Hver sommer dukker det opp artikler, meninger og formaninger om at barna ikke skal bli spurt om hva de har gjort i ferien, siden det er noen som kanskje ikke har vært på en flott sydenferie, og de barna kan bli lei seg fordi de ‘bare’ har vært hjemme.
Det er det samme nå før jul. FAU oppfordrer til å ikke la barna dele ut
gaver til sine venner på skolen, fordi de som ikke får kan bli lei seg. Det
dukker opp artikler om de som ikke har råd å gi ungene gavene de ønsker seg,
fordi de har dårlig råd. Det er et forventningspress, et gavepress, et
prestasjonspress, og det er visstnok samfunnet som legger det presset på oss
stakkars mennesker.
Jeg syns det stinker lang vei av dette.
Jeg er far til fem, og mann til en. Vi har over årene gått
gjennom økonomiske opp og nedturer. Noen ganger har det hendt seg at vi ikke
har hatt tid, anledning eller på det gitte øyeblikket råd til å arrangere
bursdagsselskap for noen av barna. Vi har sjelden vært på storslåtte
utenlandsferier, og har for det meste vært hjemme, og tatt oss en tur til
Namskogan Familiepark hvis det hadde passet seg.
Men barna våre har hele tiden hatt tak over hodet, mat på
bordet og foreldre som elsker dem mer enn noe annet på denne jord.
Hvor kommer forventningene barna har til dyre gaver, dyre
ferier og dyre klær fra? Hvis du sier: Samfunnet, så fortjener du en flatneve
over ansiktet. Det er DU som forelder som lærer barna hvilke verdier som er
viktige.
Barna lærer sine verdier først og fremst fra sine foreldre.
Det er ikke det du sier som gjør inntrykk på dem, det er hva du gjør som setter
spor. Hvis du absolutt skal ha den nyeste telefonen og den beste TV’n, så setter
du en standard for hva dine barn ønsker. Viser du at du syns det er flaut å
ikke kunne dra på sydenferie, så vil barna dine også synes det er flaut. Bruker
du en time foran speilet før du kan gå ut av huset, samtidig som du forteller
barna at det ikke er det ytre som teller, men det indre, så hører de ikke på
hva du sier, men de lærer av det du gjør.
Det er verdi i de små tingene. Det er ikke ting som gjør oss
lykkelige, men fellesskap. Det er ikke prislappen på en gave som forteller hvor
mye man bryr seg om noen, det er omtanken som er lagt i utvelgelsen av den
gaven.
Jul har for meg alltid handlet om familie. Som barn var det
selvfølgelig alltid spennende å finne ut hva som var i pakkene under treet, men
like mye glede lå det i å treffe mine søsken igjen, de årene vi feiret jul hos
min søster, med storfamilien samlet rundt bordet. God mat, samhold, latter og
lek. Med andre ord, opplevelsen var i sentrum, ikke gavene.
Til alle familier der ute: Sett barna først denne julen. Se barna denne julen. Ikke overøs dem
med gaver og ting, men overøs dem med klemmer og gode ord. Lag julemiddagene
sammen, og skap en positiv opplevelse som ikke lenger handler om gavene under
treet. La gavene bli en sekundær begivenhet, og samholdet bli
førsteprioriteten.
Julen handler ikke om å få, julen handler om å gi, og det er en av verdiene vi burde lære våre etterkommere. Den beste
gaven er å gi av seg selv, for at andre skal få det bra.
Ha en fortreffelig jul, alle sammen.
Daniel
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar