Noe av den morsomste tiden jeg har hatt var tiden på videregående i Sandnessjøen, der jeg fikk prøve meg som vokalist i et band, og vi rocket som bare det. Covret Live, Soundgarden og Metallica, skrev egne låter som vi fremførte både her og der, og gleden/skrekken man føler når man står på scenen og utleverer seg selv var frigjørende som faen.
Gammelt bilde fra øvingsrommet i Stamneshallen |
Etter videregående endte man opp med å reise hver til sitt, og hverdagen la en demper på stemningen. Likevel har jeg fortsatt å skrive låter, klimpre for meg selv, og spilt inn det jeg har fått tid til når det har passet inn. Og mellom arbeid, bleieskift og livet generelt, så har det ofte blitt satt på vent.
Jeg har ikke følt at det har vært tid nok til å starte opp et nytt band, og har ikke villet binde meg til noe på grunn av en relativt hektisk hverdag der det har vært vanskelig å sette av faste holdepunkter gjennom uker og måneder. Men så kom Rock On.
Etter jammen var jeg ikke noe mindre nervøs. Omringet av dyktige musikere på alle kanter, scenevante og selvsikre, følte jeg at jeg hadde tatt meg vann over hodet.
Det skal sies at følelsen av å stå på scenen ikke er noe mindre frigjørende og elektrisk enn det var for 19 år siden. Selv om ikke alt klaffet var det både gøy og givende å fremføre kjente og ukjente låter for publikum. Opplevelsen i sin helhet har gitt meg mersmak, og ikke minst selvtillit nok til å ha lyst å fortsette med musikken. Hjertelig takk til Bjørn Sæterstad som organiserte hele opplegget, og alle dere andre som deltok.
Så da bærer det til Fredrikstad i sommer, med gitaren på slep. Kanskje det ligger i kortene at man starter opp et band igjen. Det hadde jeg definitivt likt.
Uansett: Rock On i Mosjøen, jeg kommer tilbake.
D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar