Rock On

Musikk har alltid vært en stor del av livet mitt, helt siden første gang jeg klimpret lett på strengene på pappas kassegitar. Siden den gang har jeg komponert låter, skrevet tekster, og sunget med på alle mulige låter i bilen og i dusjen.

Noe av den morsomste tiden jeg har hatt var tiden på videregående i Sandnessjøen, der jeg fikk prøve meg som vokalist i et band, og vi rocket som bare det. Covret Live, Soundgarden og Metallica, skrev egne låter som vi fremførte både her og der, og gleden/skrekken man føler når man står på scenen og utleverer seg selv var frigjørende som faen.

Gammelt bilde fra øvingsrommet i Stamneshallen

Etter videregående endte man opp med å reise hver til sitt, og hverdagen la en demper på stemningen. Likevel har jeg fortsatt å skrive låter, klimpre for meg selv, og spilt inn det jeg har fått tid til når det har passet inn. Og mellom arbeid, bleieskift og livet generelt, så har det ofte blitt satt på vent.

Jeg har ikke følt at det har vært tid nok til å starte opp et nytt band, og har ikke villet binde meg til noe på grunn av en relativt hektisk hverdag der det har vært vanskelig å sette av faste holdepunkter gjennom uker og måneder. Men så kom Rock On.

Siste gang jeg stod på en Scene var en Rockemønstring i Sandnessjøen i 1998, hvis jeg ikke tar feil, så jeg var relativt spent når jeg meldte meg på Rock On i Mosjøen. En kveld med jam, før vi skulle danne band og øve inn noen låter vi skulle spille på scenene på Gilles kvelden etter. Jeg hadde ingen anelse om hvilken opplevelse dette skulle bli.

Etter jammen var jeg ikke noe mindre nervøs. Omringet av dyktige musikere på alle kanter, scenevante og selvsikre, følte jeg at jeg hadde tatt meg vann over hodet.

Det skal sies at følelsen av å stå på scenen ikke er noe mindre frigjørende og elektrisk enn det var for 19 år siden. Selv om ikke alt klaffet var det både gøy og givende å fremføre kjente og ukjente låter for publikum. Opplevelsen i sin helhet har gitt meg mersmak, og ikke minst selvtillit nok til å ha lyst å fortsette med musikken. Hjertelig takk til Bjørn Sæterstad som organiserte hele opplegget, og alle dere andre som deltok.

Så da bærer det til Fredrikstad i sommer, med gitaren på slep. Kanskje det ligger i kortene at man starter opp et band igjen. Det hadde jeg definitivt likt.

Uansett: Rock On i Mosjøen, jeg kommer tilbake.

D

Målstreken er i sikte

Nå nærmer det seg med stormskritt!

Om to uker skal jeg og fruen overta vårt nye hus i Fredrikstad. Som om ikke tiden flyr fort nok blir tiden mellom da og nå fylt med foreldremøter, snekring, pakking, EU-kontroll, kundebesøk, styremøter, kursforberedelser, forhandlerkurs, og litt klesvask og matlaging innimellom.

Gleder meg til å bli en del av samfunnet her

Frem til vi reiser ned, er det en del vindusforinger og lister som skal snekres opp, og noen utbedringer her og der som har vært på vent i , tja, ti års tid.

Så i vinterferien blir det 14-timers kjøretur med flyttelass, innrykk i nedgravd stilling... eller nytt hus, montering av Ikeamøbler, feiring av 70-årsdag i Gøteborg, før jeg forlater fruen i fremmede omgivelser og kjører hjem til Mosjøen igjen med kidsa.

Vel hjemme skal det forberedes hussalg og visning. Tinger og tanger må på plass før takstmannen kommer… og i den anledning skulle jeg gjerne ha rekruttert noen av mine fantastiske venner til å rydde ut av kjelleren…Etterpå blir det vasking, vasking, og mer vasking.

Tar et lite avbrekk fra alt dette ei helg i Mars, og tenkte å melde meg på Rock On i Mosjøen for å jamme ut litt oppbygd frustrasjon, før hussalget er i boks. Håper det er noen der som liker å spille Tool, Muse, Pearl Jam, Audioslave, og sånn kul musikk, for flere coverversjoner av 'Summer of 69' trenger verden ikke. Hører dere, alle coverband ever? Ikke mer Bryan Adams!!!! #nomorebryanadams

Samtidig må man jo prøve å finne seg en jobb man har lyst på..

Har tenkt at det hadde vært deilig å finne seg en jobb der man kan slippe lederansvar en periode, men kjenner jeg meg selv rett, blir det vanskelig å holde seg unna:)  

Hele sulamitten kulminerer i en fantastisk avslutning i Juni da det blir Guns n Roses konsert i Stockholm før jeg legger meg på sofaen i mitt nye hus, og lurer på hvor første halvdel av 2017 forsvant.

Gleder meg enormt til alle ballene som er i luften etter hvert lander, og horisonten blir synlig igjen.

Made in Mosjøen

Det er ingenting som gjør meg mer glad og stolt enn å se venner og bekjente stikke hodet frem og vise sitt talent i forskjellige situasjoner. Noen gamle klassekompiser og bunkbuddies fra militæret følger jeg aktivt på Facebook for å se hva de holder på med om dagen. 

Noen tilbringer tiden med å reise rundt bak kamera på produksjoner som Robinson og med Truls over Svalbard, noen komponerer musikk for noe som ser ut til å være de fleste TV-Produksjoner i Norge mens andre dukker opp i fantastiske filmer som Kill Buljo og Kurt Josef Wagle og legenden om Fjordheksa, og det skal sies at jeg er ikke lite sjalu i kantene siden jeg fra barndommen har drømt om en karriere i rampelyset (har ikke vi alle det?).

Men nå har det skjedd, i Mosjøen, byen som har vokst i mitt hjerte og som jeg nå kaller Min By, at en helt spesiell ting har vokst fram.

Med den avslørende tittelen Made in Mosjøen, med nesten utelukkende lokale skuespillere, dansere og musikere, har Aleksander Nordaas (Thale) og hans samarbeidspartnere skrudd sammen en (for meg) stjernespekket web-serie som tar seeren til kanten av det absurde, og ganske langt forbi. Jeg er glad i gode filmer og serier, interessante karakterer og historier som ikke er selvforklarende, så denne falt virkelig i smak. Jeg har ikke tenkt å si noe om handlingen i Made in Mosjøen, den må oppleves.

Se episode 1 av 19 her:

Som jeg startet med, jeg blir glad og stolt når jeg ser mennesker jeg kjenner gjøre godt arbeid, og jeg blir ekstra glad når forfatter og regissør, samtlige skuespillere og alle samarbeidspartnere i denne serien er MINE mennesker fra MIN by.

Resten av Norge kan gjerne ha Kristoffer Joner, Ane Dahl Torp og Tommy Wirkola for seg selv, for Mosjøen har Aleksander, Marit, Jørn og Johanne og resten av stjernene i denne herlig forvirrende serien. Talent og guts, det har dere. Kep up the good work!

I used to be a dreamer, but then I took some Aurora to the head!

Gleder meg til neste sesong.

Nettverk og fremgang

Det er veldig tydelig for meg i disse tider, at det å ha et godt nettverk innen det man holder på med er særdeles viktig. Å ha noen å lene seg på, spørre om råd og lignende er uvurderlig når man skal ha framgang.

Manuset er inne hos forlag nummer fire, etter to avslag og et forlag som ikke har svart, sitter jeg med en følelse at det er noe som ikke fenger med historien jeg har skrevet. Jeg vet at det er flere ting jeg burde endret på, men kan ikke selv sette fingeren på hva det er, eller så vet jeg hva det er, men ikke hvordan jeg skal gå frem for å endre det.

Jeg støtte på et uforutsett problem da jeg ba venner og bekjente lese gjennom manuset for å få tilbakemeldinger og input på det jeg har gjort. Det var ikke problemer med å få noen til å ta i mot manuset, men faktisk et problem å finne noen som har tid å sette seg ned, lese, og komme med tilbakemeldinger.

Så her sitter man, ved en korsvei. Skal jeg bare sette et kryss over jobben som er gjort og starte fra scratch, eller skal jeg fortsette å skrive på noe annet til jeg har fått de tilbakemeldingene jeg føler jeg trenger for å komme videre med manuset...

Anyways. Lagde en ny låt som jeg syns var fin... syns du?

Daniel 

Prosjekt på prosjekt

Det var ikke så mange år siden tidsklemma var et begrep som hyppig ble slengt rundt i media. Barnefamilier som opplevde at tiden ikke strakk til mellom jobb, barn, barnas fritidsaktiviteter og sengetid.

Merkelig nok har jeg ikke opplevd det.

De siste årene har jeg dradd meg selv opp fra sofaen og begynt å gjøre noen ting for meg selv. Med fem barn, full jobb og frue som studerer skulle man tro at hverdagen allerede var full, men neida.

Jeg har skrevet to manus, kjørt på fotballtrening, reist på kurs og kundebesøk, vært på danseforestillinger og leser på senga til kidsa på kveldene Fruen trener hund på siden av studiene og er på god vei mot å få godkjent redningshund. Likevel har jeg også tid til å jobbe med min andre lidenskap, nemlig musikk.

Tidsklemma er bare et annet ord for å ikke evne å prioritere seg selv, i min erfaring. Det har vært lange perioder der jeg selv følte meg sliten og bare ville synke ned i sofaen etter at ungene hadde lagt seg, men gjett hva...

Ved å sette av tid til seg selv, bare å stjele ett ledig øyeblikk i ny og ne, til noe man liker, får man mer energi og mer driv i hverdagen. Det tyngste man gjør er å gå rundt å føle at man kun bruker dagene på andre. Mitt stalltips er rett og slett å være litt egoistisk og finne en lidenskap og si : denne tiden er min, og den bruker jeg for å føle meg bra.

Gjerne følg med på mitt musikalske prosjekt her

Og til sist: jeg tar meg også tiden til å synke ned i sofaen foran Netflix, eller lese en god bok. Fordi jeg fortjener det:)

Ny giv, nytt driv

I ren impulsivitet strakte jeg hånden mot musa og klikket lett på den venstre knappen, og, vips, der hadde jeg kjøpt Sonar Professional. Som om man ikke har nok å holde på med av andre ting....

Uansett, for en forskjell fra Adobe Audition, som jeg har holdt på med siden det het Cool Edit Pro!

Satt og lekte meg med forskjellige plug-ins og instrumenter en kveld, og lagde en basslinje med et instrument som minnet meg om bassen fra Lotus Esprit Turbo Challenge, som jeg spilte på min gamle Amiga 500, back in the day. Tilfeldigvis var det også Amigaen som fikk meg til å lage mine første låter i Pro-Tracker, og senere Octamed (der man kunne leke seg med 8 spor istedet for 4)

Her er den første låta jeg har gjort ferdig i Sonar. Helt uten virkelige instrumenter, for første gang siden 1996: The Moon

Enjoy:)

Kommer med mer musikk i løpet av høsten!

Noen tanker etter MON-Møtet

En del ting har surret rundt i hodet mitt etter forrige ukes dialogmøte med MON der en del bedrifter fra Vefsn var invitert for å snakke om hva kommunen kan bidra med for å hjelpe bedrifter i Vefsn. I dette temaet ligger så klart spørsmålet om hvor veksten i Vefsn kommer inn. Hvordan få flere innbyggere, flere bedrifter til kommunen.

Siden jeg har lang fartstid i serviceyrker er det visse ting jeg er veldig opptatt av rundt meg, som jeg syns bør være noe alle strekker seg etter uansett yrke og virke. Service, kvalitet og leveringstid. Uansett hva man holder på med er disse tre faktorene tilstede, internt i bedrifter handler det om hvordan man behandler sine medarbeidere, hvilken kvalitet det er på arbeidsmiljøet og hvor lang tid man bruker på å levere et komponent, en vare eller en rapport til neste ledd. Service og kvalitet i en kommune/by vil gjelde f. eks barnehage/skoletilbud og leveringstid kan være f. eks. saksbehandling i kommunestyret.

I helgen leste jeg en artikkel i Rana blad der det ble fortalt at kommunen legger ned en barnehage (sparetiltak), men er likevel innenfor minstekravet for barnehageplass. Vefsn er per i dag i samme båt. Vi er innenfor lovverket når det gjelder barnehageplasser, men det betyr ikke at vi må være på minstekravet, vi burde være bedre. Forhåpentligvis får vi en ny barnehage som kan ta unna behovet vi har i Mosjøen.

Men saken er jo den at vi er en liten kommune, midt i landet, med en større by en time lenger nord, vi mister utdannede mennesker til de større byene rundt om i landet, og trenger å få opp innbyggertallet på den ‘lønnsomme’ innbyggeren mellom 25 og 45 år, i tillegg til at vi skulle ha fylt opp de ledige næringsarealene med nye bedrifter. Hvordan konkurrerer man med større byer som har flere arbeidsplasser, høyere utdanning, større bedriftsklynger? Vi kan ikke konkurrere på samme premisser, men vi kan være best på det vi kan og det vi har.

En kunde kjøper aldri bare et produkt, knytter seg til en leverandør, eller etablerer seg på en ny plass helt uten videre. Kvaliteten på produktet må være i henhold til kundens behov, servicen er noe av det kundene setter mest pris på og leveringstiden spiller også en stor rolle. Det vil si at en kunde kjøper aldri kun et produkt, han kjøper en totalpakke - en opplevelse - som han er fornøyd med. Mangler servicen går han et annet sted neste gang, samme hvis kvaliteten ikke står til forventningen, eller hvis det er for lang leveringstid, eller at det foreligger uvisshet rundt leveringstiden.

Så hva har dette med innflytting og etablering å gjøre?

Jo, kommunen leverer en del servicetilbud som gjerne må være på plass. Barnehage, fastlege, skoler og utdanning, vann og kloakk, helsevesen osv. I mitt eget tilfelle har jeg hatt barnehagebarn i rundt ti år, og skal ha i tre år til. Uten mulighet for å ha barna i barnehage ville det ikke ha fungert for oss, og vi kanskje ville ha flyttet til et sted det var bedre barnehagedekning, men vi har vært heldige.

Kvaliteten på disse tjenestene er også viktig. Å ha et tilbud betyr ikke at det automatisk er bra. Kunden trenger å bli sett og hørt, ellers faller følelsen av kvalitet bort. I min erfaring har ikke kunden alltid rett, men følelsen av å bli lyttet til og at kunden føler man blir tatt på alvor er vital.

Når man snakker om etablering av bedrifter er det flere forhold som må være på plass. En ledig tomt, eller et ledig lokale er kanskje ikke nok til å trekke til seg nye bedrifter. Infrastruktur som beliggenhet, vann og kloakk, bredbånd/fiber, strøm, kommunikasjonskanaler, kunnskapsparker, næringshage og support er kanskje mer viktig i en etableringsfase enn noe annet.

Det må foreligge enkelhet, forutsigbarhet og en høy servicegrad hvis vi skal kapre bedrifter og tilflyttere. Vi må være bedre enn kommunene rundt oss. Bedre enn det som blir forventet

Når man som en liten kommune konkurrerer med store kjemper, som i utgangspunktet har flere ting å by på for nye etablerere, er det en ting som er viktigere enn alt annet: Man må yte det lille ekstra, hele veien. Man må være bedre enn snittet på kvalitet, service og leveringstid. Man må møte kunden, innbyggeren, etablereren med et stort smil og åpne armer og si: 

Det vi har skal du få, det vi kan hjelpe deg med gjør vi med en gang, det vi ikke har skal vi skaffe, og til det vi ikke kan hjelpe deg med skal vi finne noen som kan.

Daniel, innbygger i Mosjøen - Mulighetenes by.

Kunsten å skrive

Å skrive bra er vanskelig. Det krever trening, trening, trening og en stor mengde kaffe. Det er en god del å lære om regler og retningslinjer innen literatur, eller?

Jeg har lest mange bøker. Min leselyst startet med Hardy Guttene, gikk over til Robert Louis Stevenson og Jules Verne, jeg gikk inn i tenårene med Tom Clancy og Stephen King, og lot meg fengsle av Tolkien og CS Lewis. Etter dette har jeg pløyd gjennom for mange andre forfattere til å nevne her. Det som  jeg undres på når jeg ser på alle de faste reglene som 'god' litteratur skal følge er at alle forfatterne jeg har lest er syndere i en eller annen forstand, men likevel har de fleste hatt bøker på topplistene i verden.

Jeg leser for tiden Narnia-bøkene for barna mine, nummer 3 og 4 (og merker meg at Hr. Lewis benytter seg av enorme mengder parenteser), for eksempel.

En av mine favorittforfattere, Steven Erikson (Malazan Book of the Fallen, Willful Child) har skrevet en fantastisk bokserie som en professor i engelsk litteratur (på et universitet i USA) har uttalt at han aldri vil bruke i sin undervisning, fordi Erikson 'bryter med alle litterære regler'.

Jeg kan godt forstå at man skal holde seg innenfor gitte regler innen skrivekunsten, man må være en veldig god forfatter for å bryte reglene og likevel skrive en god bok, men jeg opplever i litteraturverdenen, filmindustrien og innen musikk, at jeg heller veldig mot de kunstnerne som bryter retningslinjene og tar meg med utenfor normen. Regelbryterne gir meg de beste opplevelsene. Misforstå meg rett, reglene/retningslinjene er vitale å lære når man først begynner med skriving, uten å kunne reglene kan man ikke bryte dem på en smakfull eller smart måte.

Hollywood er en av de største synderne mot menneskeheten med deres masseproduksjon av middelmådige og dårlige filmer. Alt som produseres følger de samme malene og de samme reglene, og hver ny film er en blek kopi av den forrige. Går man derimot til de selvstendige artistene, David Lynch eller Terry Gilliam, får man (som oftest) opplevelser utenom det vanlige, fordi de får lov å være annerledes.

Tilbake i litteraturen må jeg stille spørsmålet; er det kritikerne som skal bestemme hva som er bra bøker, eller er det leserne? Fifty Shades of Grey er et godt eksempel. Jeg har prøvd å lese første bok i serien, men klarte meg ikke forbi andre kapittel, men det er solgt over 100 millioner eksemplarer og boken er oversatt til 52 språk. Da nytter det ikke hvor lite jeg liker den, hvor dårlig skrevet den er, og om kritikerne liker den eller ikke. Tar 100 millioner mennesker feil? Det er åpenbart bra bøker, for noen.

For å gå tilbake til begynnelsen. Mange av mine beste leseropplevelser har vært bøker som bryter med retningslinjene for gode bøker og for god litteratur, men er ikke litteratur kunst, og kunst har vel ingen regler? Handler det ikke om å uttrykke seg selv, om å dele det man uttrykker og røre ved mennesker med det man har skapt?

Det er for tidlig i mitt skrivende liv til at jeg skal kunne svare på disse spørsmålene.

Men jeg vet det handler om store mengder kaffe.

Daniel

Hvor tok tiden veien, og får jeg den noengang tilbake?

Det er en tid for alt, har jeg sagt til meg selv flere ganger. Stort sett har jeg sagt det når noe jeg ønsker må settes til side fordi jeg anser andre ting som viktigere. Dette har spesielt vært gjeldende årene etter at barna begynte å dukke opp. Men får man noen gang tiden tilbake?

Etter ni år hadde det dukket opp fem av disse tidsstjelende rampungene, og forhåpentligvis kommer det ikke fler nå - selv om huset i tillegg er fylt opp med husdyr der den ene katten nettopp fikk fem kattunger. Jeg prøver å ikke dra paraleller til Game of Thrones der alle fem Stark-Barna fikk hver sin ulv - vi skal IKKE beholde dem!

I alt dette begynte fruen med sykepleiestudier, og jeg syns det var en god ide - og syns fortsatt det er det halvveis ut i utdanningen. Men det tar opp tid for oss alle. Midt i alt dette begynte jeg å kjenne på suget etter å gjøre noe for meg selv. Fruen trener med hunden (noe du kan følge med på her), barna driver med fotball, drama, dansing og ikke minst TV. De er flinke i TV. Men hva gjorde jeg?

Det slo meg at jeg hadde sagt; det er en tid for alt, litt for mange ganger. Den tiden jeg hadde for meg selv ble brukt til å sige ned i sofaen med en bok eller foran TV'en - Jeg er også flink i TV. Ikke noe særlig til selvrealisering der i gården nei.

Det slo meg plutselig at det ER en tid for alt, og den tiden vil alltid være nå. Prioritering av tid er ikke noe som kommer inn under den allmenne oppfatning av begrepet tid, men jeg vil sitere Parkinsons Lov i denne sammenhengen:

Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon.

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg prøvde her om dagen å få eldstejenta til å gjøre matematikkleksa si før hun skulle på fotballtrening. Klokken var tre og treningen begynte seks. Når var det siste matematikkstykket ferdig tror du?

Lar man tiden flyte løper den fra deg, men har man derimot lyst å få tid til alle dagens gjøremål er det bare å ta på seg spandexen og superheltmaska, legge tiden i bakken og banke den i en form som passer ditt eget behov. Tiden venter ikke, den flyr hvis du ikke mestrer den.

Det skal til slutt nevnes at den eneste grunnen til at jeg sitter her og skriver om tid, prioriteringer og annet svada, er at jeg for øyeblikket utsetter andre ting jeg virkelig burde gjøre.

Prokrastinering er en kunstform!

Ha en valgfri dag!

Daniel

Byråkrater RASERER utelivet ved innskrenking av skjenketidene...men hvor er folket?

Nå har Alstahaug også innskrenket skjenketiden til 0200 på uteplassene, og som vanlig roper folk over seg om overformynderi, byråkrater og mørkemenn. Dette er ikke noe uvanlig i seg selv, men jeg ble oppmerksom på en tråd på Facebook der en virkelig ilter person argumenterte med at det offentlige med deres byråkrater ødelegger for uteplassene siden de mister en time med den beste omsetningen.

Fantastisk!

Denne personen klarer faktisk å få det til å høres ut som om det er det offentlige som raserer utelivet med sine lover og regler. Hva med å plukke ut bjelken fra ditt eget øye og se hva du som GJEST gjør med utelivsnæringen?

Hva da med de lokalene som står tomme fra 1500 til 0030 på fredag og lørdager? Er det politikernes skyld, eller er det publikum? Hvis uteplassene stenger en time tidligere, er det ikke noe problem siden man kan dra ut en time tidligere, det er ingen byråkrater som vil nekte noen å gjøre det? Du får akkurat like mye tid å drikke deg full på, og får lagt deg en time tidligere. Ser ikke problemet!

Jeg har jobbet i utelivsbransjen i noen år, mens det var skjenking til 0200, når det ble utvidet til 0230 og når den ble utvidet til 0300. Konsekvensen av UTVIDELSE av skjenketiden var at folk kom ut senere og senere. Når skjenketiden blir innskrenket er det PUBLIKUMS ansvar å sørge for at uteplassene kan opprettholde driften.

Og da kommer jeg over til den andre siden av denne saken: Hva har uteplassene selv gjort av tiltak for å få folk til å gå ut tidligere? Hvorfor er de fornøyde med at de ansatte står alene på jobb og hever lønn i fem- seks timer og bare selger et par kaffe?

Jeg har troen på differensierte åpningstider i bransjen. Slik som det er nå skal alle uteplassene ha samme åpningstider, samme konsept og ender opp med å knive om den samme kundegruppen. Hvis, for eksempel en uteplass stenger klokken 0000, og kjører et (eller annet) opplegg som trekker mennesker, så kan de gå videre til neste bar når denne stenger.

Samarbeid mellom uteplassene er heller ikke en dum ting. I stedet for at man gjør det slik det har vært i Mosjøen en stund, alle uteplassene har band/artister på de samme kveldene, og igjen kjemper om de samme kundene, så kan det faktisk føres en dialog, og en plan for å få et variert og godt tilbud til byens utelivgjester.

Jeg gidder ikke å snakke om salg, service og renhold engang. (For der er det mange som har en jobb å gjøre)

Noen sier pris er en faktor for hvor tidlig/sent man går ut, men det er en prioriteringssak. I utelivsbransjen er det små marginer og prisen på alkohol er det den er. Ønsker man å ha et utelivstilbud må man støtte opp om det.

Her er noen forslag man kan spinne litt rundt:

Hvis man som eier av en uteplass ser at omsetningen har vært 29,50 mellom 1600 og 0000 hver lørdag det siste året, så må man vel være enig i at noe må gjøres.

