kan strekke ut en hånd til potensielle etablerere og vise hva vi har å tilby av arealer og kompetanse. For å trekke til oss investorer og gründere må vi vise en vi-ordner-det-holdning, i stedet for en det-går-kanskje-ikke-holdning som det kan virke som vi har i Vefsn. Jeg har dessverre hørt flere hårreisende historier de siste årene om kjeder som har hatt lyst å etablere seg i Mosjøen, som rett og slett møter en vegg av byråkrati, usikkerhet og i noen tilfeller total likegyldighet når de tar kontakt.

Jeg ønsker ikke å komme med konkrete tilfeller, siden jeg bare har fått muntlig overlevert frustrasjon fra dem jeg har snakket med, og noen historier fra tredjeparter, men jeg har selv vært i kontakt med MON angående søknader og støtte for et års tid siden, der det ble lovt at de skulle se på søknaden og forretningsplanen. Jeg fikk aldri noen tilbakemelding fra dem på noe som helst. Det var for meg en skuffende opplevelse.

En av tingene som jeg mener MON burde se på, er å få laget en database med lokale investorer, huseiere, gründere, tomteeiere, kompetanseområder og andre ressurser som kan nyttes i en etableringsfase. Skape et nettverk som er lett for utenforstående å komme inn i med minst mulig byråkrati, koble sammen penger og kompetanse med innsatsvilje og idealisme. Det burde være enkelt for firma og privatpersoner med investeringsvilje å få innpass i Vefsn, vi ønsker vekst og etableringer her, gjør vi ikke?

Det finnes dem som er glade i å peke fingre mot Rana og si at de ‘grabber til seg alt’ der borte. Ja det gjør de! Men det er en grunn til det. I Rana er de flinke til å legge til rette for etablering. Vefsn burde lære av dem, kanskje ta seg en studietur dit for å se hvordan de legger opp løpet.

Å etablere et nettverk er viktigere enn man tror

De fleste bedriftene har gjerne et nettverk av leverandører, samarbeidspartnere og kunder som de kan referere og henvise til. Jeg har ett tilfelle der en person besøkte meg på kontoret fordi han hadde en forretningside han ville sette ut i live, og hadde hørt at jeg hadde sett på mulighetene for samme sak. Da kunne jeg henvise ham til leverandører av maskiner og utstyr, potensielle samarbeidspartnere og mulige investorer. Hjulet er allerede oppfunnet, veien er lagt, og det er kortere vei til målet. Jeg er alltid glad for å kunne peke noen i riktig retning hvis jeg får muligheten.

Man burde også trekke erfaringer fra de bedriftene som gjør det bra, og overføre tiltak til andre bedrifter i kommunen som kanskje sliter med å holde hodet over vannet. Samarbeid, samarbeid, samarbeid. Som jeg har nevnt tidligere sitter vi på mye kompetanse i Vefsn. Vi har mange dyktige mennesker innen mange områder, men vi må kutte ned på byråkrati og motvilje hvis vi skal komme noen vei.

Skal jeg nevne noen faktorer jeg mener må på plass næringspolitisk så må det være:

• Aktivt søke foretak som vil etablere seg i Vefsn
• Tilrettelegge kort vei fra ønske til utførelse
• Store baller
• Etablere bedriftsnettverk Vefsn
•       Evne til nytenking

Jeg ønsker meg et stort MONster, et altoppslukende MONster som tiltrekker seg bedrifter og investorer i mengder.

Men, hva vet vel jeg? I hodet mitt er jeg fortsatt bare en bartender.

Daniel

Det lille ekstra.

I Mosjøen og Vefsn har vi en variert og flott natur. Vi har den historiske Sjøgata, med lokal mat og kunst og kultur så det holder. Men hva er det egentlig vi tilbyr turister og gjennomreisende? Har vi egentlig noen turistmagneter utenom Sjøgata? Har vi det lille ekstra som skal til?

Et raskt søk på ‘Helgeland’ på visitnorway.com viser dette: http://www.visitnorway.com/no/Reisemal/Nord-Norge/Helgeland/Aktiviteter-pa-Helgeland/

Ikke mye som nevner Mosjøen der, annet en linken nede til høyre (vefsn) trykk på den og man kommer hit: http://www.visitnorway.com/no/vn/listings/?aid=6744&method=GetDataRelatedAreas&topic=1347539&ct=C

Her må man bla seg helt ned til siste sak for å finne Mosjøen, og der er Sjøgata nevnt igjen.

Ah! Kom igjen!

Mostjønna

Vi har av turområder utallige fjell, stier, innsjøer og alle mulige former for natur vi kan markedsføre. Marsjøra, Mostjønna og Øyfjellet. På vinteren har vi Slalåmbakke, hoppbakke, oppoverbakke, lysløyper, og forhåpentligvis skuterløyper om ikke så alt for lenge. 

Sjøgata og kulturlivet er kjempebra, men vi har så mye mer å spille på.

Marsjøra - Et fantastisk turområde

Personlig håper jeg at Stig-Ove Sivertsens ide om utkikkspunkt på Øyfjellet vil bli en realitet. Jeg håper inderlig at Vefsns befolkning, og da spesielt handelsstanden, vil se verdien av å trekke enda flere turister hit. Mosjøen burde være et sted der de ferierende allerede før de reiser hjemmefra, har bestemt at de skal stoppe. Det er et mål å strekke seg etter.

