Ut på tur, Aldri sur

På tur mellom Tromsø og Bodø

Vel, da har man gjennomført noen kundebesøk på kort tid over store avstander. Det er egentlig veldig lettvindt å komme seg fra A til B, eller A til B til til A, eller det som passer for tilfellet.

Kort fortalt har jeg vært på jobbreise i Trondheim og Tromsø de siste par dagene.

Trondheim er alltid en hyggelig by å komme til. Der er det alltid kjentfolk å ta en kaffe eller lunsj sammen med(takk for maten Håvard), Det er alltid folk i gatene og et yrende byliv er noe som fenger meg. Selv om gatene var fulle av desperate mennesker som alle ville ha noe fra meg, var det trivelig.

Og nei, jeg prater ikke om tiggere. Eller. Jo. På en måte. Politikere var det.

Jeg har funnet en liten glede i livet når det gjelder valgdeltakelse. Når noen kommer opp til meg med en brosjyre, bløtkake eller ballong sier jeg bare:
 'Trengs ikke, har allerede stemt,' mens jeg smiler mitt mest vinnende smil.

Denne personen får det da for seg at jeg så klart har stemt på deres parti. I Trondheim var dette en kvinne fra et eller annet parti som kaller seg Bebreiderpartiet, eller hva det enn er de heter.

Jeg ser håpet tenne i øynene på dette kvinnemennesket, øynene fylles med tårer av takknemlighet og hun presser frem et gråtkvalt:
'Takk, kjekke herre, for ditt bidrag til vår edle sak!' der hun går på kne foran meg og kysser hånden min(Overdriver NESTEN ikke)

Reaksjonen blir derfor veldig komisk da jeg går videre og slenger over skulderen

'Men jeg stemte ikke på DERE, må du skjønne!'

Å gjøre dette er en god gjerning siden ihvertfall tre til fire personer klarer å komme seg ubemerket forbi i den totale forvirringen som oppstår, og kvinnemennesket ser ut som om hun har fått seg en dask i ansiktet.

Har fått til det tre ganger i år.

Tromsø by Night

Jeg elsker å reise. Jeg elsker flyplasser. og fly. Jeg kunne gjerne bodd på en flyplass.

Å sitte på flyplasser og observere mennesker er gøy. Folk som stresser fra det ene til det andre. Mennesker som ikke skjønner at metall får metalldetektoren til å gå av, og ikke minst ALLE som ikke klarer å følge enkle beskjeder.

'Kan alle som har seteplass fra rad 12 og bakover komme først,' er en beskjed som kommer fra personalet når boardingen begynner. Jeg hadde plass 12 D så jeg var blant dem som skulle gå på først. Men når man så kommer inn på flyet må man vente på at passasjerene på de fire første seteradene skal få lagt opp bagasjen sin og sette seg.


Hvor var disse menneskene da beskjeden ble gitt?
I et hjørne, skjelvende i redsel for at noen skulle ta setet deres? I en alternativ virkelighet der bakover betyr forover?
Lever de i en illusjon om at, 'dette gjelder ikke meg, jeg har jo dress på'?
Hvis det er noen som leser dette som gjør dette når du skal på flyet, kan jeg få en forklaring på HVORFOR?

Jeg koser meg også masse når man skal av flyet.

Neste gang du er ute og reiser, legg merke til hva som skjer når hjulene på flyet treffer flystripa.

Duskregn i Tromsø

Hender går til beltene.
Armer legges over stolrygger.
Føtter stikker ut i midtgangen.
Passasjeren gjør seg klar til VM i reaksjonsevne!

I det øyeblikket fest-setebeltet-lyset slukker høres det en høyt klikk idet alle belter synkront sprettes opp. Passasjerene nærmest midtgangen hopper raskt opp og grabber til seg bagasjen sin og piler ut i midtgangen, der det blir full stopp. I ti minutter. Minst.

Så åpnes døra.

Dette skjer hver gang, og jeg vil gjerne ha en forklaring på hvorfor det er bedre å stå sild i tønne i midtgangen, enn å sitte avslappet og tilbakelent i flysetet.

Snakk til meg mennesker!

Jeg ønsker å forstå!

Hva skjer i Mosjøen

Mosjøen - Byen med de 1000 slagord

Som innflytter i Mosjøen har jeg funnet meg veldig godt til rette i denne lille perlen av en by, som ofte er referert til som byen midt i Norge. De første årene mine i Mosjøen tilbrakte jeg som bartender på Lille Torget som hadde sin storhetstid fra 2000 og noen år fram i tid.

Som bartender kom jeg i kontakt med et variert utvalg av Vefsn Kommunes litt over 13 000 innbyggere. Kafebyen Mosjøen, som den også kalles gav meg et godt innblikk i den generelle tankegangen til befolkningen. Mosjøværingan er som oftest i godt humør, fornøyd med tingenes tilstand og rimelig nostalgisk av seg. De liker å snakke om været og hvor mye likar ting var før.

Mosjøværingan ønsker forandringer velkommen, så lenge det ikke berører dem selv. Og dette er et jo et fryktelig paradoks. 

Alle i kulturbyen Mosjøen snakker hele tiden om at det må skje noe. Revitalisering av sentrum er er ord som går igjen, og jeg er forsåvidt ikke uenig. Det er rett og slett kjedelig å sitte alene med kaffekoppen på uteserveringen i sykkelbyen Mosjøen.

Men hva er det som ikke skjer?

Vi huset for noen år siden et turnstevne som var en stor suksess. Vi presser oss årlig gjennom folkemengdene i Sjøgata under Galleria og Byfesten, vi har et yrende kulturliv som våre nabokommuner misunner oss. Vi har nettopp arrangert VM i fluefiske og NM i motorcross. Å ja. Vi har bysprinten også.

Det er sikkert flere ting som skjer, men jeg kommer ikke på mer i farta.

http://galleria.no/ipub/

http://www.wffc2013.com/

http://bysprinten.no/

Hva er det som ikke skjer?

Vi har et av verdens beste aluminiumsverk, vi har flere bedrifter i Vefsn som driver både nasjonalt og internasjonalt, og gjør slik at Mosjøen blir satt på kartet, ikke bare for kultur og arrangementer, men som en seriøs aktør innen industri og handel.

Så hva er det egentlig som ikke skjer?

Mitt inntrykk er at det skjer en god del her i Mosjøen, byen med det rare i. Jeg har en eneste oppfording til folk i Vefsn: Omfavn forandring.

For å kommer fremover må man starte å gå. Ser man hele tiden tilbake på det som var kommer man ingensteder.

La dem som vil prøve å skape noe i Vefsn få lov til det, og ikke gå mot alle forslag på feil grunnlag. Se ting i et større bilde og ikke bare godta forandringer, men fremprovoser forandring. Vær i forkant.

Det nyeste som skjer er at det ser ut til at vi snart kan kalle oss Mosjøen, Nord-Norges filmhovedstad, i og med at vi har noen gutter med teft for filmproduksjon. Vi har skuespillere, sangtalenter og komponister. Noen av dem har flyttet fra byen, men det er tross alt Mosjøen som har oppfostret dem. 

Vi må rett og slett bli flinkere å slå oss selv på skulderen og gratulere oss selv med det vi har, og det vi har fått til i Mosjøen. Så må vi støtte opp om det som skjer. Er det noe som mangler i byen, skaff det. Har man en god ide, realiser det. Se mulighetene, ikke problemene, og løft frem dem som gjør en forskjell.

Peis på, og gjør Mosjøen stolt av sine sønner og døtre!!

Apropos gode ideer:

Bildet er et lite klipp og lim-prosjekt fra Stig-Ove Sivertsen, som er en av de kreative ressursene vi har i Mosjøen, byen med de mange frisørsalongene. 

Sleng dere med på debatten her!

Et utsikspunkt av denne sorten vil nok trekke mange mennesker til Turistbyen Mosjøen. Turister vil fylle butikkene, kafeene og restaurantene i byen, og jeg slipper å drikke kaffe alene.

Så er du arkitekt eller har for mye penger og vi finansiere gode ideer og prosjekter, kom til Mosjøen, byen med kreative kafegjester. Vi ønsker å skape, vi vil vise verden hva vi har å by på!

If you don't like something, change it. If you can't change it, change your attitude.

So, till next time!

Daniel

Chicken Fried Steak

Lørdags kveld = Lørdagskos








For en halv livstid siden satt jeg i en restaurant i Texas og hadde redusert menyvalget til enten froskelår eller noe med navnet Chicken Fried Steak. Valget falt på det sistnevnte og det angrer jeg ikke på ett sekund.


Og her må jeg bare bryte inn selv. Dette er ikke en matblogg.


Når det er sagt liker jeg å lage mat. Jeg liker også å spise mat.


Tilbake til historien: Det gikk omtrent 16 år fra jeg spiste min første Chicken fried Steak før jeg fant ut at jeg skulle prøve å lage det selv hjemme. Og det gjorde jeg med stor suksess. Fruen elsket det og jeg elsket det.
Å lage en Chicken Fried Steak er heller ikke så vanskelig.
Oppskrift finner du på allrecipes.com
Men i korte trekk tar man en biff. Banker den flat (noe jeg gjorde med en hammer siden jeg mangler de nødvendige kjøkkenredskapene til akkurat den jobben)






Så panerer man biffen og +steiker den i steikepanne med masse olje. Resultatet er en amazingly mør og god biff med sprø skorpe, som regelrett smelter på tungen. Med gravy og potetmos smaker det helt fantastisk.




En annen gang skal jeg snakke om Amerikanske Pannekaker, og prisen på Maple Syrup i Norge.




Anyways. I kveld er det Chicken Fried Steak på menyen, og jeg har planer om å legge på meg et par kilo under måltidet, og etter at jeg ikke har tatt oppvasken, skal jeg ta meg en røyk og en kopp kaffe. (Ha! Ta den fitness-, mat- og interiørbloggere!!)




Og til slutt:






Ha en fortreffelig kveld!!

Daniel

Boken uten tittel

Siden jeg har begynt å skrive denne bloggen med et mål om å dele av meg selv og mine forskjellige prosjekter, må jeg vel legge ut et utdrag fra første kapittel i boka mi.
Dette er et stort skritt for meg, siden jeg vet at folk jeg kjenner godt muligens kommer til å lese.
Jeg kunne gjerne ha stått på en scene foran hundre tusen mennesker uten problem, men å risikere kritikk fra nære og kjære, det er noe som skremmer meg. Go figure!

Teksten jeg legger ut er et førsteutkast, der jeg ikke har gjort annet enn å kjøre en stavekontroll. Ting vil endre seg, men dette er en start.

Jeg legger ut utdraget som egen side, så får dere som vil lese det. Det eneste jeg ber om er at hvis dere leser, må jeg få tilbakemelding i kommentarfeltet.
Jeg ønsker konstruktiv kritikk og tanker rundt  karakterer, dialog og skrivestil.

Ha en fortryllende helg:)
Daniel

Space and Time

Legger ut mitt siste pågående prosjekt innen musikk her.

Jeg er særdeles utålmodig av meg i flekkene, og syns ikke jeg lærer meg å mixe fort nok. Jeg har fått hørt det fra en god kompis flere ganger: Det tar år å lære seg å bli flink å mixe.
Men hører jeg etter? Nei.
Teksten og vokalen slengt sammen mens rosatrollet hadde formiddagsluren sin i dag, så det blir nok bedre etterhvert som jeg jobber videre med dette. Det skal være en gitarsolo rundt 3:40, men der har jeg fortsatt litt jobb igjen.

Anyways. Foreløbig låt ligger her. Få tilbakemeldinger, og hvis det er noen som vil gi meg hint og tips tar jeg gledelig imot.

BTW. Kompisen jeg nevnte heter Eirik og han finner dere her: http://emotionlessmusic.net/
Han er sykt rå på strenger.

Rock On
Daniel

Positiv drivkraft

Why so serious?

Å være positiv, optimistisk og energisk i hverdagen kan være en utfordring. Det er mange fallgruver som kan snu smilet feilveien; økonomi, medarbeidere som har en dårlig dag, fem telefonselgere på rad som skal selge oppføringer i diverse oppslagsverk.

Men som oftest er disse negative innslagene av kortvarig karakter, så hvorfor la dem ødelegge hele dagen?

Jeg har alltid vært positiv og optimistisk, noen vil kanskje si overdrevet sådan. Men jeg har kommet meg langt med det. Hvis man ser kun problemer foran seg er det vanskelig å komme seg frem i livet, og man blir sjelden lykkelig. 

Hvis man derimot setter seg langsiktige mål, helst med delmål for å måle fremgang, og ser ting i et større perspektiv, kommer de irriterende tingene i hverdagen til å virke mindre og mer meningsløse i det lange løp.

Dette gjelder både privat og i yrkeslivet.

I tillegg så smitter både positivitet og negativitet. Er omgås man negativitet er det lett å surne, men heldigvis gjelder det andre veien også. Er du positiv kan du fort dra med deg andre på lasset.

Her er noen punkter jeg prøver å følge i min hverdag.

En bra start på dagen

Å forsove seg, krangle med ungene(noe som dessverre skjer litt ofte), stresse osv. gir ikke akkurat en fin start på dagen, og følelsene sitter i langt utover formiddagen.

Da er det bedre å komme seg opp tidsnok og bruke tiden godt, sende fornøyde unger av gårde til skolen og ha tid til en kopp kaffe før arbeidsdagen begynner

Organisere dagens aktiviteter

Hvis man ser over dagens arbeidsoppgaver og setter mål(på jobb) om hva man skal fullføre og organisere fritidsaktiviteter for best mulig flyt på ettermiddagen, kommer man lettere gjennom dagen, enn hvis alt er kaotisk.

Er det noe jeg virkelig misliker, er det overraskelser og uforutsette oppgaver etter en dag på jobb.

Få noen til å smile

En dag uten latter er en dag uten mening. Jeg har det gøy på jobb, og strekker meg langt for å gjøre kundene mine fornøyd. Det som virkelig gir meg den gode følelsen er misfornøyde kunder, som jeg kan hjelpe eller finne løsninger på deres problem. Når jeg legger på telefonrøret og har snudd en dårlig opplevelse til en positiv opplevelse for kunden føler jeg at jeg kan gå fra jobb med hodet hevet.

Summere opp dagens høydepunkter

Det finnes mange som fokuserer unødvendig mye på dagens low-points, og det ødelegger gjerne hele ettermiddagen deres. Har det skjedd noe i løpet av dagen som man kan snu til noe positivt neste dag, så venter man til neste dag. Har det skjedd noe man ikke har mulighet til å endre på, hvorfor grunne på det?

List heller opp de positive tingene med dagen, latteren rundt kaffemaskinen, de positive tingene du har gjort, det gode salget eller rett og slett at du endelig har fått tid til å rydde på skrivebordet. Mange små gleder gjør en god dag.

Gjør noe du liker

Når middagen er inntatt og dagens aktiviteter er unnagjort er det lett å falle for fristelsen å legge seg til rette i sofa eller godstol og glane på TVen. Det går fort en del timer før man kommer seg opp igjen:)

Bruk heller tiden på å gjøre noe for deg selv; les en god bok, gå ut og ta en kaffe/pils, dra på treningsstudio, besøk en venn, gå/sykle på tur, ring noen du ikke har snakket med på lenge, spill et spill eller se på TV(hvis det er det som fenger). Det finnes uendelig med alternativer. 

Tøm hodet for bekymringer

Når dagen er over legges alle dagens bekymringer på hylla. Hver dag er en ny start og du fortjener ikke å starte en ny dag med gårsdagens problemer. Hold blikket vendt fremover mot de mål du har satt deg. Har du hatt nederlag i løpet av dagen, dra lærdom av det og ikke gjør samme feil på nytt.

Fokuser på det positive, tenk utenfor boksen og vær stolt av deg selv og de egenskapene du har.

Er det noen som har tanker om dette, eller andre ting de gjør for at dagen skal bli bedre?

Ha en fabelaktig dag!!!

Daniel

Skolestart og Planleggingsdag

Denne arbeidsuka starter med en 'fridag'

Dager som denne har en tendens til å lure meg. Jeg tenker: Nå skal jeg få jobbet litt med planlegging av messeaktivitet og markedsføringsstrategi, eller jobbe med skrivingen, eller få lagt vokal på den siste låta jeg spilte inn. Men det er vel aldri det som skjer, er det vel?

Nå har jeg kjørt de tre eldste kidsa på skolen, og er hjemme igjen med de to minste siden det er planleggingsdag i barnehagen.......en liten digresjon: Hva hadde skjedd med verden hvis man møtte stengte dører på Rema 1000, G-Sport eller Jack & Jones på grunn av planleggingsdager?
'Knekt fot? Fødsel? Beklager legene har planleggingsdag!'
Bare en tanke.

Tilbake til saken: Jeg ser at 1. etasje trenger et ansiktsløft, badet må vaskes og jeg skal bake brød. Innimellom skal rosatrollet legges, operasjon bleieskift må utføres og klær må vaskes. Guttungen skal ha sin del oppmerksomhet, og plutselig står man midt i middagslagingen, uten å ha utført noe av det man har planlagt.

Misforstå meg rett. Dette er ikke klaging, men på slike dager ser man virkelig nytten av et rolig jobbmiljø uten distraksjoner.
Når det har vært behov for det i sommer har jeg startet arbeidsdagen min en til to timer før de andre har kommet på jobb, og det er utrolig hvor mer effektiv man er når man ikke blir distrahert av telefoner, mail og andre ting. Det kan godt være at avbrytelsene er av relativt viktig karakter, men man må likevel hente seg inn og finne fokus på nytt.
Derfor er det i min erfaring viktig å få unna alle potensielle uromomenter før man setter seg ned for å jobbe. Det kanskje tar litt lenger tid før man får satt seg ned å gjort noe, men når man først setter i gang er man mer effektiv en ellers.

Så, nå skal det ryddes. Så får vi se hva dagen bringer. Ha en fin dag!

Daniel

Daniel gjør ting han ikke kan nr 1276 - Blogging

Jada. Nå skal jeg prøve meg på dette også. Som om jeg ikke har bedre ting å gjøre.

Så hvorfor begynner jeg å blogge?

Det første jeg tenker er at blogging er skremmende; man legger ut tanker, følelser og meninger som alle kan ta del i , kommentere og kritisere. Jeg føler jeg tar et steg ut fra min personlige komfortsone.
Å gripe tak i frykten for å mene noe offentlig er en positiv ting, og dette er et skritt på min vei fremover.

Når man legger ut sine tanker og meninger i en blogg får man tilbakemeldinger om det man skriver om. Det kan være et godt hjelpemiddel for meg profesjonelt og privat.

Jeg skriver musikk på hobbybasis, og trenger et sted å dele ferdige og uferdige låter, der jeg får ufiltrert kritikk fra publikum.

Jeg har begynt å skrive igjen. Way back when I was a little girl, skrev jeg mye. Noveller og kortromaner og diverse andre saker. Jeg var relativt dyktig, men her kom også frykten for at det jeg gjorde ikke var godt nok i spill, så jeg sluttet med det. For å bli god må man skrive litt hver dag, og da kan det være greit å skrive hva som helst. En blogg for eksempel. Jeg må også gjøre meg bedre kjent med det norske språket, siden jeg kun har lest bøker på engelsk det siste tiåret.

Jeg ønsker også å inspirere andre til å gjøre ting de har lyst til, men kanskje ikke tør å starte med. Jeg kan dele erfaringer, suksesser, nederlag, ideer og tanker om alt og ingenting. Jeg vet det er mennesker der ute som har urealisert potensiale, men som holder tilbake, av forskjellige årsaker.
Min erfaring er at hvis man vil noe, er det kun snakk om prioriteringer for å komme i gang. Selv om sofaen og TVen frister, er det viktig å slå den av og heller prioritere barna, mens de er våkne, gjøre noe konstruktivt etter at de har lagt seg.
Det er alltid en fantastisk følelse når man føler man har utrettet noe. For meg er det å endelig bli (relativt) fornøyd med en låt jeg har skrevet, skrive ferdig enda et kapittel i boka, se at innsatsen man legger igjen på jobb gir resultater og få en god nattakos fra ungene når man legger dem på kvelden.
Å se en episode av for eksempel Paradise Hotel gir ikke meg den samme tilfredsstillelsen ihvertfall.

Jeg liker å se tilbake på en dag og være stolt over det jeg har utrettet. Det gjør at jeg gleder meg til neste dags utfordringer, og mestringen av dem.

Så, dette var mitt første blogginnlegg. Greit nok, eller?

Registrert på Bloggurat

Daniel