First draft

Da er jeg omsider ferdig med det som kalles First Draft av boken min. Reelt sett er det vel versjon 1.5, men det er mest sannsynlig ingen andre enn meg som vet det. Før jeg skrev det nå, vel og merke. Nå vet alle som leser dette det.

Anyways.

Nå skal jeg legge bort manuskriptet en liten stund, og la det godgjøre seg før jeg leser gjennom det på nytt og lar meg frustrere av alle de åpenbare feil og mangler manuset har.

Det er et sitat som har fått meg helskinnet gjennom dette prosjektet og det er av ingen ringere enn Ernest Hemingway. Han sa en gang at ‘The first draft of anything is shit!’, og det har jeg trøstet meg med underveis, hver gang en av karakterene sier noe som ikke stemmer eller når man prøver å skrive:

Lyden av grusen under støvlene begynte å tære i ørene hans og han levde i håpet om at blodet fra gnagsårene ville sive ut i sømmen mellom sålen og hælen og fukte underlaget han gikk på, om ikke annet for å spare ham for den monotone, taktfaste lyden.

Og i stedet får man:

Han gikk lenge før han kom fram.

Jeg er uansett fornøyd med resultatet så langt, skjelettet er på plass og det er bare å få lagt litt kjøtt på beina. Plottet må strammes opp, karakterene må få mer liv, verden må bli mer levende og fargerik, dialogene må finpusses og språket må jobbes med.

Frem til jeg fortsetter med dette ønsker jeg at fem – seks personer kan lese gjennom manuset og gi meg tilbakemeldinger på det, med fokus på:

• Språk
• Karakter og karakterutvikling
• Plott og medfølgende hull i plottet
• Oppbygging og struktur

Skulle også ha hatt en fengende tittel på verket:)

Er det noen som melder seg frivillig?

Daniel

Hvor tok tiden veien, og får jeg den noengang tilbake?

Det er en tid for alt, har jeg sagt til meg selv flere ganger. Stort sett har jeg sagt det når noe jeg ønsker må settes til side fordi jeg anser andre ting som viktigere. Dette har spesielt vært gjeldende årene etter at barna begynte å dukke opp. Men får man noen gang tiden tilbake?

Etter ni år hadde det dukket opp fem av disse tidsstjelende rampungene, og forhåpentligvis kommer det ikke fler nå - selv om huset i tillegg er fylt opp med husdyr der den ene katten nettopp fikk fem kattunger. Jeg prøver å ikke dra paraleller til Game of Thrones der alle fem Stark-Barna fikk hver sin ulv - vi skal IKKE beholde dem!

I alt dette begynte fruen med sykepleiestudier, og jeg syns det var en god ide - og syns fortsatt det er det halvveis ut i utdanningen. Men det tar opp tid for oss alle. Midt i alt dette begynte jeg å kjenne på suget etter å gjøre noe for meg selv. Fruen trener med hunden (noe du kan følge med på her), barna driver med fotball, drama, dansing og ikke minst TV. De er flinke i TV. Men hva gjorde jeg?

Det slo meg at jeg hadde sagt; det er en tid for alt, litt for mange ganger. Den tiden jeg hadde for meg selv ble brukt til å sige ned i sofaen med en bok eller foran TV'en - Jeg er også flink i TV. Ikke noe særlig til selvrealisering der i gården nei.

Det slo meg plutselig at det ER en tid for alt, og den tiden vil alltid være nå. Prioritering av tid er ikke noe som kommer inn under den allmenne oppfatning av begrepet tid, men jeg vil sitere Parkinsons Lov i denne sammenhengen:

Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon.

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg prøvde her om dagen å få eldstejenta til å gjøre matematikkleksa si før hun skulle på fotballtrening. Klokken var tre og treningen begynte seks. Når var det siste matematikkstykket ferdig tror du?

Lar man tiden flyte løper den fra deg, men har man derimot lyst å få tid til alle dagens gjøremål er det bare å ta på seg spandexen og superheltmaska, legge tiden i bakken og banke den i en form som passer ditt eget behov. Tiden venter ikke, den flyr hvis du ikke mestrer den.

Det skal til slutt nevnes at den eneste grunnen til at jeg sitter her og skriver om tid, prioriteringer og annet svada, er at jeg for øyeblikket utsetter andre ting jeg virkelig burde gjøre.

Prokrastinering er en kunstform!

Ha en valgfri dag!

Daniel