Det er vondt å innse at man begynner å bli eldre. Som oftest kommer realiseringen snikende opp bak deg med en støpejernspanne og klinker deg midt i ansiktet.
For et par helger siden rundet min livsledsager tredve, og jeg ble slett ikke overrasket da hun var full av mugg da jeg løftet dyna av den plutselig skrukkete og forfalne kroppen om morgenen. I løpet av dagen måtte vi anskaffe henne en rullator. Tiden flyr i lystig lag, forstår dere.
Spøk til side, forrige helg tok hun turen til en venninne på innflytter/halloweenfest. Jeg blir alltid glad når hun endelig tar en tur ut for å ha det gøy, mellom studiene, jobben og barna blir det sjelden hun tar seg tid til det. I tillegg får jeg TV’n for meg selv i noen timer.
Jeg kan se for meg den festen; et rom fylt av jenter som, for første gang på lenge har barnefri, sitter og gjesper mellom drinkene, prøver å unngå å diskutere barn og bleier og mimrer om tiden da samtaleemnene på festene var hva som skjedde på forrige ukes fest.
Som den trivelige mannen jeg er hadde jeg gitt beskjed at jeg kunne hente fruen når hun skulle hjem, og telefonen ringte rundt klokken ett. En lystig stemme 3523 meter unna kunne fortelle at de nettopp hadde kommet ut på byen, og nå var det på tide å dra hjem.
Lang historie kort: De hadde tatt turen ned på Bakeriet (Lokalt diskotek…tror jeg), der (i følge fruen og hennes venninner) ingen av gjestene hadde vært eldre enn ti år, og ingen av dem hadde heller rundet 60 kilo ennå. Det er risikoen med ikke å være ofte på byen, man merker ikke at man blir eldre før man plutselig står øye til øye med sine egne barn i baren…
Dette minnet meg om en opplevelse jeg hadde en gang på den nedre siden av tredvetallet.
Fra jeg begynte å frekventere lokaliteter der alkoholholdige drikkevarer har det alltid vært en eller annen ‘eldre’ fyr på vorspiel eller nachspiel som man lurer på hvem er og hvorfor han er der. Nesten uansett hvor jeg har vært så er det en person der som har passet inn i den rollen.
Det hendte seg en gang for noen år siden at jeg dro på et vorspiel hos en kollega sammen med en kompis. De fleste der var kollegaens venner, og siden hun var noen år yngre enn oss så var vennene hennes også det. Jeg husker det var noen merkelige blikk fra noen av dem, samtalene gikk ikke like lett som de burde, og plutselig slo det meg: Jeg hadde blitt den eldre fyren på festen. Jeg hadde glidd over til å bli den merkelige personen som andre lurer på hvem inviterte og alle snakker motvillig med.
Det var bare en måte løse denne pinlige situasjonen på: Jeg og kompisen pakket saltstenger mellom sofaputer, i blomsterpotter og i alle rumpesprekker vi kunne finne, dro ut på byen i fem minutter før jeg stakk hjem.
Det var nesten like smertefullt som den gangen jeg fikk servert spørsmålet: ‘Har du piercing i tungen? Jeg har aldri møtt noen som er så gammel og har piercing i tungen.’
Hadde jeg et poeng med dette?
Nei.
Ha en fin kveld
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar