mandag 16. september 2013

Bygg Reis Deg 2013


Da var man i stressmodus igjen.

Om drøyt en måned er det klart for Bygg Reis Deg messen Hos Norges Varemesse på Lillestrøm. Vi hos Tundra Sol skal stille der igjen i år.

http://www.byggreisdeg.no/

Vår stand på Bygg Reis Deg 2011
BRD-Messen går av stabelen i Lillestrøm hvert andre år, og vi hadde satnd der første gang i 2011. Den gangen stilte vi ut produktene som var lanseringsklare i 2012. Denne gangen fortsetter vi profileringen av merkenavnet Tundra for å holde oss synlig i markedet.

www.tundra.no
Som sist designer vi og bygger vår egen stand, og som sist er vi sent ute og må sprinte i oppløpet.

Men det bli bra, det kan jeg love.

For de som er interessert finner messen sted 16. til 20. Oktober, og vi kommer til å kjøre konkurranse med stor premie til den som vinner.


Ha en fortreffelig dag!

Daniel



onsdag 4. september 2013

Mosjøen sparker av seg tøflene!

Nå snakker vi!


Politikere positive til høyhus, endelig bestemmelse om utbygging på torget og høytflyvende planer om utsiktspunkt og gondol.Tre ting på en gang, nesten som et kinderegg!


Dette prosjektet syns jeg er spenstig og gøy. Og jeg har forstått det etter å ha bodd noen år i Mosjøen; man må ha baller for å tre ut av tre-etasjer-er-mer-enn-nok mentaliteten som man ofte blir møtt med.

Håper dette ikke blir det siste vi ser av slike prosjekt, men at dette blir starten på en holdningsendring i forhold til byggverk og bystruktur.

Ser fram til fortsettelsen, og gleder meg til å se kranen ruve høyt over byen mens byggingen foregår.

Les mer i Helgeland Arbeiderblad

Så ble det endelig tatt en beslutning i forhold til torgutbygging. Les her!

Det var på tide, og jeg mener det er rett avgjørelse. Jeg vet det er mange som er uenige med meg i denne saken, men tiden vil vise...
Som jeg ser det er det lite i sentrum som trekker folk, med et nytt bygg vil vi faktisk få en reell gågate, der vi i dag har et gå-kvartal. Bare det vil jo bli en forbedring. Det er heller ikke nok butikker i kvartalet til å være interessant for kundene å ta turen dit. Jeg leste i en artikkel (som jeg dessverre ikke finner tilbake til) at for at en handelsgate skal være attraktiv, må det være minst 80 % butikker i der. Hvis det er flere kontorer og andre bedrifter enn butikker finner folk det lite tiltalende.

Når man så går gjennom vår gate, gjennom det første kvartalet fra sjøsiden, må man helt opp til torget før man treffer på en butikk på høyresiden av gaten. På andre siden av gaten er det bedre, men Sparebank 1 tar opp nesten halvparten av vindusplassen i gata.

Får man da overbevist butikkene i sentrum, som ikke ligger i gågata (Mx Sport, Lampehuset, Dyrebutikken, Eurosko, og noen flere) til å flytte ned til nybygget, eller får inn nye aktører, så får man samlet flere butikker i samme gate og tilbudet i sentrum blir noe helt annet enn det er i dag.

Spennende!

Så var det de spennende planene med utsiktspunkt fra Øyfjellet og alt man kan finne på rundt den ideen. Jeg håper at de rette personene får tatt tak i ideen, og realiserer den.

Følg idespinningen her

Finner man bare pengene er mye gjort. Sett i sammenheng med de to tiltakene beskrevet over ville dette være prikken over i'en, rosinen i pølsa(hva enn det betyr), smøret i grøten, kronen på verket, og jeg kommer ikke på flere uttrykk.

Jeg er klar for forandring og fremgang, og håper at resten av Mosjøen ser det jeg ser; Vekst i Vefsn.

Ivrig Daniel

tirsdag 3. september 2013

Vi nærmer oss verdens ende

Halloisen!

Nå er vi kommet til høsten og med den kommer filmer og TV-serier på løpende bånd.

Det er i utgangspunktet kun en film jeg virkelig ser frem til å se, og den holdt på å IKKE komme på Norske kinoer. Men det endret seg.

http://p3.no/filmpolitiet/2013/08/dropper-the-worlds-end-pa-norske-kinoar/

Filmen det er snakk om er World's End, tredje filmen i Edgar Wright's Cornetto-trilogi.

Nick Frost, Simon Pegg og Edgar Wright har samarbeid ved flere anledninger, og jeg er en stor fan av deres filmer.

Denne gangen takler de Sci-Fi sjangeren.
Hovedpersonene i denne filmen reiser tilbake til hjembyen sin for å fullføre den legendariske  pub-til-pub runden som avsluttes ved World's End. Underveis treffer de på uventede problemer. Har ikke tenkt å gå i detaljer her, men sjekk ut World's End traileren på IMDB.

Martin Freeman spiller også i denne pub-til-pub filmen, og hans rolle som Watson i den Britiske Sherlock-serien, samt Bilbo Baggings fra The Hobbit gjør at jeg gleder meg enda mer.

Hvis du ikke har sett de foregående filmene i trilogien er det å anbefale.

Shaun of the Dead er en fantastisk vri på Zombie-sjangeren.

Dette er den første filmen i trilogien, og ble sluppet i 2004.

Frost og Pegg spiller her (igjen) et par tapere. Peggs karakter bestemmer seg for, midt under en Zombie-Apokalypse, å vinne tilbake eksen sin.

En pub spiller en sentral rolle i denne filmen også...




Hot Fuzz er film nummer to i trilogien og kom i 2007.

Handlingen utspiller seg i en trøtt liten landsby der London-politimannen Nicholas Angel (Pegg) blir overført, og satt som partner til en udugelig politimann(Frost). Nicholas Mistenker at landsbybeboerne har skumle hensikter, og historien tar av derfra.
Tror faktisk det er en pub i denne også.

Men det er jo flere filmer som kommer som jeg kommer til å se: Elysium, Riddick, Insidious: Chapter 2, Machete Kills, The Counselor, Carrie, Ender's Game, Thor: The Dark World, Hunger Games: Catching Fire, Out of the Furnace, Inside Llewyn Davis, The Desolation of Smaug, American Hustle og Anchorman: The Legend Continues. Det er litt å fylle tiden frem mot jul med.

Så kommer vi til TV-Serier.


Den største gleden er for min del tredje sesong av Sherlock.

Benedict Cumberbatch som Sherlock og Martin Freeman som Watson gjør fantastiske ting i denne serien.

At serieskaperen heter Mark Gatiss og Steven Moffat, samme personer som står bak Dr. Who, gjør det ikke noe verre.

For deg som ikke har begynt å se serien: GJØR DET. Første sesong ligger ute på Netflix.

Ellers starter Agents of S.H.I.E.L.D i slutten av september.

To grunner til å se fram til den. Joss Whedon & Marvel.

For de som ikke kjenner til Joss Whedon, så er han mannen bak filmen Buffy the Vampire Slayer fra 1992 som førte til serien med samme navn. Han er også mannen bak kultserien Firefly og Dollhouse, to serier som dessverre ble kansellert etter henholdsvis nesten en sesong, og to sesonger. Begge seriene er i mine øyne geniale.

Ser for tiden Firefly enda en gang, og den blir bedre for hver gang jeg ser den.

Han står også bak fjordårets suksess The Avengers.

Sjekk også ut Dr. Horrible's Sing Along Blog med Neil Patrick Harris i hovedrollen. Ligger på Netflix, det samme med Firefly og Dollhouse.

Det som er gøy med Whedon's serier er karakteroppbyggingen, kjemien mellom karakterene og humoren. Anbefales på det sterkeste.






Skulle jeg sagt alt jeg ville om hver enkelt film eller serie hadde det blitt et helt innlegg per stykk.

Ha en fin kveld.

Daniel

mandag 2. september 2013

God ide...Eller ikke?

Hei igjen!

Når jeg får en ide inn i hodet mitt har den en tendens til å være der og gnage helt til jeg på en eller annen måte får realisert potensialet i ideen.

Det er dessverre sånn at ikke alle ideer er gode!

Da Tundra Sol i 2011 fikk inn Scandic Markiser som kunde, fant jeg på nettsiden deres denne flotte sangen:


Er det ikke flott?

Derfor kom jeg med tanken: Vi burde jo ha en Tundra sang!

Deretter gikk jeg i tenkeboksen. Jeg var innom AC/DC: Tundra Struck, Iron Maiden: Run to the Screens, Eurythmics: Sweet Screens (are made of me) og mange andre varianter av denne typen. Lo mye for meg selv mens jeg holdt på. Det er et slit å være så morsom.

Jeg landet på en låt av Rihanna og Calvin Harris, We Found Love. Jeg skrev om teksten og lagde en egen versjon av den, og den haar blitt lagt i glemmeboken sammen med mye annet merkelig.

Jeg prøvde å ringe Rihanna for å høre om det var greit at jeg brukte melodien, men hun tok ikke telefonen, så.... Håper hun ikke saksøker...
Anyway. Her er Awesome Place(We found Screens)





Jada. Tilbake til vannkoppene.

Daniel

søndag 1. september 2013

Jeg kan, fordi jeg vil

Jeg kan skrive!

Etter å ha satt meg ned (så og si) hver dag foran laptopen og trykt ut minimum 800 - 1200 ord, har jeg fått bekreftet det jeg hadde mistanke om.

Jeg kan fortsatt skrive.

Siden det var såpass mange år siden sist var jeg litt redd for at jeg skulle slite med å få til dette. Det skal sies at det gikk litt tregt til å begynne med, men nå har det virkelig løsnet.

Til nå har jeg rundet 10 000 ord, og er ennå ikke ferdig med andre kapittel. Siden jeg har planer om å komme opp i rundt 40 kapittel kommer det til å utgjøre ca 200 000 ord, eller ca 800 sider. Og gjett om det er skremmende. Det lengste jeg har skrevet før tror jeg var rundt 40 sider, og det var i 1998!

Det er visstnok mange metoder for å skriver bøker, der den mest brukte (ifølge internett) er å koke plottet i historien ned til en eneste setning, for så å fylle dette ut til en side, som man igjen deler opp i antall kapittel og hva som skal skje i hvert av kapitlene. Deretter tar man kapitlene hver for seg og fyller dem ut og vips så har man en roman.

Sånn kan ikke jeg jobbe. Jeg kjenner jo ikke karakterene i historien min ennå!!!

Jeg har på mange måter startet på begynnelsen med en vag indikasjon på hvor jeg har lyst å gå. Karakterene er fortsatt litt ukjente, men jeg føler på meg at Ruelin, for eksempel, ikke er helt den jeg trodde han var til å begynne med. Derfor blir de neste scenene om ham spennende å skrive for jeg vet ikke helt hvordan han kommer til å reagere på det som skjer, og hvilke valg han tar.

Jeg kommer muligens til å legge ut mer fra fortellingen etterhvert, men jeg vet ikke helt ennå, så følg med!

I går så jeg meg nødt til å tegne et kart for å få et bedre overblikk over hva som var hvor og hvilke avstander det var snakk om mellom det ene og det andre.

Siden jeg er like flink å tegne som jeg er å vanne blomster skulle jeg gjerne ha hatt et eller annet verktøy for å generere et kart.



Hvis noen vet om et program der jeg kan lage et fiktivt kart, plotte inn byer og veier osv, så ville jeg vært veldig takknemlig hvis jeg kunne fått et lite heads up.

Hva fikk sparket i gang skrivelysten?