• ·         Man kan stenge i det aktuelle tidsrommet for å spare lønnsutgifter
• ·         Man kan ha arrangementer eller tilbud i det aktuelle tidsrommet
• ·         Vorspiel på uteplassen
• ·         Spillturneringer (sjakk, poker, brettspill, singstar, karaoke)
• ·         VARIER tilbudet fra uke til uke, planlegg kveld for kveld og legg ut en oversikt god tid i forveien, slik at småbarnsforeldre får tid å ordne med barnevakt til arrangementer.
• ·         Markedsføring, markedsføring, markedsføring
• ·         Følg opp med god kvalitet og god service

Til syvende og sist er det ikke lovverk og regler som styrer omsetning på uteplassene, det er valget publikum tar om når de går fra hjemmefest og ut på byen, og ikke minst tilbud og service på uteplassene.

Dette er mine tanker om emnet, og jeg regner med at mange vil være uenig med meg, og det får så væreJ

Daniel

Vil adoptere en gründer

Leser dette på HA nett i dag: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article7197730.ece

Jeg må bare starte med å si at det er trist at MON ikke stiller kontorer til disposisjon for gründere på denne måten, men denne mannen har skjønt det!

Det hadde vært genialt om flere bedrifter hadde gjort dette. Hvis man har et ledig kontor, flytt inn en gründer og vær fadder i en periode. Da kunne også bedriftene som gjør dette fungere som et bindeledd mellom adoptivgründeren og potensielle samarbeidspartnere, dele av sin kompetanse og kontaktnett, og kanskje ende opp som en samarbeidspartner/investor!

Mulighetene er mange, og kan man bidra til etablering av nye bedrifter i Vefsn OG en positiv samarbeidskultur så slår man to fluer i en smekk.

Kudos Harry, dette liker jeg!

D-Dog

Urettferdig Innkreving

Nå har innkrevingen av bompenger startet på strekningen fra Halsøy til Rynestunellen, til tross for at veien ikke er ferdig.

Dette har skapt sterke reaksjoner lokalt siden innbyggerne som benytter veien må betale for å kjøre på uferdig vei. Anleggsarbeidet er pågående, og strekningen blir ikke ferdig på enda en stund. Veidekket er ikke ferdig lagt på eg stor del av strekningen og det er innsnevringer og fortsatt en del kø.

Hvordan kan det ha seg at dette skjer? Hovedregelen er at forhånds og paralellinkreving ikke skal forekomme, men likevel må brukerne betale. Hvor ellers finner man en leverandør som skyver kostnadene for forsinkelse over på kunden.

Vår ordfører skyver fra seg ansvaret og sier det er Statens Vegvesen som mener det er grunnlag for å starte innkreving, men han er enig i avgjørelsen. Jeg var av det inntrykket at politikere skulle være folkets representanter, og skal gjennom sitt arbeide gjøre det de kan for sine innbyggere. I så tilfelle skulle vår ordfører ha tatt til motmæle mot Statens Vegvesen, og sagt at han ikke godtar at hans innbyggere skal betale for en uferdig vei. Enig?

Politikere er ansatt av folket, og skal arbeide for folket. Vi er tross alt de som ansetter politikerne i de stillingene de har, gjennom å stemme på dem. Når de da slutter å jobbe for oss, er den eneste måten vi kan vise vår misnøye med dem å stemme på noen andre neste gang.

Her har vi da en utfordring i Vefsn, siden ved siste kommunevalg var det kun ca 56 % som stemte. Det vil si at 44 % av innbyggerne med stemmerett valgte å ikke ta et valg. De valgte å la skuta seile sin egen sjø, og resultatet blir som det blir. Med høyere valgdeltakelse vil vi få et mer representativt utvalg i kommunestyret.

Men tilbake til bommen. Det er heldigvis folk som tar saken i egne hender, og nekter å la saken ligge. Roy Brubakk gjør en formidabel jobb for sine sambygdinger, og har tatt saken opp til samferdselsdepartementet, og vi håper alt arbeidet han legger ned gir resultater.

Roy Brubakk, du får fra meg en symbolsk hverdagsheltpris.

Ordfører Løvdahl, du får en kaktus.



Daniel Aasen


Retningslinjer for bruk av bompenger
I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 finner vi Stortingets retningslinjer for bruk av bompenger:
• Nytteprinsippet skal ligge til grunn. Det vil si at de som betaler skal ha nytte av det aktuelle veiprosjektet det kreves inn penger til.
• Etterskuddsinnkreving er hovedregelen.
• Paralellinnkreving kan godtas dersom lokale forhold tilsier dette, f.eks. bypakker.
• Forhåndsinnkreving kan vurderes for rene ferjeavløsningsprosjekter.
• Bomstasjoner skal være sentralt plassert i forhold til prosjektet. Ved utbygging av lengre strekninger bør det plasseres flere innkrevingspunkt slik at brukeren betaler for faktisk kjørelengde.
• Bomstasjon på sidevei skal kun unntaksvis settes opp.
• Maksimal innkrevingsperiode er 15 år.
• Bompenger kan brukes til jernbaneinvesteringer dersom nytteprinsippet kan ivaretas.
Kilde: www.naf.no

La oss skape et MONster

Ha! Ler meg skakk av ordspillet:)

Jeg leser i Helgeland Arbeiderblad at Knut Petter Torgersen trer av som Direktør for MON for å gå tilbake som fulltidspolitiker. Jeg håper vi får en leder i MON fra nyåret som er handlekraftig og initiativrik, en magnet for lokale og nasjonale gründere og investorer.

Vi har i Vefsn behov for en endring i næringspolitikken vår. Vi trenger en mer aggressiv og aktiv aktør som kan strekke ut en hånd til potensielle etablerere og vise hva vi har å tilby av arealer og kompetanse. For å trekke til oss investorer og gründere må vi vise en vi-ordner-det-holdning, i stedet for en det-går-kanskje-ikke-holdning som det kan virke som vi har i Vefsn. Jeg har dessverre hørt flere hårreisende historier de siste årene om kjeder som har hatt lyst å etablere seg i Mosjøen, som rett og slett møter en vegg av byråkrati, usikkerhet og i noen tilfeller total likegyldighet når de tar kontakt.

Jeg ønsker ikke å komme med konkrete tilfeller, siden jeg bare har fått muntlig overlevert frustrasjon fra dem jeg har snakket med, og noen historier fra tredjeparter, men jeg har selv vært i kontakt med MON angående søknader og støtte for et års tid siden, der det ble lovt at de skulle se på søknaden og forretningsplanen. Jeg fikk aldri noen tilbakemelding fra dem på noe som helst. Det var for meg en skuffende opplevelse.

En av tingene som jeg mener MON burde se på, er å få laget en database med lokale investorer, huseiere, gründere, tomteeiere, kompetanseområder og andre ressurser som kan nyttes i en etableringsfase. Skape et nettverk som er lett for utenforstående å komme inn i med minst mulig byråkrati, koble sammen penger og kompetanse med innsatsvilje og idealisme. Det burde være enkelt for firma og privatpersoner med investeringsvilje å få innpass i Vefsn, vi ønsker vekst og etableringer her, gjør vi ikke?

Det finnes dem som er glade i å peke fingre mot Rana og si at de ‘grabber til seg alt’ der borte. Ja det gjør de! Men det er en grunn til det. I Rana er de flinke til å legge til rette for etablering. Vefsn burde lære av dem, kanskje ta seg en studietur dit for å se hvordan de legger opp løpet.

Å etablere et nettverk er viktigere enn man tror

De fleste bedriftene har gjerne et nettverk av leverandører, samarbeidspartnere og kunder som de kan referere og henvise til. Jeg har ett tilfelle der en person besøkte meg på kontoret fordi han hadde en forretningside han ville sette ut i live, og hadde hørt at jeg hadde sett på mulighetene for samme sak. Da kunne jeg henvise ham til leverandører av maskiner og utstyr, potensielle samarbeidspartnere og mulige investorer. Hjulet er allerede oppfunnet, veien er lagt, og det er kortere vei til målet. Jeg er alltid glad for å kunne peke noen i riktig retning hvis jeg får muligheten.

Man burde også trekke erfaringer fra de bedriftene som gjør det bra, og overføre tiltak til andre bedrifter i kommunen som kanskje sliter med å holde hodet over vannet. Samarbeid, samarbeid, samarbeid. Som jeg har nevnt tidligere sitter vi på mye kompetanse i Vefsn. Vi har mange dyktige mennesker innen mange områder, men vi må kutte ned på byråkrati og motvilje hvis vi skal komme noen vei.

Skal jeg nevne noen faktorer jeg mener må på plass næringspolitisk så må det være:

• Aktivt søke foretak som vil etablere seg i Vefsn
• Tilrettelegge kort vei fra ønske til utførelse
• Store baller
• Etablere bedriftsnettverk Vefsn
•       Evne til nytenking

Jeg ønsker meg et stort MONster, et altoppslukende MONster som tiltrekker seg bedrifter og investorer i mengder.

Men, hva vet vel jeg? I hodet mitt er jeg fortsatt bare en bartender.

Daniel

Det lille ekstra.

I Mosjøen og Vefsn har vi en variert og flott natur. Vi har den historiske Sjøgata, med lokal mat og kunst og kultur så det holder. Men hva er det egentlig vi tilbyr turister og gjennomreisende? Har vi egentlig noen turistmagneter utenom Sjøgata? Har vi det lille ekstra som skal til?

Et raskt søk på ‘Helgeland’ på visitnorway.com viser dette: http://www.visitnorway.com/no/Reisemal/Nord-Norge/Helgeland/Aktiviteter-pa-Helgeland/

Ikke mye som nevner Mosjøen der, annet en linken nede til høyre (vefsn) trykk på den og man kommer hit: http://www.visitnorway.com/no/vn/listings/?aid=6744&method=GetDataRelatedAreas&topic=1347539&ct=C

Her må man bla seg helt ned til siste sak for å finne Mosjøen, og der er Sjøgata nevnt igjen.

Ah! Kom igjen!

Mostjønna

Vi har av turområder utallige fjell, stier, innsjøer og alle mulige former for natur vi kan markedsføre. Marsjøra, Mostjønna og Øyfjellet. På vinteren har vi Slalåmbakke, hoppbakke, oppoverbakke, lysløyper, og forhåpentligvis skuterløyper om ikke så alt for lenge. 

Sjøgata og kulturlivet er kjempebra, men vi har så mye mer å spille på.

Marsjøra - Et fantastisk turområde

Personlig håper jeg at Stig-Ove Sivertsens ide om utkikkspunkt på Øyfjellet vil bli en realitet. Jeg håper inderlig at Vefsns befolkning, og da spesielt handelsstanden, vil se verdien av å trekke enda flere turister hit. Mosjøen burde være et sted der de ferierende allerede før de reiser hjemmefra, har bestemt at de skal stoppe. Det er et mål å strekke seg etter.

Utsikt som dette er det marked for

Utsiktspunkt som trekker turister

Mosjøen skal ikke være en by der folk stopper på Esso for å tanke opp bilen. Det skal være en by turistene ønsker å stoppe i for å oppleve mangfoldet!

Men, da er jo spørsmålet: hva kan vi gjøre for å få til dette?

Informasjon og kommunikasjon er en del av løsningen. Etter at jeg flyttet til Mosjøen tok det meg nesten ti år før jeg var en tur opp til Mostjønna. Hvorfor? Jeg visste ikke om at den var der!

Når det kommer en bil kjørende fra nord eller sør inn mot Mosjøen, burde det stå et skilt et eller annet sted på veien som sier: Mosjøen: Her skjer det noe, stopper du ikke kommer du til å angre for resten av ditt liv!!!!. Eller noe i den retning. Drop in turisme, rett og slett.

.

Et utkikkspunkt på Øyfjellet vil være en slik attraksjon. Vi lever i en tid der de aller fleste har fått fylt opp sine basisbehov, og har mye tid til overs for selvrealisering, noe som innebærer at der er et stort behov i samfunnet i dag for å se på kunst, bestige fjelltopper og fylle livene sine med opplevelser. Det vil også være en katalysator for å få folk ut av huset og bort fra TV-Skjermen.

En kommentar i denne tråden på Facebook https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537496686299453&set=gm.10151825002366488&type=1&theater, informerer om at et lignende prosjekt somewhere, kostet 300 000 euro å realisere. Altså 2 400 000,- NOK. 2,4 millioner er ikke en stor kostnad i den store sammenhengen. Det er ikke mer enn at medlemmene i Facebook gruppa Mosjøen; Byen midt i Norge donerer 600,- hver. Næringslivet burde ikke ha problemer med å skrape sammen penger til dette (det er tross alt en del av dem som kommer til å tjene på et slikt prosjekt), kommunen burde sitte med armen viftende i været, rastløs i stolen med et brennende ønske om å bidra.

Men hvor starter vi? Hvem kan ta på seg ansvaret for å iverksette et slikt prosjekt? Kan noen tre frem og melde seg frivillig? Det må jo være en fantastisk følelse å stå på toppen av fjellet vårt å rope ut:

Dette har jeg gjort for byen min!

Noe slikt som dette vil være til glede for lokalbefolkningen, handelsstanden, turistforeninga og kommunen. Og ikke minst for de turistene som kommer og får en opplevelse de sent vil glemme.

Daniel

Markedsføring, nettsider og passivitet

Gratis markedsføring for bedrifter på Øya. Trodde ikke det skulle være vanskelig å få med folk på, men der tok jeg feil gitt!

For en tid siden fikk jeg en genial ide. Jeg hadde sett meg litt rundt på Øya og lagt merke til alle bedriftene som lå i området. Jeg tok meg tiden til å telle dem og havnet på pluss/minus femti bedrifter. Deretter stilte jeg spørsmålet ‘hvor mange bedrifter er det på Øya?’ til alle jeg traff. Svarene varierte veldig, men de som tok litt hardt i var oppe i ca 25 bedrifter.

Dette fikk meg til å tenke.

Når Mosjøens lokalbefolkning ikke vet hvilke bedrifter som eksisterer i sin egen by, er det noen andre som får vite om dem da?

Jeg bestemte meg for å lage en nettside dedikert til dette. Jeg kalte den Øya Næringspark (www.oyanp.no), og gikk i gang med å registrere bedriftene på kart, liste dem opp på nettsiden og sendte ut mail til alle bedriftene jeg hadde funnet frem til.

Jeg inviterte bedriftene til å sende meg bedriftsinformasjon, oversikt over tjenester de leverte og hvilken kompetanse de innehar, hvor mange ansatte de er og åpningstider og kontaktinformasjon. I mitt hode virket det som en smart ide å samle kontaktinformasjonen til alle bedriftene på en og samme side.

Bare 16 bedrifter av de 52 jeg hadde på lista svarte.

Jeg sendte også en forespørsel til kommunen om de kunne legge en link til siden på kommunens hjemmeside. Intet hørt fra dem.

Her kan jeg skyte inn at vi hos Tundra Sol har fått flere forespørsler og jobber via oyanp.no. Jeg kan nevne blant andre en jobb til Transocean (www.deepwater.com) og en forespørsel fra Indra (http://indra.no/index.php?page=company) og deres kontor i Rio De Janeiro om løsninger på solgardiner til flytårn.

En av mine ambisjoner med nettsiden er å få markedsført kompetansen vi har i Mosjøen, ut over kommunegrensene og på den måten generere flere oppdrag og jobber for bedriftene på Øya. Til det trenger jeg hjelp fra de aktuelle bedriftene, og ønsker da en liten form for egeninnsats.

Det jeg ønsker er å få tilsendt informasjon fra de bedriftene som er listet opp slik at jeg kan få oppdatert siden. Gjerne send med bilder jeg kan bruke. Jeg kan også legge ut informasjon om aktiviteter, tilbud, ledige stillinger og eventuelt annen informasjon som er verdt å dele.

Med en levende og oppdatert side håper jeg å kunne bidra til å vise Vefsn og omverdenen at det er liv og røre, kompetanse og produktivitet også utenfor sentrum. Mosjøen er så mye mer enn bare Alcoa. Det er mange bedrifter som gjør det bra, og som fortjener å bli vist frem.

Lik og del denne så den når frem til så mange som mulig.

Ha en fornøyelig dag

Daniel

Mosjøen sparker av seg tøflene!

Nå snakker vi!

Politikere positive til høyhus, endelig bestemmelse om utbygging på torget og høytflyvende planer om utsiktspunkt og gondol.Tre ting på en gang, nesten som et kinderegg!

Dette prosjektet syns jeg er spenstig og gøy. Og jeg har forstått det etter å ha bodd noen år i Mosjøen; man må ha baller for å tre ut av tre-etasjer-er-mer-enn-nok mentaliteten som man ofte blir møtt med.

Håper dette ikke blir det siste vi ser av slike prosjekt, men at dette blir starten på en holdningsendring i forhold til byggverk og bystruktur.

Ser fram til fortsettelsen, og gleder meg til å se kranen ruve høyt over byen mens byggingen foregår.

Les mer i Helgeland Arbeiderblad

Så ble det endelig tatt en beslutning i forhold til torgutbygging. Les her!

Det var på tide, og jeg mener det er rett avgjørelse. Jeg vet det er mange som er uenige med meg i denne saken, men tiden vil vise...
Som jeg ser det er det lite i sentrum som trekker folk, med et nytt bygg vil vi faktisk få en reell gågate, der vi i dag har et gå-kvartal. Bare det vil jo bli en forbedring. Det er heller ikke nok butikker i kvartalet til å være interessant for kundene å ta turen dit. Jeg leste i en artikkel (som jeg dessverre ikke finner tilbake til) at for at en handelsgate skal være attraktiv, må det være minst 80 % butikker i der. Hvis det er flere kontorer og andre bedrifter enn butikker finner folk det lite tiltalende.

Når man så går gjennom vår gate, gjennom det første kvartalet fra sjøsiden, må man helt opp til torget før man treffer på en butikk på høyresiden av gaten. På andre siden av gaten er det bedre, men Sparebank 1 tar opp nesten halvparten av vindusplassen i gata.

Får man da overbevist butikkene i sentrum, som ikke ligger i gågata (Mx Sport, Lampehuset, Dyrebutikken, Eurosko, og noen flere) til å flytte ned til nybygget, eller får inn nye aktører, så får man samlet flere butikker i samme gate og tilbudet i sentrum blir noe helt annet enn det er i dag.

Spennende!

Så var det de spennende planene med utsiktspunkt fra Øyfjellet og alt man kan finne på rundt den ideen. Jeg håper at de rette personene får tatt tak i ideen, og realiserer den.

Følg idespinningen her

Finner man bare pengene er mye gjort. Sett i sammenheng med de to tiltakene beskrevet over ville dette være prikken over i'en, rosinen i pølsa(hva enn det betyr), smøret i grøten, kronen på verket, og jeg kommer ikke på flere uttrykk.

Jeg er klar for forandring og fremgang, og håper at resten av Mosjøen ser det jeg ser; Vekst i Vefsn.

Ivrig Daniel

God ide...Eller ikke?

Hei igjen!

Når jeg får en ide inn i hodet mitt har den en tendens til å være der og gnage helt til jeg på en eller annen måte får realisert potensialet i ideen.

Det er dessverre sånn at ikke alle ideer er gode!

Da Tundra Sol i 2011 fikk inn Scandic Markiser som kunde, fant jeg på nettsiden deres denne flotte sangen:

Er det ikke flott?

Derfor kom jeg med tanken: Vi burde jo ha en Tundra sang!

Deretter gikk jeg i tenkeboksen. Jeg var innom AC/DC: Tundra Struck, Iron Maiden: Run to the Screens, Eurythmics: Sweet Screens (are made of me) og mange andre varianter av denne typen. Lo mye for meg selv mens jeg holdt på. Det er et slit å være så morsom.

Jeg landet på en låt av Rihanna og Calvin Harris, We Found Love. Jeg skrev om teksten og lagde en egen versjon av den, og den haar blitt lagt i glemmeboken sammen med mye annet merkelig.

Jeg prøvde å ringe Rihanna for å høre om det var greit at jeg brukte melodien, men hun tok ikke telefonen, så.... Håper hun ikke saksøker...

Anyway. Her er Awesome Place(We found Screens)

Jada. Tilbake til vannkoppene.

Daniel

Hva skjer i Mosjøen

Mosjøen - Byen med de 1000 slagord

Som innflytter i Mosjøen har jeg funnet meg veldig godt til rette i denne lille perlen av en by, som ofte er referert til som byen midt i Norge. De første årene mine i Mosjøen tilbrakte jeg som bartender på Lille Torget som hadde sin storhetstid fra 2000 og noen år fram i tid.

Som bartender kom jeg i kontakt med et variert utvalg av Vefsn Kommunes litt over 13 000 innbyggere. Kafebyen Mosjøen, som den også kalles gav meg et godt innblikk i den generelle tankegangen til befolkningen. Mosjøværingan er som oftest i godt humør, fornøyd med tingenes tilstand og rimelig nostalgisk av seg. De liker å snakke om været og hvor mye likar ting var før.

Mosjøværingan ønsker forandringer velkommen, så lenge det ikke berører dem selv. Og dette er et jo et fryktelig paradoks. 

Alle i kulturbyen Mosjøen snakker hele tiden om at det må skje noe. Revitalisering av sentrum er er ord som går igjen, og jeg er forsåvidt ikke uenig. Det er rett og slett kjedelig å sitte alene med kaffekoppen på uteserveringen i sykkelbyen Mosjøen.

Men hva er det som ikke skjer?

Vi huset for noen år siden et turnstevne som var en stor suksess. Vi presser oss årlig gjennom folkemengdene i Sjøgata under Galleria og Byfesten, vi har et yrende kulturliv som våre nabokommuner misunner oss. Vi har nettopp arrangert VM i fluefiske og NM i motorcross. Å ja. Vi har bysprinten også.

Det er sikkert flere ting som skjer, men jeg kommer ikke på mer i farta.

http://galleria.no/ipub/

http://www.wffc2013.com/

http://bysprinten.no/

Hva er det som ikke skjer?

Vi har et av verdens beste aluminiumsverk, vi har flere bedrifter i Vefsn som driver både nasjonalt og internasjonalt, og gjør slik at Mosjøen blir satt på kartet, ikke bare for kultur og arrangementer, men som en seriøs aktør innen industri og handel.

Så hva er det egentlig som ikke skjer?

Mitt inntrykk er at det skjer en god del her i Mosjøen, byen med det rare i. Jeg har en eneste oppfording til folk i Vefsn: Omfavn forandring.

For å kommer fremover må man starte å gå. Ser man hele tiden tilbake på det som var kommer man ingensteder.

La dem som vil prøve å skape noe i Vefsn få lov til det, og ikke gå mot alle forslag på feil grunnlag. Se ting i et større bilde og ikke bare godta forandringer, men fremprovoser forandring. Vær i forkant.

Det nyeste som skjer er at det ser ut til at vi snart kan kalle oss Mosjøen, Nord-Norges filmhovedstad, i og med at vi har noen gutter med teft for filmproduksjon. Vi har skuespillere, sangtalenter og komponister. Noen av dem har flyttet fra byen, men det er tross alt Mosjøen som har oppfostret dem. 

Vi må rett og slett bli flinkere å slå oss selv på skulderen og gratulere oss selv med det vi har, og det vi har fått til i Mosjøen. Så må vi støtte opp om det som skjer. Er det noe som mangler i byen, skaff det. Har man en god ide, realiser det. Se mulighetene, ikke problemene, og løft frem dem som gjør en forskjell.

Peis på, og gjør Mosjøen stolt av sine sønner og døtre!!

Apropos gode ideer:

Bildet er et lite klipp og lim-prosjekt fra Stig-Ove Sivertsen, som er en av de kreative ressursene vi har i Mosjøen, byen med de mange frisørsalongene. 

Sleng dere med på debatten her!

Et utsikspunkt av denne sorten vil nok trekke mange mennesker til Turistbyen Mosjøen. Turister vil fylle butikkene, kafeene og restaurantene i byen, og jeg slipper å drikke kaffe alene.

Så er du arkitekt eller har for mye penger og vi finansiere gode ideer og prosjekter, kom til Mosjøen, byen med kreative kafegjester. Vi ønsker å skape, vi vil vise verden hva vi har å by på!

If you don't like something, change it. If you can't change it, change your attitude.

So, till next time!

Daniel