Kjønnsdebatt og likestilling

Kom over denne artikkelen i går: http://e24.no/jobb/likestilling/maeland-situasjonen-i-dag-er-altfor-daarlig/23491822

Jeg pleier ikke å uttale meg offentlig om slike saker, men mine erfaringer i forhold til kvotering er negative, og jeg har sett meg lei på den evige masingen om å presse kvinner inn i styre og stell. Kvinner er mennesker med fri vilje, og har styrker og svakheter på lik linje med menn, noen passer til å være ledere, andre gjør det ikke. Alle, uansett kjønn, som ønsker å komme seg opp og fram i næringslivet må gå samme vei, utdanning, erfaring og kompetanse. Ønsker man det, og jobber for det, så når man målet.

Her uttaler Mæland seg blant annet om kjønnskvotering i styrer og lovverket som kom i 2003:

– Det ga en kraftig endring raskt. Så er det et tankekors at land uten disse reglene, eller med dårligere velferdsordninger enn oss har en mye høyere kvinneandel på ledernivå. De har kanskje et annet arbeidsmarked enn oss, men vi skal gå i dybden på dette og finne ut hvorfor næringslivet skiller seg så radikalt ut, sammenlignet med andre land og bransjer, sier Mæland.
Det finnes nemlig ikke en eneste kvinnelig konsernsjef i Norges ti største selskaper, og hele syv av ti ledere på topp- og mellomledernivå er menn.

At hele syv av ti ledere på topp- og mellomledernivå er menn har en naturlig årsak, siden over 60 % av de som jobber i privat sektor nettopp er menn, og det ville være merkelig om ikke det ble gjenspeilt i ledelsen også.

Å bare ta de ti største selskapene er også misvisende. Her er et utdrag fra en udersøkelse som AFF gjorde i 2014:

Tall fra AFFs Lederundersøkelse viser at det er 22 prosent kvinner på øverste ledernivå i privat sektor, mens vi er langt unna kjønnsbalansen i de store selskapene.

Tallene er fra en undersøkelse av de 100 største selskapene i Norge, og når vi favner litt breder om ser vi at fordelingen er kanskje ikke optimal, men den gjenspeiler bedre fordelingen av antall men vs kvinner i privat næringsliv.

Videre i undersøkelsen:

Vi ser også at situasjonen er annerledes for kvinner i aldersgruppen 31–40 med barn. Det er en gruppe som må følges opp i virksomhetene for ikke å miste fart i karrieren. Karriereplanlegging og tilrettelegging rundt barnefødsel er fremdeles viktig.

Å få barn er en større omveltning for mor (i de fleste tilfellene), enn det er for far, og det er ikke til å stikke under en stol at prioriteringer i livet blir veldig ofte endret så snart det kommer et nytt medlem i familien.

Mæland sier videre:

– Det er sløseri å bare velge ledere fra halvparten av befolkningen. Man må ikke stille strengere krav til kvinner enn menn, og vi må se målrettet dag til dag-innsats. Den debatten vi har sett de siste månedene er veldig viktig for å komme oss videre, sier Mæland.

Ok? Så når menn utgjør 63,5 % av arbeidskraften i det private næringslivet, og det da er naturlig at det vil gjenspeile seg i ledelsen, da setter vi strengere krav til kvinner?

Hvert år ansetter jeg sesongarbeidere i vår bedrift, og i søknadsbunken er det aldri så mye som 30 % kvinnelige søkere, det er heller under det. Nå er det ikke snakk om lederjobb her, men prinsippet er det samme. Rent statistisk sett, hvis jeg skal ansette en person, er det størst sjanse for at det blir en mann (før man har sett på kompetansen).

Etter at de aktuelle kandidatene har blitt sortert ut, og blir innkalt til intervju, er sjansen enda mindre for kvinnene som har søkt, som i år da de potensielle ansatte ble redusert til fem stykker, der en av dem var kvinne.

Likevel endte vi opp med å ansette denne kvinnen. På grunn av kompetanse, ikke på grunn av kjønn.

Jeg velger å tro at de fleste arbeidsgivere i dette landet ser på hva den gitte kandidaten kan bidra med i selskapet, av kompetanse og arbeidsklima (ikke minst), ikke på om vedkommende sitter eller står når de de tisser.

Med min begrensede viten om hva likestilling betyr for Mæland kan jeg ikke uttale meg om hva det er hun sikter etter, men for meg er likestilling at individet står fritt til å velge fritt i utdanning og yrke, og bruke sin kompetanse og sine evner til å gå den veien de selv vil.

Slik er det her til lands.

                                   

Litt informasjon om ståa i Norge
· Andelen kvinner som tar høyere utdanning øker mer enn andelen menn
Står ingenting om hvilken høyere utdanning.

· Kvinner i full stilling tjener mindre enn menn i full stilling – uten at det tas hensyn til yrkesvalg eller ansiennitet
· Kvinner i deltidsjobb tjener bedre enn menn i deltidsjobb – uten at det tas hensyn til yrkesvalg eller ansiennitet

34,7% (428’) av yrkesaktive kvinner jobber deltid. Siden over 70 % av de yrkesaktive kvinnene jobber innenfor det offentlige (870’) vil det si at halvparten av de offentlig ansatte kvinnene har deltidsjobb (små prosentstillinger).

13% (190’) av yrkesaktive menn jobber deltid, men bare 29,5% (410’) jobber innen det offentlige, noe som viser at halvparten av menn i det offentlige også har små stillinger.

· Sykefravær blant kvinner er nesten det dobbelte av menns sykefravær (egenmeldinger og sykemeldinger)

Siden det ikke er oppgitt årsaker til sykdom/sykemeldinger er det vanskelig å vite hva årsaken er til denne forskjellen, men yrkesvalg som helsevesen kan være en grunn. Plager i forhold til graviditet kan være en annen.

· Flere menn enn kvinner jobber innenfor ordinær arbeidstid (0600 – 1800)
· Flere kvinner enn menn jobber utenfor ordinær arbeidstid (0600 – 1800)

Dette har nok sammenheng med kvinnetettheten i blant annet helsevesen, der det jobbes en del kvelder, netter og helger.

· Det er flere yrkesaktive menn enn det er kvinner (1 393’ mot 1 235’)
· Det er flere menn i landet enn det er kvinner

Kilde:SSB


Mine synspunkter om dette er basert på egne erfaringer, og jeg syns at kvotering er en praksis som hindrer reell likestilling.

Hva er likestilling for dere, og hva er deres tanker om kvotering? Kjør debatt:)

La oss skape et MONster

Ha! Ler meg skakk av ordspillet:)

Jeg leser i Helgeland Arbeiderblad at Knut Petter Torgersen trer av som Direktør for MON for å gå tilbake som fulltidspolitiker. Jeg håper vi får en leder i MON fra nyåret som er handlekraftig og initiativrik, en magnet for lokale og nasjonale gründere og investorer.

Vi har i Vefsn behov for en endring i næringspolitikken vår. Vi trenger en mer aggressiv og aktiv aktør som kan strekke ut en hånd til potensielle etablerere og vise hva vi har å tilby av arealer og kompetanse. For å trekke til oss investorer og gründere må vi vise en vi-ordner-det-holdning, i stedet for en det-går-kanskje-ikke-holdning som det kan virke som vi har i Vefsn. Jeg har dessverre hørt flere hårreisende historier de siste årene om kjeder som har hatt lyst å etablere seg i Mosjøen, som rett og slett møter en vegg av byråkrati, usikkerhet og i noen tilfeller total likegyldighet når de tar kontakt.

Jeg ønsker ikke å komme med konkrete tilfeller, siden jeg bare har fått muntlig overlevert frustrasjon fra dem jeg har snakket med, og noen historier fra tredjeparter, men jeg har selv vært i kontakt med MON angående søknader og støtte for et års tid siden, der det ble lovt at de skulle se på søknaden og forretningsplanen. Jeg fikk aldri noen tilbakemelding fra dem på noe som helst. Det var for meg en skuffende opplevelse.

En av tingene som jeg mener MON burde se på, er å få laget en database med lokale investorer, huseiere, gründere, tomteeiere, kompetanseområder og andre ressurser som kan nyttes i en etableringsfase. Skape et nettverk som er lett for utenforstående å komme inn i med minst mulig byråkrati, koble sammen penger og kompetanse med innsatsvilje og idealisme. Det burde være enkelt for firma og privatpersoner med investeringsvilje å få innpass i Vefsn, vi ønsker vekst og etableringer her, gjør vi ikke?

Det finnes dem som er glade i å peke fingre mot Rana og si at de ‘grabber til seg alt’ der borte. Ja det gjør de! Men det er en grunn til det. I Rana er de flinke til å legge til rette for etablering. Vefsn burde lære av dem, kanskje ta seg en studietur dit for å se hvordan de legger opp løpet.

