lørdag 1. mars 2014

Bedriftskultur: Den blinde leder de stumme





I løpet av mine yrkesaktive år har jeg hatt rollen som ansatt, tillitsvalgt, verneombud, mellomleder og nå bedriftsleder, og jeg kan med sikkerhet si at man blir behandlet på forskjellige måter alt etter hvor på stigen man befinner seg.

Ledere har en tendens til å endre adferd mot en ansatt som blir tillitsvalgt, for eksempel. Akkurat som medarbeidere endrer adferd mot deg når du ender opp i en lederstilling.

Som ansatt på ‘gulvet’ foregår stort sett all kommunikasjon sidelengs. Det er veldig lite som går oppover i systemet. Er man misfornøyd med noe klager man gjerne til sine medarbeidere, til nød tillitsmann. Misnøyen må gjerne være stor før det blir tatt grep.

Som mellomleder er dette et problem, siden man sitter med en fot i begge leirer. Dine overordnede forventer at du har kontroll på det som skjer blant de ansatte, men realiteten er at din ‘posisjon’ har fått de ansatte til å ikke snakke med deg om ting lenger. Dette virker å spesielt være et problem der en ansatt går fra kollega til sjef. Som øverste leder blir dette et større problem siden man får inntrykket av at alt er i orden.

Hvordan skal man få til å bryte med denne ukulturen og få kommunikasjonen til å flyte fritt?

Jeg har, som sagt, gått runden og opplevd utfordringer i alle ledd, og ønsker da som leder å prøve å viske ut disse usynlige veggene som er mellom sjef, mellomleder og ansatte. Vi er alle et  team, er vi ikke?

En leder burde ønske å vite hva de ansatte tenker, og burde ønske å involvere de ansatte i det som skjer i bedriften og la dem delta i å forme arbeidet som gjøres i bedriften. De ansatte burde være såpass engasjerte i bedriften at de kommuniserer sine ønsker og tanker om dag-til-dag forbedringer og hva som kan gjøre jobben lettere og mer morsom. Det er min tanke i hvert fall. Men det kan virke som bedrifts(u)kulturen seirer.

Personalmøter, personalsamtaler og løst prat ved arbeidsstasjonene viser at alt står bra til med alle ansatte og det er ingen som har noe å klage på. Dette er til tross for at man ser at det er ting som burde endres. Om problemet er at man ikke vil snakke foran en gruppe, at det er ubehagelig å gi kritikk til en overordnet eller at man ikke husker på de tingene man plages med, det vet jeg ikke. Det kan være en kombinasjon av alt sammen.

Det er forhåpentlig slutt på den tiden der fabrikksjefen var en tyrann som utnyttet sine undersåtter. Det er mulig det fortsatt finnes den typen bedrifter, men ikke mange som jeg kjenner til, annet en i det offentlige, da;)


De beste arbeidsplassene vil etter min mening være der de ansatte og lederne har samme mål og samme visjoner. Tiden for hemmelighold er over og tiden for å spille med åpne kort er her. Uten engasjerte og dedikerte ansatte sitter man veldig alene på toppen, men som et team er man klar for å bryte ned vegger og overvinne hvilken som helst utfordring.

Kommunikasjon er et nøkkelpunkt. En leder som ikke forteller sine ansatte hvor veien fører er like ille som ansatte som ikke forteller sin leder hvilket utstyr de trenger til turen.



Personlig syns jeg det er viktig å lytte til arbeidstakerne, siden de tross alt er ryggraden i enhver bedrift, så jeg ønsker gjerne synspunkt rundt temaet.

Daniel

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar