Hvor tok tiden veien, og får jeg den noengang tilbake?

Det er en tid for alt, har jeg sagt til meg selv flere ganger. Stort sett har jeg sagt det når noe jeg ønsker må settes til side fordi jeg anser andre ting som viktigere. Dette har spesielt vært gjeldende årene etter at barna begynte å dukke opp. Men får man noen gang tiden tilbake?

Etter ni år hadde det dukket opp fem av disse tidsstjelende rampungene, og forhåpentligvis kommer det ikke fler nå - selv om huset i tillegg er fylt opp med husdyr der den ene katten nettopp fikk fem kattunger. Jeg prøver å ikke dra paraleller til Game of Thrones der alle fem Stark-Barna fikk hver sin ulv - vi skal IKKE beholde dem!

I alt dette begynte fruen med sykepleiestudier, og jeg syns det var en god ide - og syns fortsatt det er det halvveis ut i utdanningen. Men det tar opp tid for oss alle. Midt i alt dette begynte jeg å kjenne på suget etter å gjøre noe for meg selv. Fruen trener med hunden (noe du kan følge med på her), barna driver med fotball, drama, dansing og ikke minst TV. De er flinke i TV. Men hva gjorde jeg?

Det slo meg at jeg hadde sagt; det er en tid for alt, litt for mange ganger. Den tiden jeg hadde for meg selv ble brukt til å sige ned i sofaen med en bok eller foran TV'en - Jeg er også flink i TV. Ikke noe særlig til selvrealisering der i gården nei.

Det slo meg plutselig at det ER en tid for alt, og den tiden vil alltid være nå. Prioritering av tid er ikke noe som kommer inn under den allmenne oppfatning av begrepet tid, men jeg vil sitere Parkinsons Lov i denne sammenhengen:

Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon.

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg prøvde her om dagen å få eldstejenta til å gjøre matematikkleksa si før hun skulle på fotballtrening. Klokken var tre og treningen begynte seks. Når var det siste matematikkstykket ferdig tror du?

Lar man tiden flyte løper den fra deg, men har man derimot lyst å få tid til alle dagens gjøremål er det bare å ta på seg spandexen og superheltmaska, legge tiden i bakken og banke den i en form som passer ditt eget behov. Tiden venter ikke, den flyr hvis du ikke mestrer den.

Det skal til slutt nevnes at den eneste grunnen til at jeg sitter her og skriver om tid, prioriteringer og annet svada, er at jeg for øyeblikket utsetter andre ting jeg virkelig burde gjøre.

Prokrastinering er en kunstform!

Ha en valgfri dag!

Daniel