Jul og Gaver

Hver sommer dukker det opp artikler, meninger og formaninger om at barna ikke skal bli spurt om hva de har gjort i ferien, siden det er noen som kanskje ikke har vært på en flott sydenferie, og de barna kan bli lei seg fordi de ‘bare’ har vært hjemme.

Det er det samme nå før jul. FAU oppfordrer til å ikke la barna dele ut gaver til sine venner på skolen, fordi de som ikke får kan bli lei seg. Det dukker opp artikler om de som ikke har råd å gi ungene gavene de ønsker seg, fordi de har dårlig råd. Det er et forventningspress, et gavepress, et prestasjonspress, og det er visstnok samfunnet som legger det presset på oss stakkars mennesker.

Jeg syns det stinker lang vei av dette.

Jeg er far til fem, og mann til en. Vi har over årene gått gjennom økonomiske opp og nedturer. Noen ganger har det hendt seg at vi ikke har hatt tid, anledning eller på det gitte øyeblikket råd til å arrangere bursdagsselskap for noen av barna. Vi har sjelden vært på storslåtte utenlandsferier, og har for det meste vært hjemme, og tatt oss en tur til Namskogan Familiepark hvis det hadde passet seg.

Men barna våre har hele tiden hatt tak over hodet, mat på bordet og foreldre som elsker dem mer enn noe annet på denne jord.

Hvor kommer forventningene barna har til dyre gaver, dyre ferier og dyre klær fra? Hvis du sier: Samfunnet, så fortjener du en flatneve over ansiktet. Det er DU som forelder som lærer barna hvilke verdier som er viktige.

Barna lærer sine verdier først og fremst fra sine foreldre. Det er ikke det du sier som gjør inntrykk på dem, det er hva du gjør som setter spor. Hvis du absolutt skal ha den nyeste telefonen og den beste TV’n, så setter du en standard for hva dine barn ønsker. Viser du at du syns det er flaut å ikke kunne dra på sydenferie, så vil barna dine også synes det er flaut. Bruker du en time foran speilet før du kan gå ut av huset, samtidig som du forteller barna at det ikke er det ytre som teller, men det indre, så hører de ikke på hva du sier, men de lærer av det du gjør.

Det er verdi i de små tingene. Det er ikke ting som gjør oss lykkelige, men fellesskap. Det er ikke prislappen på en gave som forteller hvor mye man bryr seg om noen, det er omtanken som er lagt i utvelgelsen av den gaven.

Jul har for meg alltid handlet om familie. Som barn var det selvfølgelig alltid spennende å finne ut hva som var i pakkene under treet, men like mye glede lå det i å treffe mine søsken igjen, de årene vi feiret jul hos min søster, med storfamilien samlet rundt bordet. God mat, samhold, latter og lek. Med andre ord, opplevelsen var i sentrum, ikke gavene.

Til alle familier der ute: Sett barna først denne julen. Se barna denne julen. Ikke overøs dem med gaver og ting, men overøs dem med klemmer og gode ord. Lag julemiddagene sammen, og skap en positiv opplevelse som ikke lenger handler om gavene under treet. La gavene bli en sekundær begivenhet, og samholdet bli førsteprioriteten.

Julen handler ikke om å få, julen handler om å gi, og det er en av verdiene vi burde lære våre etterkommere. Den beste gaven er å gi av seg selv, for at andre skal få det bra.

Ha en fortreffelig jul, alle sammen.

Daniel