Tolkiens The Hobbit var boka som introduserte meg for fantasy sjangeren. Det var også den første boken jeg leste på engelsk.
Frem til da hadde jeg gått fra Hardy Guttene til Tom Clancy og hans fantastiske bøker om Jack Ryan. Jeg leste Stephen King, Dean Koontz og andre innen horror- og thrillersjangeren.

Men The Hobbit var et vendepunkt. Etter den leste jeg så klart Lord of the Rings og Silmarillion. Jeg prøvde meg på en del andre forfattere og endte opp med Jordans Wheel of Time, Feists Riftwar/Serpentwar-sagaer og Goodkinds Sword of Truth serie.

Wheel of Time er en fantastisk serie, om enn litt dradd ut på noen punkter. Sandersons avslutning av serien etter Robert Jordans død var en fullgod avslutning på en serie jeg har fulgt i 17 år.

Raymond Feists serier var av et annet kaliber men likefullt en nytelse så lenge det varte. God historie. Gode karakterer. Greit avsluttet.

Så var det Goodkind.


Og her rister jeg trist på hodet.



Sword of Truth er en såkalt Adult-Fantasy-Serie. Serien starter bra og har et stort potensiale, men faller fort gjennom litt ut i serien da den begynner å minne om Hardy Guttene og hovedpersonene bytter på å bli kidnappet, få hukommelsestap og spille rugby i de sju siste bøkene i serien.

Så kom A song of Ice and Fire, George R R Martins serie. Den appellerte til meg på grunn av sin usminkede realisme, ja jeg bruker ordet realisme om en fantasyserie. Finnes det egentlig hovedpersoner i en historie? Ja og nei, sier Martin. 
Dette var den første serien jeg leste der det ikke fantes noen gode eller onde karakterer. Alle er i gråsonen hele tiden. I stedet for å være typer er karakterene kompliserte og innfløkte. Til og med hovedpersoner kan dø, og det gjør de. Hele tiden.

Etter jeg hadde lest ut de fem bøkene Martin har skrevet til nå bestemte jeg meg for å prøve første bok i The Malazan Book of the Fallen av Steven Erikson. Den første boka i serien, Gardens of the Moon hadde nettopp blitt sluppet i en 10 års jubileumsutgave.


Jeg ble ikke hektet umiddelbart. Boka var tung å komme inn i. Det var som å falle inn i en verden, midt i en historie. Jeg ble stående og se meg rundt, prøvde å finne mening i historien, prøvde å finne motivasjonen til karakterene, og det var ikke enkelt.

Det hele endret seg omtrent midt i boka. 

Man faller for karakterene etterhvert som man blir kjent med dem. Soldatene er ikke bare statister i serien. De er den del av historien. Man føler med dem i hvert slag, for hver kamerat som faller i kamp. Det er utrolig hvordan Erikson får deg til å føle.

Men jeg var ikke solgt før jeg leste Deadhouse Gates, bok to i serien. Steven Erikson er en ond mann. Der Martin sjokkerer ved å ta livet av en karakter man tror har en stor rolle å spille i historien, tar Erikson det et steg lenger.

Han skriver karakterer man blir glad i, for deretter å rive hjertet ut av deg når han brutalt skriver dem ut av serien. På slutten av Deadhouse Gates gråt jeg. Virkelig.

Coltaines Chain of Dogs....
Duiker...
Toc the Younger...
Trull Sengar...
Beak, åh Beak!!!

Eriksons bøker har mange skjebner. Mange av dem tragiske, men historiene er fantastiske, karakterene virkelige og følelsene ekte.

Steven Erikson inspirerte meg til å plukke opp pennen. Ikke det at jeg noen gang skal sammenligne meg med ham, men etter alle år med lesing og et vagt ønske om å skrive, så var det Malazan Book of the Fallen som til slutt sparket i gang maskineriet.

Skal du lese noe utover høsten, prøv Erikson.

Nå skal jeg vaske klær.

Ha en fortsatt fin dag!
Daniel