Ny giv, nytt driv

I ren impulsivitet strakte jeg hånden mot musa og klikket lett på den venstre knappen, og, vips, der hadde jeg kjøpt Sonar Professional. Som om man ikke har nok å holde på med av andre ting....

Uansett, for en forskjell fra Adobe Audition, som jeg har holdt på med siden det het Cool Edit Pro!

Satt og lekte meg med forskjellige plug-ins og instrumenter en kveld, og lagde en basslinje med et instrument som minnet meg om bassen fra Lotus Esprit Turbo Challenge, som jeg spilte på min gamle Amiga 500, back in the day. Tilfeldigvis var det også Amigaen som fikk meg til å lage mine første låter i Pro-Tracker, og senere Octamed (der man kunne leke seg med 8 spor istedet for 4)

Her er den første låta jeg har gjort ferdig i Sonar. Helt uten virkelige instrumenter, for første gang siden 1996: The Moon

Enjoy:)

Kommer med mer musikk i løpet av høsten!

Kjønnsdebatt og likestilling

Kom over denne artikkelen i går: http://e24.no/jobb/likestilling/maeland-situasjonen-i-dag-er-altfor-daarlig/23491822

Jeg pleier ikke å uttale meg offentlig om slike saker, men mine erfaringer i forhold til kvotering er negative, og jeg har sett meg lei på den evige masingen om å presse kvinner inn i styre og stell. Kvinner er mennesker med fri vilje, og har styrker og svakheter på lik linje med menn, noen passer til å være ledere, andre gjør det ikke. Alle, uansett kjønn, som ønsker å komme seg opp og fram i næringslivet må gå samme vei, utdanning, erfaring og kompetanse. Ønsker man det, og jobber for det, så når man målet.

Her uttaler Mæland seg blant annet om kjønnskvotering i styrer og lovverket som kom i 2003:

– Det ga en kraftig endring raskt. Så er det et tankekors at land uten disse reglene, eller med dårligere velferdsordninger enn oss har en mye høyere kvinneandel på ledernivå. De har kanskje et annet arbeidsmarked enn oss, men vi skal gå i dybden på dette og finne ut hvorfor næringslivet skiller seg så radikalt ut, sammenlignet med andre land og bransjer, sier Mæland.
Det finnes nemlig ikke en eneste kvinnelig konsernsjef i Norges ti største selskaper, og hele syv av ti ledere på topp- og mellomledernivå er menn.

At hele syv av ti ledere på topp- og mellomledernivå er menn har en naturlig årsak, siden over 60 % av de som jobber i privat sektor nettopp er menn, og det ville være merkelig om ikke det ble gjenspeilt i ledelsen også.

Å bare ta de ti største selskapene er også misvisende. Her er et utdrag fra en udersøkelse som AFF gjorde i 2014:

Tall fra AFFs Lederundersøkelse viser at det er 22 prosent kvinner på øverste ledernivå i privat sektor, mens vi er langt unna kjønnsbalansen i de store selskapene.

Tallene er fra en undersøkelse av de 100 største selskapene i Norge, og når vi favner litt breder om ser vi at fordelingen er kanskje ikke optimal, men den gjenspeiler bedre fordelingen av antall men vs kvinner i privat næringsliv.

Videre i undersøkelsen:

Vi ser også at situasjonen er annerledes for kvinner i aldersgruppen 31–40 med barn. Det er en gruppe som må følges opp i virksomhetene for ikke å miste fart i karrieren. Karriereplanlegging og tilrettelegging rundt barnefødsel er fremdeles viktig.

Å få barn er en større omveltning for mor (i de fleste tilfellene), enn det er for far, og det er ikke til å stikke under en stol at prioriteringer i livet blir veldig ofte endret så snart det kommer et nytt medlem i familien.

Mæland sier videre:

– Det er sløseri å bare velge ledere fra halvparten av befolkningen. Man må ikke stille strengere krav til kvinner enn menn, og vi må se målrettet dag til dag-innsats. Den debatten vi har sett de siste månedene er veldig viktig for å komme oss videre, sier Mæland.

Ok? Så når menn utgjør 63,5 % av arbeidskraften i det private næringslivet, og det da er naturlig at det vil gjenspeile seg i ledelsen, da setter vi strengere krav til kvinner?

Hvert år ansetter jeg sesongarbeidere i vår bedrift, og i søknadsbunken er det aldri så mye som 30 % kvinnelige søkere, det er heller under det. Nå er det ikke snakk om lederjobb her, men prinsippet er det samme. Rent statistisk sett, hvis jeg skal ansette en person, er det størst sjanse for at det blir en mann (før man har sett på kompetansen).

Etter at de aktuelle kandidatene har blitt sortert ut, og blir innkalt til intervju, er sjansen enda mindre for kvinnene som har søkt, som i år da de potensielle ansatte ble redusert til fem stykker, der en av dem var kvinne.

Likevel endte vi opp med å ansette denne kvinnen. På grunn av kompetanse, ikke på grunn av kjønn.

Jeg velger å tro at de fleste arbeidsgivere i dette landet ser på hva den gitte kandidaten kan bidra med i selskapet, av kompetanse og arbeidsklima (ikke minst), ikke på om vedkommende sitter eller står når de de tisser.

Med min begrensede viten om hva likestilling betyr for Mæland kan jeg ikke uttale meg om hva det er hun sikter etter, men for meg er likestilling at individet står fritt til å velge fritt i utdanning og yrke, og bruke sin kompetanse og sine evner til å gå den veien de selv vil.

Slik er det her til lands.

                                   

Litt informasjon om ståa i Norge
· Andelen kvinner som tar høyere utdanning øker mer enn andelen menn
Står ingenting om hvilken høyere utdanning.

· Kvinner i full stilling tjener mindre enn menn i full stilling – uten at det tas hensyn til yrkesvalg eller ansiennitet
· Kvinner i deltidsjobb tjener bedre enn menn i deltidsjobb – uten at det tas hensyn til yrkesvalg eller ansiennitet

34,7% (428’) av yrkesaktive kvinner jobber deltid. Siden over 70 % av de yrkesaktive kvinnene jobber innenfor det offentlige (870’) vil det si at halvparten av de offentlig ansatte kvinnene har deltidsjobb (små prosentstillinger).

13% (190’) av yrkesaktive menn jobber deltid, men bare 29,5% (410’) jobber innen det offentlige, noe som viser at halvparten av menn i det offentlige også har små stillinger.

· Sykefravær blant kvinner er nesten det dobbelte av menns sykefravær (egenmeldinger og sykemeldinger)

Siden det ikke er oppgitt årsaker til sykdom/sykemeldinger er det vanskelig å vite hva årsaken er til denne forskjellen, men yrkesvalg som helsevesen kan være en grunn. Plager i forhold til graviditet kan være en annen.

· Flere menn enn kvinner jobber innenfor ordinær arbeidstid (0600 – 1800)
· Flere kvinner enn menn jobber utenfor ordinær arbeidstid (0600 – 1800)

Dette har nok sammenheng med kvinnetettheten i blant annet helsevesen, der det jobbes en del kvelder, netter og helger.

· Det er flere yrkesaktive menn enn det er kvinner (1 393’ mot 1 235’)
· Det er flere menn i landet enn det er kvinner

Kilde:SSB


Mine synspunkter om dette er basert på egne erfaringer, og jeg syns at kvotering er en praksis som hindrer reell likestilling.

Hva er likestilling for dere, og hva er deres tanker om kvotering? Kjør debatt:)

Hvor tok tiden veien, og får jeg den noengang tilbake?

Det er en tid for alt, har jeg sagt til meg selv flere ganger. Stort sett har jeg sagt det når noe jeg ønsker må settes til side fordi jeg anser andre ting som viktigere. Dette har spesielt vært gjeldende årene etter at barna begynte å dukke opp. Men får man noen gang tiden tilbake?