Å etablere et nettverk er viktigere enn man tror

De fleste bedriftene har gjerne et nettverk av leverandører, samarbeidspartnere og kunder som de kan referere og henvise til. Jeg har ett tilfelle der en person besøkte meg på kontoret fordi han hadde en forretningside han ville sette ut i live, og hadde hørt at jeg hadde sett på mulighetene for samme sak. Da kunne jeg henvise ham til leverandører av maskiner og utstyr, potensielle samarbeidspartnere og mulige investorer. Hjulet er allerede oppfunnet, veien er lagt, og det er kortere vei til målet. Jeg er alltid glad for å kunne peke noen i riktig retning hvis jeg får muligheten.

Man burde også trekke erfaringer fra de bedriftene som gjør det bra, og overføre tiltak til andre bedrifter i kommunen som kanskje sliter med å holde hodet over vannet. Samarbeid, samarbeid, samarbeid. Som jeg har nevnt tidligere sitter vi på mye kompetanse i Vefsn. Vi har mange dyktige mennesker innen mange områder, men vi må kutte ned på byråkrati og motvilje hvis vi skal komme noen vei.

Skal jeg nevne noen faktorer jeg mener må på plass næringspolitisk så må det være:

• Aktivt søke foretak som vil etablere seg i Vefsn
• Tilrettelegge kort vei fra ønske til utførelse
• Store baller
• Etablere bedriftsnettverk Vefsn
•       Evne til nytenking

Jeg ønsker meg et stort MONster, et altoppslukende MONster som tiltrekker seg bedrifter og investorer i mengder.

Men, hva vet vel jeg? I hodet mitt er jeg fortsatt bare en bartender.

Daniel

Det lille ekstra.

I Mosjøen og Vefsn har vi en variert og flott natur. Vi har den historiske Sjøgata, med lokal mat og kunst og kultur så det holder. Men hva er det egentlig vi tilbyr turister og gjennomreisende? Har vi egentlig noen turistmagneter utenom Sjøgata? Har vi det lille ekstra som skal til?

Et raskt søk på ‘Helgeland’ på visitnorway.com viser dette: http://www.visitnorway.com/no/Reisemal/Nord-Norge/Helgeland/Aktiviteter-pa-Helgeland/

Ikke mye som nevner Mosjøen der, annet en linken nede til høyre (vefsn) trykk på den og man kommer hit: http://www.visitnorway.com/no/vn/listings/?aid=6744&method=GetDataRelatedAreas&topic=1347539&ct=C

Her må man bla seg helt ned til siste sak for å finne Mosjøen, og der er Sjøgata nevnt igjen.

Ah! Kom igjen!

Mostjønna

Vi har av turområder utallige fjell, stier, innsjøer og alle mulige former for natur vi kan markedsføre. Marsjøra, Mostjønna og Øyfjellet. På vinteren har vi Slalåmbakke, hoppbakke, oppoverbakke, lysløyper, og forhåpentligvis skuterløyper om ikke så alt for lenge. 

Sjøgata og kulturlivet er kjempebra, men vi har så mye mer å spille på.

Marsjøra - Et fantastisk turområde

Personlig håper jeg at Stig-Ove Sivertsens ide om utkikkspunkt på Øyfjellet vil bli en realitet. Jeg håper inderlig at Vefsns befolkning, og da spesielt handelsstanden, vil se verdien av å trekke enda flere turister hit. Mosjøen burde være et sted der de ferierende allerede før de reiser hjemmefra, har bestemt at de skal stoppe. Det er et mål å strekke seg etter.

Utsikt som dette er det marked for

Utsiktspunkt som trekker turister

Mosjøen skal ikke være en by der folk stopper på Esso for å tanke opp bilen. Det skal være en by turistene ønsker å stoppe i for å oppleve mangfoldet!

Men, da er jo spørsmålet: hva kan vi gjøre for å få til dette?

Informasjon og kommunikasjon er en del av løsningen. Etter at jeg flyttet til Mosjøen tok det meg nesten ti år før jeg var en tur opp til Mostjønna. Hvorfor? Jeg visste ikke om at den var der!

Når det kommer en bil kjørende fra nord eller sør inn mot Mosjøen, burde det stå et skilt et eller annet sted på veien som sier: Mosjøen: Her skjer det noe, stopper du ikke kommer du til å angre for resten av ditt liv!!!!. Eller noe i den retning. Drop in turisme, rett og slett.

.

Et utkikkspunkt på Øyfjellet vil være en slik attraksjon. Vi lever i en tid der de aller fleste har fått fylt opp sine basisbehov, og har mye tid til overs for selvrealisering, noe som innebærer at der er et stort behov i samfunnet i dag for å se på kunst, bestige fjelltopper og fylle livene sine med opplevelser. Det vil også være en katalysator for å få folk ut av huset og bort fra TV-Skjermen.

En kommentar i denne tråden på Facebook https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537496686299453&set=gm.10151825002366488&type=1&theater, informerer om at et lignende prosjekt somewhere, kostet 300 000 euro å realisere. Altså 2 400 000,- NOK. 2,4 millioner er ikke en stor kostnad i den store sammenhengen. Det er ikke mer enn at medlemmene i Facebook gruppa Mosjøen; Byen midt i Norge donerer 600,- hver. Næringslivet burde ikke ha problemer med å skrape sammen penger til dette (det er tross alt en del av dem som kommer til å tjene på et slikt prosjekt), kommunen burde sitte med armen viftende i været, rastløs i stolen med et brennende ønske om å bidra.

Men hvor starter vi? Hvem kan ta på seg ansvaret for å iverksette et slikt prosjekt? Kan noen tre frem og melde seg frivillig? Det må jo være en fantastisk følelse å stå på toppen av fjellet vårt å rope ut:

Dette har jeg gjort for byen min!

Noe slikt som dette vil være til glede for lokalbefolkningen, handelsstanden, turistforeninga og kommunen. Og ikke minst for de turistene som kommer og får en opplevelse de sent vil glemme.

Daniel

Markedsføring, nettsider og passivitet

Gratis markedsføring for bedrifter på Øya. Trodde ikke det skulle være vanskelig å få med folk på, men der tok jeg feil gitt!

For en tid siden fikk jeg en genial ide. Jeg hadde sett meg litt rundt på Øya og lagt merke til alle bedriftene som lå i området. Jeg tok meg tiden til å telle dem og havnet på pluss/minus femti bedrifter. Deretter stilte jeg spørsmålet ‘hvor mange bedrifter er det på Øya?’ til alle jeg traff. Svarene varierte veldig, men de som tok litt hardt i var oppe i ca 25 bedrifter.

Dette fikk meg til å tenke.

Når Mosjøens lokalbefolkning ikke vet hvilke bedrifter som eksisterer i sin egen by, er det noen andre som får vite om dem da?

Jeg bestemte meg for å lage en nettside dedikert til dette. Jeg kalte den Øya Næringspark (www.oyanp.no), og gikk i gang med å registrere bedriftene på kart, liste dem opp på nettsiden og sendte ut mail til alle bedriftene jeg hadde funnet frem til.

Jeg inviterte bedriftene til å sende meg bedriftsinformasjon, oversikt over tjenester de leverte og hvilken kompetanse de innehar, hvor mange ansatte de er og åpningstider og kontaktinformasjon. I mitt hode virket det som en smart ide å samle kontaktinformasjonen til alle bedriftene på en og samme side.

Bare 16 bedrifter av de 52 jeg hadde på lista svarte.

Jeg sendte også en forespørsel til kommunen om de kunne legge en link til siden på kommunens hjemmeside. Intet hørt fra dem.

Her kan jeg skyte inn at vi hos Tundra Sol har fått flere forespørsler og jobber via oyanp.no. Jeg kan nevne blant andre en jobb til Transocean (www.deepwater.com) og en forespørsel fra Indra (http://indra.no/index.php?page=company) og deres kontor i Rio De Janeiro om løsninger på solgardiner til flytårn.

En av mine ambisjoner med nettsiden er å få markedsført kompetansen vi har i Mosjøen, ut over kommunegrensene og på den måten generere flere oppdrag og jobber for bedriftene på Øya. Til det trenger jeg hjelp fra de aktuelle bedriftene, og ønsker da en liten form for egeninnsats.

Det jeg ønsker er å få tilsendt informasjon fra de bedriftene som er listet opp slik at jeg kan få oppdatert siden. Gjerne send med bilder jeg kan bruke. Jeg kan også legge ut informasjon om aktiviteter, tilbud, ledige stillinger og eventuelt annen informasjon som er verdt å dele.

Med en levende og oppdatert side håper jeg å kunne bidra til å vise Vefsn og omverdenen at det er liv og røre, kompetanse og produktivitet også utenfor sentrum. Mosjøen er så mye mer enn bare Alcoa. Det er mange bedrifter som gjør det bra, og som fortjener å bli vist frem.

Lik og del denne så den når frem til så mange som mulig.

Ha en fornøyelig dag

Daniel