Utsikt som dette er det marked for

Utsiktspunkt som trekker turister

Mosjøen skal ikke være en by der folk stopper på Esso for å tanke opp bilen. Det skal være en by turistene ønsker å stoppe i for å oppleve mangfoldet!

Men, da er jo spørsmålet: hva kan vi gjøre for å få til dette?

Informasjon og kommunikasjon er en del av løsningen. Etter at jeg flyttet til Mosjøen tok det meg nesten ti år før jeg var en tur opp til Mostjønna. Hvorfor? Jeg visste ikke om at den var der!

Når det kommer en bil kjørende fra nord eller sør inn mot Mosjøen, burde det stå et skilt et eller annet sted på veien som sier: Mosjøen: Her skjer det noe, stopper du ikke kommer du til å angre for resten av ditt liv!!!!. Eller noe i den retning. Drop in turisme, rett og slett.

.

Et utkikkspunkt på Øyfjellet vil være en slik attraksjon. Vi lever i en tid der de aller fleste har fått fylt opp sine basisbehov, og har mye tid til overs for selvrealisering, noe som innebærer at der er et stort behov i samfunnet i dag for å se på kunst, bestige fjelltopper og fylle livene sine med opplevelser. Det vil også være en katalysator for å få folk ut av huset og bort fra TV-Skjermen.

En kommentar i denne tråden på Facebook https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537496686299453&set=gm.10151825002366488&type=1&theater, informerer om at et lignende prosjekt somewhere, kostet 300 000 euro å realisere. Altså 2 400 000,- NOK. 2,4 millioner er ikke en stor kostnad i den store sammenhengen. Det er ikke mer enn at medlemmene i Facebook gruppa Mosjøen; Byen midt i Norge donerer 600,- hver. Næringslivet burde ikke ha problemer med å skrape sammen penger til dette (det er tross alt en del av dem som kommer til å tjene på et slikt prosjekt), kommunen burde sitte med armen viftende i været, rastløs i stolen med et brennende ønske om å bidra.

Men hvor starter vi? Hvem kan ta på seg ansvaret for å iverksette et slikt prosjekt? Kan noen tre frem og melde seg frivillig? Det må jo være en fantastisk følelse å stå på toppen av fjellet vårt å rope ut:

Dette har jeg gjort for byen min!

Noe slikt som dette vil være til glede for lokalbefolkningen, handelsstanden, turistforeninga og kommunen. Og ikke minst for de turistene som kommer og får en opplevelse de sent vil glemme.

Daniel

Sentrumsdebatt og byutvikling

Jeg leste i dag et innlegg i HA av Morten Isaksen, der han skriver at rådmannen foreslår at Kommunen kjøper Domusbygget og flytter kino og bibliotek dit. Sjøsiden kjøper da biblioteklokalet mot å få bygge ut senteret.

Mosjøen Sentrum 2016

Jeg må jo først si at jeg ikke vet hvordan dette henger sammen, men det sammenfaller med ting jeg har hørt tidligere, og hvis dette er tilfelle mener jeg personlig at det er en stor feiltakelse.

Jeg undres på hvordan samarbeidet mellom næringslivet og kommunen er i Vefsn, og hvis noen kan fortelle meg hvordan det står til med den kommunikasjonen så lytter jeg gjerne.

Saken er den at å flytte kulturtilbud som kino og bibliotek til sentrum er ikke produktivt for handelsstanden. I hvert fall ikke ifølge noen av artiklene jeg har lest angående sentrumsutvikling det siste året (og jeg har lest en del). Prosjekter fra andre steder i Norge, fra England og USA beskriver at det er butikker som trekker folk til sentrum, ikke kontorer og kultur. Jeg finner i farten ikke frem til det jeg skal referere nå, så dere får bare ta mitt ord for det, men hvis en gågate skal være levedyktig burde det være minimum 85 % butikker i gata. Kontorer og etater burde ikke være på gateplan i det hele tatt.

Kino i sentrum vil, som jeg ser det, ikke generere noe mer besøk til byen på dagtid. Ikke bibliotek heller.

Se gjennom dette som jeg har hentet fra nettsiden til Mosjøen Næringsforening 

http://www.mosjoennf.no/ipub/pages/sentrumsutvikling_i_mosjoen.php, de tre siste presentasjonene er mest interessante, og etter mitt syn er forslaget til rådmannen ikke forenelig med det som er lagt frem her.

Har rådmannen vært i kontakt med MNF og handelsstanden i forhold til sentrumsdebatten? Hvorfor vil han gå med på å utvide kjøpesenteret? Tror rådmannen at vi vil få et yrende sentrumsliv ved å få flere butikker utenfor sentrum?

Dessuten lurer jeg på om kommunen har økonomi til dette? Det skal kuttes i skole og helsevesen for å spare penger, og så skal de kjøpe et helt bygg i sentrum for å flytte ting de allerede har lokaler til? Jeg blir forvirret.

La gårdeierne og næringslivet i byen få drive butikk, det er deres jobb. Kommunen og Rådmannens jobb er å legge til rette for næringslivet, slik at de kan blomstre og tilføre kommunen skattekroner og skape arbeidsplasser.

Vær så snill og ikke bland mer politikk inn i sentrum, la de som har greie på butikk drive butikk. Se hva som har funket i andre byer og kommuner, og følg etter. Begynn med å få handelen og besøket i sentrum til å øke, så kan vi snakke om å flytte kulturtilbud etterpå.

Daniel

Markedsføring, nettsider og passivitet

Gratis markedsføring for bedrifter på Øya. Trodde ikke det skulle være vanskelig å få med folk på, men der tok jeg feil gitt!

For en tid siden fikk jeg en genial ide. Jeg hadde sett meg litt rundt på Øya og lagt merke til alle bedriftene som lå i området. Jeg tok meg tiden til å telle dem og havnet på pluss/minus femti bedrifter. Deretter stilte jeg spørsmålet ‘hvor mange bedrifter er det på Øya?’ til alle jeg traff. Svarene varierte veldig, men de som tok litt hardt i var oppe i ca 25 bedrifter.

Dette fikk meg til å tenke.

Når Mosjøens lokalbefolkning ikke vet hvilke bedrifter som eksisterer i sin egen by, er det noen andre som får vite om dem da?

Jeg bestemte meg for å lage en nettside dedikert til dette. Jeg kalte den Øya Næringspark (www.oyanp.no), og gikk i gang med å registrere bedriftene på kart, liste dem opp på nettsiden og sendte ut mail til alle bedriftene jeg hadde funnet frem til.

Jeg inviterte bedriftene til å sende meg bedriftsinformasjon, oversikt over tjenester de leverte og hvilken kompetanse de innehar, hvor mange ansatte de er og åpningstider og kontaktinformasjon. I mitt hode virket det som en smart ide å samle kontaktinformasjonen til alle bedriftene på en og samme side.

Bare 16 bedrifter av de 52 jeg hadde på lista svarte.

Jeg sendte også en forespørsel til kommunen om de kunne legge en link til siden på kommunens hjemmeside. Intet hørt fra dem.

Her kan jeg skyte inn at vi hos Tundra Sol har fått flere forespørsler og jobber via oyanp.no. Jeg kan nevne blant andre en jobb til Transocean (www.deepwater.com) og en forespørsel fra Indra (http://indra.no/index.php?page=company) og deres kontor i Rio De Janeiro om løsninger på solgardiner til flytårn.

En av mine ambisjoner med nettsiden er å få markedsført kompetansen vi har i Mosjøen, ut over kommunegrensene og på den måten generere flere oppdrag og jobber for bedriftene på Øya. Til det trenger jeg hjelp fra de aktuelle bedriftene, og ønsker da en liten form for egeninnsats.

Det jeg ønsker er å få tilsendt informasjon fra de bedriftene som er listet opp slik at jeg kan få oppdatert siden. Gjerne send med bilder jeg kan bruke. Jeg kan også legge ut informasjon om aktiviteter, tilbud, ledige stillinger og eventuelt annen informasjon som er verdt å dele.

Med en levende og oppdatert side håper jeg å kunne bidra til å vise Vefsn og omverdenen at det er liv og røre, kompetanse og produktivitet også utenfor sentrum. Mosjøen er så mye mer enn bare Alcoa. Det er mange bedrifter som gjør det bra, og som fortjener å bli vist frem.

Lik og del denne så den når frem til så mange som mulig.

Ha en fornøyelig dag

Daniel

Service og innsatsvilje

God service = Fornøyde kunder, Dårlig service = Misfornøyde kunder. Enklere regnestykke finnes ikke.

I bedriften der jeg jobber i dag har vi behov for en god del tjenester fra underleverandører, spesielt i løpet av de siste årene med ombygging, oppussing og reorganisering av produksjonslokalene. I tillegg har vi hatt noen spesielle prosjekter der vi har hatt behov for hjelp fra utenforstående.

Jeg ønsker, i de prosjektene vi har mulighet til det, å benytte lokale firma til disse jobbene, men det har bydd på mer enn ett problem for oss.

I de fleste tilfellene der vi har brukt lokale bedrifter har vi slitt med å få priser på jobbene, representanter for firmaer har ikke møtt opp til avtalt tid, tidsfrister blir ikke overholdt og viljen til å yte service har vært totalt fraværende. Dette har gjort at vi i stor grad har vært nødt til å gjort ting på egenhånd eller at vi har brukt tjenester og bedrifter utenfor kommunen.

Jeg sliter med å forstå hva som får noen av våre lokale bedrifter til å opptre så useriøst som jeg opplever dem å være. Er det ikke i bedriftene sine interesser å ha oppdrag og tjene penger? Hva er poenget med å gjøre en avtale, for så å ikke følge opp?

Det virker som serviceinstilling og innsatsvilje er en mangelvare hos flere bedrifter i Vefsn. Viljen til å gjøre en god jobb er fraværende. Dette er en u-kultur som må gjøres noe med, for hvem har vel lyst å handle med bedrifter som er vriene, uinterreserte og utilgjengelige?

Misforstå meg rett; det er mange dyktige bedrifter her også som gjør en fantastisk god jobb, som tar initiativ og som gjør det de kan for å skape vekst og gode kunderelasjoner, men i løpet av de to siste årene har jeg dessverre blitt utsatt for litt for mange av de useriøse aktørene til å være fornøyd med tilbudet vi har i Mosjøen.

Jeg tror Vefsn har behov for et inntog av unge gründere og bedriftsledere som er sultne på vekst og suksess, som setter fokus på kvalitet og service og kunden i fokus. Noen med ambisjoner; det er for mange her i byen som er komfortable med å kjøre på tomgang og er fornøyd med å holde seg flytende, og det er ikke det vi trenger.

