Rock On

Musikk har alltid vært en stor del av livet mitt, helt siden første gang jeg klimpret lett på strengene på pappas kassegitar. Siden den gang har jeg komponert låter, skrevet tekster, og sunget med på alle mulige låter i bilen og i dusjen.

Noe av den morsomste tiden jeg har hatt var tiden på videregående i Sandnessjøen, der jeg fikk prøve meg som vokalist i et band, og vi rocket som bare det. Covret Live, Soundgarden og Metallica, skrev egne låter som vi fremførte både her og der, og gleden/skrekken man føler når man står på scenen og utleverer seg selv var frigjørende som faen.

Gammelt bilde fra øvingsrommet i Stamneshallen

Etter videregående endte man opp med å reise hver til sitt, og hverdagen la en demper på stemningen. Likevel har jeg fortsatt å skrive låter, klimpre for meg selv, og spilt inn det jeg har fått tid til når det har passet inn. Og mellom arbeid, bleieskift og livet generelt, så har det ofte blitt satt på vent.

Jeg har ikke følt at det har vært tid nok til å starte opp et nytt band, og har ikke villet binde meg til noe på grunn av en relativt hektisk hverdag der det har vært vanskelig å sette av faste holdepunkter gjennom uker og måneder. Men så kom Rock On.

Siste gang jeg stod på en Scene var en Rockemønstring i Sandnessjøen i 1998, hvis jeg ikke tar feil, så jeg var relativt spent når jeg meldte meg på Rock On i Mosjøen. En kveld med jam, før vi skulle danne band og øve inn noen låter vi skulle spille på scenene på Gilles kvelden etter. Jeg hadde ingen anelse om hvilken opplevelse dette skulle bli.

Etter jammen var jeg ikke noe mindre nervøs. Omringet av dyktige musikere på alle kanter, scenevante og selvsikre, følte jeg at jeg hadde tatt meg vann over hodet.

Det skal sies at følelsen av å stå på scenen ikke er noe mindre frigjørende og elektrisk enn det var for 19 år siden. Selv om ikke alt klaffet var det både gøy og givende å fremføre kjente og ukjente låter for publikum. Opplevelsen i sin helhet har gitt meg mersmak, og ikke minst selvtillit nok til å ha lyst å fortsette med musikken. Hjertelig takk til Bjørn Sæterstad som organiserte hele opplegget, og alle dere andre som deltok.

Så da bærer det til Fredrikstad i sommer, med gitaren på slep. Kanskje det ligger i kortene at man starter opp et band igjen. Det hadde jeg definitivt likt.

Uansett: Rock On i Mosjøen, jeg kommer tilbake.

D

Målstreken er i sikte

Nå nærmer det seg med stormskritt!

Om to uker skal jeg og fruen overta vårt nye hus i Fredrikstad. Som om ikke tiden flyr fort nok blir tiden mellom da og nå fylt med foreldremøter, snekring, pakking, EU-kontroll, kundebesøk, styremøter, kursforberedelser, forhandlerkurs, og litt klesvask og matlaging innimellom.

Gleder meg til å bli en del av samfunnet her

Frem til vi reiser ned, er det en del vindusforinger og lister som skal snekres opp, og noen utbedringer her og der som har vært på vent i , tja, ti års tid.

Så i vinterferien blir det 14-timers kjøretur med flyttelass, innrykk i nedgravd stilling... eller nytt hus, montering av Ikeamøbler, feiring av 70-årsdag i Gøteborg, før jeg forlater fruen i fremmede omgivelser og kjører hjem til Mosjøen igjen med kidsa.

Vel hjemme skal det forberedes hussalg og visning. Tinger og tanger må på plass før takstmannen kommer… og i den anledning skulle jeg gjerne ha rekruttert noen av mine fantastiske venner til å rydde ut av kjelleren…Etterpå blir det vasking, vasking, og mer vasking.

Tar et lite avbrekk fra alt dette ei helg i Mars, og tenkte å melde meg på Rock On i Mosjøen for å jamme ut litt oppbygd frustrasjon, før hussalget er i boks. Håper det er noen der som liker å spille Tool, Muse, Pearl Jam, Audioslave, og sånn kul musikk, for flere coverversjoner av 'Summer of 69' trenger verden ikke. Hører dere, alle coverband ever? Ikke mer Bryan Adams!!!! #nomorebryanadams

Samtidig må man jo prøve å finne seg en jobb man har lyst på..

Har tenkt at det hadde vært deilig å finne seg en jobb der man kan slippe lederansvar en periode, men kjenner jeg meg selv rett, blir det vanskelig å holde seg unna:)  

Hele sulamitten kulminerer i en fantastisk avslutning i Juni da det blir Guns n Roses konsert i Stockholm før jeg legger meg på sofaen i mitt nye hus, og lurer på hvor første halvdel av 2017 forsvant.

Gleder meg enormt til alle ballene som er i luften etter hvert lander, og horisonten blir synlig igjen.