Etter ni år hadde det dukket opp fem av disse tidsstjelende rampungene, og forhåpentligvis kommer det ikke fler nå - selv om huset i tillegg er fylt opp med husdyr der den ene katten nettopp fikk fem kattunger. Jeg prøver å ikke dra paraleller til Game of Thrones der alle fem Stark-Barna fikk hver sin ulv - vi skal IKKE beholde dem!

I alt dette begynte fruen med sykepleiestudier, og jeg syns det var en god ide - og syns fortsatt det er det halvveis ut i utdanningen. Men det tar opp tid for oss alle. Midt i alt dette begynte jeg å kjenne på suget etter å gjøre noe for meg selv. Fruen trener med hunden (noe du kan følge med på her), barna driver med fotball, drama, dansing og ikke minst TV. De er flinke i TV. Men hva gjorde jeg?

Det slo meg at jeg hadde sagt; det er en tid for alt, litt for mange ganger. Den tiden jeg hadde for meg selv ble brukt til å sige ned i sofaen med en bok eller foran TV'en - Jeg er også flink i TV. Ikke noe særlig til selvrealisering der i gården nei.

Det slo meg plutselig at det ER en tid for alt, og den tiden vil alltid være nå. Prioritering av tid er ikke noe som kommer inn under den allmenne oppfatning av begrepet tid, men jeg vil sitere Parkinsons Lov i denne sammenhengen:

Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon.

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg prøvde her om dagen å få eldstejenta til å gjøre matematikkleksa si før hun skulle på fotballtrening. Klokken var tre og treningen begynte seks. Når var det siste matematikkstykket ferdig tror du?

Lar man tiden flyte løper den fra deg, men har man derimot lyst å få tid til alle dagens gjøremål er det bare å ta på seg spandexen og superheltmaska, legge tiden i bakken og banke den i en form som passer ditt eget behov. Tiden venter ikke, den flyr hvis du ikke mestrer den.

Det skal til slutt nevnes at den eneste grunnen til at jeg sitter her og skriver om tid, prioriteringer og annet svada, er at jeg for øyeblikket utsetter andre ting jeg virkelig burde gjøre.

Prokrastinering er en kunstform!

Ha en valgfri dag!

Daniel

Den Beste

Hei og hopp!

Fant frem til denne på nrk.no for litt siden

http://www.nrk.no/kultur/har-du-en-hitlat-i-skuffen_-1.11507085

Så på gøy sendte jeg inn tre låter. Tror ikke responsen blir den store, men man har vel intet å tape?

Her er en av dem jeg sendte inn.

Og hvordan skjedde dette?

68 144 ord, 248 sider står det nede i venstre hjørne i Microsoft Word.

Jeg er ferdig med del 1 av 3 i bokprosjektet mitt. Eller ferdig og ferdig, fru blom. Førsteutkastet er ferdig, det vil nok bli gjort noen endringer før jeg kan kalle manuskriptet 100 % ferdig.

Men jeg er et godt stykke på vei, og det flyter godt syns jeg. Jeg håper det er noen som etterhvert vil være interessert i å lese og komme med tilbakemeldinger på historie, karakterer, språk og lignende.

Jeg er stolt over å ha kommet så langt, men det er ingen grunn til å slappe av. Det er fortsatt kamper å kjempe, plasser å se og karakterer å treffe.

Videre til Del 2.

Ps. Klarte ikke å dy meg, så jeg holder på med et annet prosjekt ved siden av, og er noen tusen ord inni den historien også.

Daniel

Hva skjer i Mosjøen

Mosjøen - Byen med de 1000 slagord

Som innflytter i Mosjøen har jeg funnet meg veldig godt til rette i denne lille perlen av en by, som ofte er referert til som byen midt i Norge. De første årene mine i Mosjøen tilbrakte jeg som bartender på Lille Torget som hadde sin storhetstid fra 2000 og noen år fram i tid.

Som bartender kom jeg i kontakt med et variert utvalg av Vefsn Kommunes litt over 13 000 innbyggere. Kafebyen Mosjøen, som den også kalles gav meg et godt innblikk i den generelle tankegangen til befolkningen. Mosjøværingan er som oftest i godt humør, fornøyd med tingenes tilstand og rimelig nostalgisk av seg. De liker å snakke om været og hvor mye likar ting var før.

Mosjøværingan ønsker forandringer velkommen, så lenge det ikke berører dem selv. Og dette er et jo et fryktelig paradoks. 

Alle i kulturbyen Mosjøen snakker hele tiden om at det må skje noe. Revitalisering av sentrum er er ord som går igjen, og jeg er forsåvidt ikke uenig. Det er rett og slett kjedelig å sitte alene med kaffekoppen på uteserveringen i sykkelbyen Mosjøen.

Men hva er det som ikke skjer?

Vi huset for noen år siden et turnstevne som var en stor suksess. Vi presser oss årlig gjennom folkemengdene i Sjøgata under Galleria og Byfesten, vi har et yrende kulturliv som våre nabokommuner misunner oss. Vi har nettopp arrangert VM i fluefiske og NM i motorcross. Å ja. Vi har bysprinten også.

Det er sikkert flere ting som skjer, men jeg kommer ikke på mer i farta.

http://galleria.no/ipub/

http://www.wffc2013.com/

http://bysprinten.no/

Hva er det som ikke skjer?

Vi har et av verdens beste aluminiumsverk, vi har flere bedrifter i Vefsn som driver både nasjonalt og internasjonalt, og gjør slik at Mosjøen blir satt på kartet, ikke bare for kultur og arrangementer, men som en seriøs aktør innen industri og handel.

Så hva er det egentlig som ikke skjer?

Mitt inntrykk er at det skjer en god del her i Mosjøen, byen med det rare i. Jeg har en eneste oppfording til folk i Vefsn: Omfavn forandring.

For å kommer fremover må man starte å gå. Ser man hele tiden tilbake på det som var kommer man ingensteder.

La dem som vil prøve å skape noe i Vefsn få lov til det, og ikke gå mot alle forslag på feil grunnlag. Se ting i et større bilde og ikke bare godta forandringer, men fremprovoser forandring. Vær i forkant.

Det nyeste som skjer er at det ser ut til at vi snart kan kalle oss Mosjøen, Nord-Norges filmhovedstad, i og med at vi har noen gutter med teft for filmproduksjon. Vi har skuespillere, sangtalenter og komponister. Noen av dem har flyttet fra byen, men det er tross alt Mosjøen som har oppfostret dem. 

Vi må rett og slett bli flinkere å slå oss selv på skulderen og gratulere oss selv med det vi har, og det vi har fått til i Mosjøen. Så må vi støtte opp om det som skjer. Er det noe som mangler i byen, skaff det. Har man en god ide, realiser det. Se mulighetene, ikke problemene, og løft frem dem som gjør en forskjell.

Peis på, og gjør Mosjøen stolt av sine sønner og døtre!!

Apropos gode ideer:

Bildet er et lite klipp og lim-prosjekt fra Stig-Ove Sivertsen, som er en av de kreative ressursene vi har i Mosjøen, byen med de mange frisørsalongene. 

Sleng dere med på debatten her!

Et utsikspunkt av denne sorten vil nok trekke mange mennesker til Turistbyen Mosjøen. Turister vil fylle butikkene, kafeene og restaurantene i byen, og jeg slipper å drikke kaffe alene.

Så er du arkitekt eller har for mye penger og vi finansiere gode ideer og prosjekter, kom til Mosjøen, byen med kreative kafegjester. Vi ønsker å skape, vi vil vise verden hva vi har å by på!

If you don't like something, change it. If you can't change it, change your attitude.

So, till next time!

Daniel

Chicken Fried Steak

Lørdags kveld = Lørdagskos








For en halv livstid siden satt jeg i en restaurant i Texas og hadde redusert menyvalget til enten froskelår eller noe med navnet Chicken Fried Steak. Valget falt på det sistnevnte og det angrer jeg ikke på ett sekund.


Og her må jeg bare bryte inn selv. Dette er ikke en matblogg.


Når det er sagt liker jeg å lage mat. Jeg liker også å spise mat.