For å ikke avslutte på en negativ tone vil jeg berømme de bedriftene og initiativtakerne som skaper liv, røre og glede i Mosjøen. Dere ser mulighetene og tar dem. Dere legger ned hardt arbeid for å gi oss gode og minneverdige opplevelser. Kudos til dere:)

Min tankegang er enkel: Fornøyde kunder kommer tilbake, misfornøyde kunder gjør ikke det.

Ha en fortreffelig dag:)

Daniel

Hva er en god leder?

I alle år har jeg hatt en tendens til å ta lederskap i grupper og på jobb. Det har på en måte falt meg naturlig å ta grep i situasjoner der det kreves, eller der det har vært behov for det. Jeg har vært mellomleder i flere bedrifter gjennom årene, sittet som leder i råd og utvalg og i tillegg fungert som lagfører, nestkommanderende og troppsjef i Heimevernet.

Nå har jeg vært daglig leder hos Tundra Sol As i rundt to år, gjort det jeg føler er naturlig i min posisjon og ser ut til å lykkes med det. Men spørsmålet som kontinuerlig ligger og gnager i bakhodet er: er jeg en god sjef? En god leder?

Påfølgende spørsmål kommer også; tar jeg godt vare på mine ansatte, deres utvikling i bedriften, deres trivsel? Delegerer jeg nok, delegerer jeg for mye, er jeg for streng eller er jeg for snill? Hvor mye kan jeg kreve av de ansatte? Hva skal man tolerere og hva skal man slå ned på? Hvordan kan jeg motivere?

Og mange, mange flere spørsmål.

Det hele koker ned til mine tanker om næringslivet:

• Kundene er de egentlige sjefene. Svikter kundene har man ikke noe å selge.
• De ansatte er bærebjelken i selskapet. Uten motiverte og flinke ansatte kan man ikke tilfredsstille kundene, og man risikerer at de handler hos en konkurrent.
• Lederen er der for å styre skuta i rett retning, motivere og engasjere de ansatte.

Jeg var nylig på Troppsjef II kurs på HV-Skolen på Dombås, der det ble påpekt en del gode råd for lederrollen. Mye har man hørt fra før, men det er alltid godt å få en oppfriskning innom emnet. Det er en del viktige punkter i forholdet mellom leder og ansatt jeg er opptatt av. Her er noen:

• Informasjon
• Å dele målsetninger, planer, visjoner o.l. vil få den ansatte til å se det store bildet. Dette mener jeg er essensielt for å motivere.
• Kommunikasjon
• Klare og tydelige meldinger
• Definerte ansvarsområder, hvem gjør hva og hvorfor.
• Deltakelse
• De ansatte skal være med å forme sin egen arbeidsdag
• Utarbeiding av rutiner og instrukser skjer i samarbeid med de ansatte
• Kompetanse
• Å benytte seg av de ansattes kompetanse og rådføre seg med dem i de tilfeller der en avgjørelse/endring vil påvirke deres arbeid i større eller mindre grad.

Det er så klart mye mer man kan si om dette emnet, men dette er noen av punktene jeg aktivt bruker. Forbedringspotensialet er derimot alltid tilstede, og man lærer noe nytt hele tiden. Hvis det er noen der ute som har lyst å dele noen 'nuggets of wisdom' med meg, enten sjefer som har erfaring innen lederskap, eller ansatte som har noen does & don'ts, vil jeg gjerne høre.

Ha en fortreffelig dag.

Daniel

Vinner av Tundra Sol's konkurranse

Gratulerer med gevinsten!!!

Dessverre ble jeg beordret inn på Troppsjefkurs på HVSKS Dombås i samme tidsrom som jeg egentlig skulle vært på Bygg Reis Deg messen i Lillestrøm. Til alt hell løste det seg, og jeg fikk et vel gjennomført kurs, og messen gikk sin gang med Stig-Einar ved roret og Jan Mehl som stand-in for meg.

Jeg fikk derimot ikke gleden av å gratulere vinneren av konkurransen vår på messa, så jeg tar en liten gratulasjon her.

Stig Einar Edvardsen, Tundra Sol (t.v.), Fredrik Klausen, Vinner(t.h.)

Fredrik Klausen fra Jevnaker ble den heldige vinner av konkurransen, og vant solskjerming for 50 000,-

Tundra Sol produserer produktene, Somfy Nordic stiller med motorer og automatikk, mens Lady leverer og monterer produktene. Fredriks nye screenprodukter vil passe godt inn på huset han bygger, 'Nexus' fra Nordbohus. 

Gratulerer med gevinsten og nytt hus!

Glenn Magnussen, Lady(t.v.) med vinner Fredrik Klausen(t.h.)

Ukjent tittel?

Har nå lagt ut et litt over hundre sider langt utdrag av boken her.

Les og kommenter, så skal jeg flytte historien videre til Stonehaven og se på hvilke farer som lurer utenfor byens murer, og hvilke intriger som truer innenfra...

Daniel

Sengelektyre

Litteratur om litteratur

Kom hjem fra kurs og fant en fin bunke med bøker som var kommet i posten, så nå blir det studier om skriving ved siden av skrivingen.

Det som er umiddelbart interessant er at det er en del av utforming av karakterer og oppbygging av strukturen i historien som allerede sitter bare på grunn av at man har lest en del bøker opp gjennom årene.

Vel, vel. Da er det bare å få på seg skrivehatten og fortsette på historien:)


Daniel

In the army now...

Endelig tilbake i drift etter et par uker i kongens klær

Har besøkt HVSKS Dombås og fått litt påfyll på ledelsesbiten gjennom Troppsjef II kurset.

Mot forventningene var det et morsomt og innholdsrikt, om noe intensivt, kurs. Mye av motivasjonen under kurset kom på grunn av engasjerte kursdeltakere og oppfinnsomme og relativt morsomme veiledere. Det er lenge siden jeg har ledd så mye som jeg har gjort nå under kurset.

Stor takk til veileder Ketil Spjøtvoll og de flotte medlemmene i gruppe 1.

Nå: Tilbake til hverdagen.

My warface

Nyter sola på Dombås

Leksjon i isolering

Solskinnsdag

Ordremøte

 

Hvor er midtlivskrisen?

Kvinners overgangsalder med menstruasjonsstopp og hetetokter er velkjent for de fleste. Mindre kjent er det at også menn har sin overgangsalder hvor blant annet en gradvis reduksjon i det mannlige hormonet testosteron medfører at kroppen forandrer seg. Bilringer, dobbelthake, skallethet og til dels sviktende ereksjon er noen av kjennetegnene.

http://www.sinnetshelse.no/artikler/overgangsalder.htm

Jeg slo en spøk om min manglende tredveårskrise i dag, og det fikk meg til å tenke; hva er egentlig midtlivskrisen, eller overgangsalderen, for menn?

Et kjapt googlesøk ledet meg til sinnetshelse.no og en artikkel om emnet. Mens jeg leste nedover siden måtte jeg dra på smilebåndet, for generaliseringene florerer.


- Alle menn som har mål og motivasjon, vil ha en eller annen form for reaksjon i denne overgangsperioden. Det er bare Andy Capp-typene som glir igjennom uten å reagere overhodet - de som er likeglade og mangler ambisjoner og mål i livet, sier andrologen.


Dette vil si at jeg kommer på et eller annet punkt, visstnok mellom alderen 35 - 70 å få en reaksjon i denne perioden. Greit å vite, da kan jeg forberede meg litt. Jeg leser videre.


Purvis trekker frem en rekke kroppslige forandringer som gjerne starter i 40-årene.

- Mange merker at de begynner å miste hår. Begynnende skallethet er typiske kjennetegn for menn i overgangsperioden. Men når vi begynner å miste håret, mister vi også ett av våre viktigste manndomstegn. Håret er et signal om ungdom og virilitet.

Samtidig med at håret på hodet minker, gror det gjerne fram stive hår i nese, ører og andre steder på kroppen.


Det er først nå jeg innser at jeg er faktisk i 40-årene, og har vært det siden jeg var midt i 20-årene. Jeg begynte tidlig å miste hår, mitt manndomstegn, min stolthet.

Forbannet være shamporeklamene!

Kan ikke produsentene av Head & Shoulders skjønne at det finnes mange som meg, som gråter seg i søvn hver kveld på grunn av reklamene som viser menn med kraftige hårmanker som flotter seg i dusjen og på gata. Jeg er faktisk litt hårsår på det punktet.

En annen ting som gjør at jeg er sikker på at jeg har vært 40 lenge er det siste avsnittet over. Jeg har i flere år hatt kraftigere hårvekst på skuldre og sporadisk rundt på ryggen, enn på hodet. Det er jo et tydelig tegn på kroppslig forfall.

Det utenkelige har skjedd: Mens jeg har ventet på midtlivskrisen, så kom den og gikk, uten at jeg la merke til den.

- Menns skrøpelige selvfølelse og det faktum at kjønnslivet, selvrespekten og opplevelsen av suksess er så intimt forbundet med hverandre, gjør at mannens "midtlivskrise" kanskje er mye mer utbredt enn vi har vært klar over, tror Purvis.

Han peker på at menn hele tiden er opptatt av å sammenligne seg med andre menn og få bekreftet sin plass i det maskuline hierarkiet.

- Menn er i en stadig konkurranse med hverandre for å få bekreftet sin maskulinitet.


Her blir jeg bare et spørsmålstegn. Enten har jeg sovet i timen, eller så er jeg ikke mann. Jeg trodde at skrøpelig selvfølelse, sammenligning og konkurranse med samme kjønn var kvinnenes domene! Eller?
Hvis det er slik at store deler av menn i verden sammenligner seg med andre menn og konkurrerer for å bekrefte sin maskulinitet er det ikke merkelig at de havner i en krise, er det vel?

Etter å ha lest gjennom denne flotte artikkelen lener jeg meg tilbake i stolen, med en god følelse i den voksende magen og et smil om munnen.
Jeg føler at, selv om jeg har mistet mer og mer hår på hodet siden jeg var 20 og det vokser frem på andre plasser på kroppen, så er min maskulinitet godt ivaretatt.

Jeg er far til fem vidunderlige barn, er lykkelig gift (så vidt som jeg vet), har en god jobb som jeg mestrer fint. Jeg har i en alder av straks 33 utrettet mye bra både på hjemmefronten og i arbeidslivet, og føler faktisk at det ligger enda mer flotte ting og opplevelser i fremtiden. Mine ambisjoner kommer ikke til å gi meg en krise, det er jo dem som driver meg frem!

Så, da sier jeg meg ferdig med midtlivskrisen og tar sikte på å motbevise alt denne artikkelen i løpet av de neste årene.

Dessuten blir jeg jo bare kjekkere ettersom jeg blir eldre:)


Veldig potent og viril hilsen

Daniel

Bygg Reis Deg 2013

Da var man i stressmodus igjen.

Om drøyt en måned er det klart for Bygg Reis Deg messen Hos Norges Varemesse på Lillestrøm. Vi hos Tundra Sol skal stille der igjen i år.

http://www.byggreisdeg.no/

Vår stand på Bygg Reis Deg 2011

BRD-Messen går av stabelen i Lillestrøm hvert andre år, og vi hadde satnd der første gang i 2011. Den gangen stilte vi ut produktene som var lanseringsklare i 2012. Denne gangen fortsetter vi profileringen av merkenavnet Tundra for å holde oss synlig i markedet.

www.tundra.no

Som sist designer vi og bygger vår egen stand, og som sist er vi sent ute og må sprinte i oppløpet.

Men det bli bra, det kan jeg love.

For de som er interessert finner messen sted 16. til 20. Oktober, og vi kommer til å kjøre konkurranse med stor premie til den som vinner.


Ha en fortreffelig dag!

Daniel

Mosjøen sparker av seg tøflene!

Nå snakker vi!

Politikere positive til høyhus, endelig bestemmelse om utbygging på torget og høytflyvende planer om utsiktspunkt og gondol.Tre ting på en gang, nesten som et kinderegg!

Dette prosjektet syns jeg er spenstig og gøy. Og jeg har forstått det etter å ha bodd noen år i Mosjøen; man må ha baller for å tre ut av tre-etasjer-er-mer-enn-nok mentaliteten som man ofte blir møtt med.

Håper dette ikke blir det siste vi ser av slike prosjekt, men at dette blir starten på en holdningsendring i forhold til byggverk og bystruktur.

Ser fram til fortsettelsen, og gleder meg til å se kranen ruve høyt over byen mens byggingen foregår.

Les mer i Helgeland Arbeiderblad

Så ble det endelig tatt en beslutning i forhold til torgutbygging. Les her!

Det var på tide, og jeg mener det er rett avgjørelse. Jeg vet det er mange som er uenige med meg i denne saken, men tiden vil vise...
Som jeg ser det er det lite i sentrum som trekker folk, med et nytt bygg vil vi faktisk få en reell gågate, der vi i dag har et gå-kvartal. Bare det vil jo bli en forbedring. Det er heller ikke nok butikker i kvartalet til å være interessant for kundene å ta turen dit. Jeg leste i en artikkel (som jeg dessverre ikke finner tilbake til) at for at en handelsgate skal være attraktiv, må det være minst 80 % butikker i der. Hvis det er flere kontorer og andre bedrifter enn butikker finner folk det lite tiltalende.

Når man så går gjennom vår gate, gjennom det første kvartalet fra sjøsiden, må man helt opp til torget før man treffer på en butikk på høyresiden av gaten. På andre siden av gaten er det bedre, men Sparebank 1 tar opp nesten halvparten av vindusplassen i gata.

Får man da overbevist butikkene i sentrum, som ikke ligger i gågata (Mx Sport, Lampehuset, Dyrebutikken, Eurosko, og noen flere) til å flytte ned til nybygget, eller får inn nye aktører, så får man samlet flere butikker i samme gate og tilbudet i sentrum blir noe helt annet enn det er i dag.

Spennende!

Så var det de spennende planene med utsiktspunkt fra Øyfjellet og alt man kan finne på rundt den ideen. Jeg håper at de rette personene får tatt tak i ideen, og realiserer den.

Følg idespinningen her

Finner man bare pengene er mye gjort. Sett i sammenheng med de to tiltakene beskrevet over ville dette være prikken over i'en, rosinen i pølsa(hva enn det betyr), smøret i grøten, kronen på verket, og jeg kommer ikke på flere uttrykk.

Jeg er klar for forandring og fremgang, og håper at resten av Mosjøen ser det jeg ser; Vekst i Vefsn.

Ivrig Daniel

Vi nærmer oss verdens ende

Halloisen!

Nå er vi kommet til høsten og med den kommer filmer og TV-serier på løpende bånd.

Det er i utgangspunktet kun en film jeg virkelig ser frem til å se, og den holdt på å IKKE komme på Norske kinoer. Men det endret seg.

http://p3.no/filmpolitiet/2013/08/dropper-the-worlds-end-pa-norske-kinoar/

Filmen det er snakk om er World's End, tredje filmen i Edgar Wright's Cornetto-trilogi.

Nick Frost, Simon Pegg og Edgar Wright har samarbeid ved flere anledninger, og jeg er en stor fan av deres filmer.

Denne gangen takler de Sci-Fi sjangeren.
Hovedpersonene i denne filmen reiser tilbake til hjembyen sin for å fullføre den legendariske  pub-til-pub runden som avsluttes ved World's End. Underveis treffer de på uventede problemer. Har ikke tenkt å gå i detaljer her, men sjekk ut World's End traileren på IMDB.

Martin Freeman spiller også i denne pub-til-pub filmen, og hans rolle som Watson i den Britiske Sherlock-serien, samt Bilbo Baggings fra The Hobbit gjør at jeg gleder meg enda mer.

Hvis du ikke har sett de foregående filmene i trilogien er det å anbefale.

Shaun of the Dead er en fantastisk vri på Zombie-sjangeren.

Dette er den første filmen i trilogien, og ble sluppet i 2004.

Frost og Pegg spiller her (igjen) et par tapere. Peggs karakter bestemmer seg for, midt under en Zombie-Apokalypse, å vinne tilbake eksen sin.

En pub spiller en sentral rolle i denne filmen også...

Hot Fuzz er film nummer to i trilogien og kom i 2007.

Handlingen utspiller seg i en trøtt liten landsby der London-politimannen Nicholas Angel (Pegg) blir overført, og satt som partner til en udugelig politimann(Frost). Nicholas Mistenker at landsbybeboerne har skumle hensikter, og historien tar av derfra.
Tror faktisk det er en pub i denne også.

Men det er jo flere filmer som kommer som jeg kommer til å se: Elysium, Riddick, Insidious: Chapter 2, Machete Kills, The Counselor, Carrie, Ender's Game, Thor: The Dark World, Hunger Games: Catching Fire, Out of the Furnace, Inside Llewyn Davis, The Desolation of Smaug, American Hustle og Anchorman: The Legend Continues. Det er litt å fylle tiden frem mot jul med.

Så kommer vi til TV-Serier.


Den største gleden er for min del tredje sesong av Sherlock.

Benedict Cumberbatch som Sherlock og Martin Freeman som Watson gjør fantastiske ting i denne serien.

At serieskaperen heter Mark Gatiss og Steven Moffat, samme personer som står bak Dr. Who, gjør det ikke noe verre.

For deg som ikke har begynt å se serien: GJØR DET. Første sesong ligger ute på Netflix.

Ellers starter Agents of S.H.I.E.L.D i slutten av september.

To grunner til å se fram til den. Joss Whedon & Marvel.

For de som ikke kjenner til Joss Whedon, så er han mannen bak filmen Buffy the Vampire Slayer fra 1992 som førte til serien med samme navn. Han er også mannen bak kultserien Firefly og Dollhouse, to serier som dessverre ble kansellert etter henholdsvis nesten en sesong, og to sesonger. Begge seriene er i mine øyne geniale.

Ser for tiden Firefly enda en gang, og den blir bedre for hver gang jeg ser den.

Han står også bak fjordårets suksess The Avengers.

Sjekk også ut Dr. Horrible's Sing Along Blog med Neil Patrick Harris i hovedrollen. Ligger på Netflix, det samme med Firefly og Dollhouse.

Det som er gøy med Whedon's serier er karakteroppbyggingen, kjemien mellom karakterene og humoren. Anbefales på det sterkeste.

Skulle jeg sagt alt jeg ville om hver enkelt film eller serie hadde det blitt et helt innlegg per stykk.

Ha en fin kveld.

Daniel

God ide...Eller ikke?

Hei igjen!

Når jeg får en ide inn i hodet mitt har den en tendens til å være der og gnage helt til jeg på en eller annen måte får realisert potensialet i ideen.

Det er dessverre sånn at ikke alle ideer er gode!

Da Tundra Sol i 2011 fikk inn Scandic Markiser som kunde, fant jeg på nettsiden deres denne flotte sangen:

Er det ikke flott?

Derfor kom jeg med tanken: Vi burde jo ha en Tundra sang!

Deretter gikk jeg i tenkeboksen. Jeg var innom AC/DC: Tundra Struck, Iron Maiden: Run to the Screens, Eurythmics: Sweet Screens (are made of me) og mange andre varianter av denne typen. Lo mye for meg selv mens jeg holdt på. Det er et slit å være så morsom.

Jeg landet på en låt av Rihanna og Calvin Harris, We Found Love. Jeg skrev om teksten og lagde en egen versjon av den, og den haar blitt lagt i glemmeboken sammen med mye annet merkelig.

Jeg prøvde å ringe Rihanna for å høre om det var greit at jeg brukte melodien, men hun tok ikke telefonen, så.... Håper hun ikke saksøker...

Anyway. Her er Awesome Place(We found Screens)

Jada. Tilbake til vannkoppene.

Daniel

Jeg kan, fordi jeg vil

Jeg kan skrive!

Etter å ha satt meg ned (så og si) hver dag foran laptopen og trykt ut minimum 800 - 1200 ord, har jeg fått bekreftet det jeg hadde mistanke om.

Jeg kan fortsatt skrive.

Siden det var såpass mange år siden sist var jeg litt redd for at jeg skulle slite med å få til dette. Det skal sies at det gikk litt tregt til å begynne med, men nå har det virkelig løsnet.

Til nå har jeg rundet 10 000 ord, og er ennå ikke ferdig med andre kapittel. Siden jeg har planer om å komme opp i rundt 40 kapittel kommer det til å utgjøre ca 200 000 ord, eller ca 800 sider. Og gjett om det er skremmende. Det lengste jeg har skrevet før tror jeg var rundt 40 sider, og det var i 1998!

Det er visstnok mange metoder for å skriver bøker, der den mest brukte (ifølge internett) er å koke plottet i historien ned til en eneste setning, for så å fylle dette ut til en side, som man igjen deler opp i antall kapittel og hva som skal skje i hvert av kapitlene. Deretter tar man kapitlene hver for seg og fyller dem ut og vips så har man en roman.