Tilbake til historien: Det gikk omtrent 16 år fra jeg spiste min første Chicken fried Steak før jeg fant ut at jeg skulle prøve å lage det selv hjemme. Og det gjorde jeg med stor suksess. Fruen elsket det og jeg elsket det.
Å lage en Chicken Fried Steak er heller ikke så vanskelig.
Oppskrift finner du på allrecipes.com
Men i korte trekk tar man en biff. Banker den flat (noe jeg gjorde med en hammer siden jeg mangler de nødvendige kjøkkenredskapene til akkurat den jobben)






Så panerer man biffen og +steiker den i steikepanne med masse olje. Resultatet er en amazingly mør og god biff med sprø skorpe, som regelrett smelter på tungen. Med gravy og potetmos smaker det helt fantastisk.




En annen gang skal jeg snakke om Amerikanske Pannekaker, og prisen på Maple Syrup i Norge.




Anyways. I kveld er det Chicken Fried Steak på menyen, og jeg har planer om å legge på meg et par kilo under måltidet, og etter at jeg ikke har tatt oppvasken, skal jeg ta meg en røyk og en kopp kaffe. (Ha! Ta den fitness-, mat- og interiørbloggere!!)




Og til slutt:






Ha en fortreffelig kveld!!

Daniel

Daniel gjør ting han ikke kan nr 1276 - Blogging

Jada. Nå skal jeg prøve meg på dette også. Som om jeg ikke har bedre ting å gjøre.

Så hvorfor begynner jeg å blogge?

Det første jeg tenker er at blogging er skremmende; man legger ut tanker, følelser og meninger som alle kan ta del i , kommentere og kritisere. Jeg føler jeg tar et steg ut fra min personlige komfortsone.
Å gripe tak i frykten for å mene noe offentlig er en positiv ting, og dette er et skritt på min vei fremover.

Når man legger ut sine tanker og meninger i en blogg får man tilbakemeldinger om det man skriver om. Det kan være et godt hjelpemiddel for meg profesjonelt og privat.

Jeg skriver musikk på hobbybasis, og trenger et sted å dele ferdige og uferdige låter, der jeg får ufiltrert kritikk fra publikum.

Jeg har begynt å skrive igjen. Way back when I was a little girl, skrev jeg mye. Noveller og kortromaner og diverse andre saker. Jeg var relativt dyktig, men her kom også frykten for at det jeg gjorde ikke var godt nok i spill, så jeg sluttet med det. For å bli god må man skrive litt hver dag, og da kan det være greit å skrive hva som helst. En blogg for eksempel. Jeg må også gjøre meg bedre kjent med det norske språket, siden jeg kun har lest bøker på engelsk det siste tiåret.

Jeg ønsker også å inspirere andre til å gjøre ting de har lyst til, men kanskje ikke tør å starte med. Jeg kan dele erfaringer, suksesser, nederlag, ideer og tanker om alt og ingenting. Jeg vet det er mennesker der ute som har urealisert potensiale, men som holder tilbake, av forskjellige årsaker.
Min erfaring er at hvis man vil noe, er det kun snakk om prioriteringer for å komme i gang. Selv om sofaen og TVen frister, er det viktig å slå den av og heller prioritere barna, mens de er våkne, gjøre noe konstruktivt etter at de har lagt seg.
Det er alltid en fantastisk følelse når man føler man har utrettet noe. For meg er det å endelig bli (relativt) fornøyd med en låt jeg har skrevet, skrive ferdig enda et kapittel i boka, se at innsatsen man legger igjen på jobb gir resultater og få en god nattakos fra ungene når man legger dem på kvelden.
Å se en episode av for eksempel Paradise Hotel gir ikke meg den samme tilfredsstillelsen ihvertfall.

Jeg liker å se tilbake på en dag og være stolt over det jeg har utrettet. Det gjør at jeg gleder meg til neste dags utfordringer, og mestringen av dem.

Så, dette var mitt første blogginnlegg. Greit nok, eller?

Registrert på Bloggurat

Daniel