Sånn kan ikke jeg jobbe. Jeg kjenner jo ikke karakterene i historien min ennå!!!

Jeg har på mange måter startet på begynnelsen med en vag indikasjon på hvor jeg har lyst å gå. Karakterene er fortsatt litt ukjente, men jeg føler på meg at Ruelin, for eksempel, ikke er helt den jeg trodde han var til å begynne med. Derfor blir de neste scenene om ham spennende å skrive for jeg vet ikke helt hvordan han kommer til å reagere på det som skjer, og hvilke valg han tar.

Jeg kommer muligens til å legge ut mer fra fortellingen etterhvert, men jeg vet ikke helt ennå, så følg med!

I går så jeg meg nødt til å tegne et kart for å få et bedre overblikk over hva som var hvor og hvilke avstander det var snakk om mellom det ene og det andre.

Siden jeg er like flink å tegne som jeg er å vanne blomster skulle jeg gjerne ha hatt et eller annet verktøy for å generere et kart.

Hvis noen vet om et program der jeg kan lage et fiktivt kart, plotte inn byer og veier osv, så ville jeg vært veldig takknemlig hvis jeg kunne fått et lite heads up.

Hva fikk sparket i gang skrivelysten?

Tolkiens The Hobbit var boka som introduserte meg for fantasy sjangeren. Det var også den første boken jeg leste på engelsk.

Frem til da hadde jeg gått fra Hardy Guttene til Tom Clancy og hans fantastiske bøker om Jack Ryan. Jeg leste Stephen King, Dean Koontz og andre innen horror- og thrillersjangeren.

Men The Hobbit var et vendepunkt. Etter den leste jeg så klart Lord of the Rings og Silmarillion. Jeg prøvde meg på en del andre forfattere og endte opp med Jordans Wheel of Time, Feists Riftwar/Serpentwar-sagaer og Goodkinds Sword of Truth serie.

Wheel of Time er en fantastisk serie, om enn litt dradd ut på noen punkter. Sandersons avslutning av serien etter Robert Jordans død var en fullgod avslutning på en serie jeg har fulgt i 17 år.

Raymond Feists serier var av et annet kaliber men likefullt en nytelse så lenge det varte. God historie. Gode karakterer. Greit avsluttet.

Så var det Goodkind.

Og her rister jeg trist på hodet.

Sword of Truth er en såkalt Adult-Fantasy-Serie. Serien starter bra og har et stort potensiale, men faller fort gjennom litt ut i serien da den begynner å minne om Hardy Guttene og hovedpersonene bytter på å bli kidnappet, få hukommelsestap og spille rugby i de sju siste bøkene i serien.

Så kom A song of Ice and Fire, George R R Martins serie. Den appellerte til meg på grunn av sin usminkede realisme, ja jeg bruker ordet realisme om en fantasyserie. Finnes det egentlig hovedpersoner i en historie? Ja og nei, sier Martin. 

Dette var den første serien jeg leste der det ikke fantes noen gode eller onde karakterer. Alle er i gråsonen hele tiden. I stedet for å være typer er karakterene kompliserte og innfløkte. Til og med hovedpersoner kan dø, og det gjør de. Hele tiden.

Etter jeg hadde lest ut de fem bøkene Martin har skrevet til nå bestemte jeg meg for å prøve første bok i The Malazan Book of the Fallen av Steven Erikson. Den første boka i serien, Gardens of the Moon hadde nettopp blitt sluppet i en 10 års jubileumsutgave.

Jeg ble ikke hektet umiddelbart. Boka var tung å komme inn i. Det var som å falle inn i en verden, midt i en historie. Jeg ble stående og se meg rundt, prøvde å finne mening i historien, prøvde å finne motivasjonen til karakterene, og det var ikke enkelt.

Det hele endret seg omtrent midt i boka. 

Man faller for karakterene etterhvert som man blir kjent med dem. Soldatene er ikke bare statister i serien. De er den del av historien. Man føler med dem i hvert slag, for hver kamerat som faller i kamp. Det er utrolig hvordan Erikson får deg til å føle.

Men jeg var ikke solgt før jeg leste Deadhouse Gates, bok to i serien. Steven Erikson er en ond mann. Der Martin sjokkerer ved å ta livet av en karakter man tror har en stor rolle å spille i historien, tar Erikson det et steg lenger.

Han skriver karakterer man blir glad i, for deretter å rive hjertet ut av deg når han brutalt skriver dem ut av serien. På slutten av Deadhouse Gates gråt jeg. Virkelig.

Coltaines Chain of Dogs....

Duiker...

Toc the Younger...

Trull Sengar...

Beak, åh Beak!!!

Eriksons bøker har mange skjebner. Mange av dem tragiske, men historiene er fantastiske, karakterene virkelige og følelsene ekte.

Steven Erikson inspirerte meg til å plukke opp pennen. Ikke det at jeg noen gang skal sammenligne meg med ham, men etter alle år med lesing og et vagt ønske om å skrive, så var det Malazan Book of the Fallen som til slutt sparket i gang maskineriet.

Skal du lese noe utover høsten, prøv Erikson.

Nå skal jeg vaske klær.

Ha en fortsatt fin dag!

Daniel