Made in Mosjøen

Det er ingenting som gjør meg mer glad og stolt enn å se venner og bekjente stikke hodet frem og vise sitt talent i forskjellige situasjoner. Noen gamle klassekompiser og bunkbuddies fra militæret følger jeg aktivt på Facebook for å se hva de holder på med om dagen. 

Noen tilbringer tiden med å reise rundt bak kamera på produksjoner som Robinson og med Truls over Svalbard, noen komponerer musikk for noe som ser ut til å være de fleste TV-Produksjoner i Norge mens andre dukker opp i fantastiske filmer som Kill Buljo og Kurt Josef Wagle og legenden om Fjordheksa, og det skal sies at jeg er ikke lite sjalu i kantene siden jeg fra barndommen har drømt om en karriere i rampelyset (har ikke vi alle det?).

Men nå har det skjedd, i Mosjøen, byen som har vokst i mitt hjerte og som jeg nå kaller Min By, at en helt spesiell ting har vokst fram.

Med den avslørende tittelen Made in Mosjøen, med nesten utelukkende lokale skuespillere, dansere og musikere, har Aleksander Nordaas (Thale) og hans samarbeidspartnere skrudd sammen en (for meg) stjernespekket web-serie som tar seeren til kanten av det absurde, og ganske langt forbi. Jeg er glad i gode filmer og serier, interessante karakterer og historier som ikke er selvforklarende, så denne falt virkelig i smak. Jeg har ikke tenkt å si noe om handlingen i Made in Mosjøen, den må oppleves.

Se episode 1 av 19 her:

Som jeg startet med, jeg blir glad og stolt når jeg ser mennesker jeg kjenner gjøre godt arbeid, og jeg blir ekstra glad når forfatter og regissør, samtlige skuespillere og alle samarbeidspartnere i denne serien er MINE mennesker fra MIN by.

Resten av Norge kan gjerne ha Kristoffer Joner, Ane Dahl Torp og Tommy Wirkola for seg selv, for Mosjøen har Aleksander, Marit, Jørn og Johanne og resten av stjernene i denne herlig forvirrende serien. Talent og guts, det har dere. Kep up the good work!

I used to be a dreamer, but then I took some Aurora to the head!

Gleder meg til neste sesong.

Nettverk og fremgang

Det er veldig tydelig for meg i disse tider, at det å ha et godt nettverk innen det man holder på med er særdeles viktig. Å ha noen å lene seg på, spørre om råd og lignende er uvurderlig når man skal ha framgang.

Manuset er inne hos forlag nummer fire, etter to avslag og et forlag som ikke har svart, sitter jeg med en følelse at det er noe som ikke fenger med historien jeg har skrevet. Jeg vet at det er flere ting jeg burde endret på, men kan ikke selv sette fingeren på hva det er, eller så vet jeg hva det er, men ikke hvordan jeg skal gå frem for å endre det.

Jeg støtte på et uforutsett problem da jeg ba venner og bekjente lese gjennom manuset for å få tilbakemeldinger og input på det jeg har gjort. Det var ikke problemer med å få noen til å ta i mot manuset, men faktisk et problem å finne noen som har tid å sette seg ned, lese, og komme med tilbakemeldinger.

Så her sitter man, ved en korsvei. Skal jeg bare sette et kryss over jobben som er gjort og starte fra scratch, eller skal jeg fortsette å skrive på noe annet til jeg har fått de tilbakemeldingene jeg føler jeg trenger for å komme videre med manuset...

Anyways. Lagde en ny låt som jeg syns var fin... syns du?

Daniel 

Stille før stormen

Ojsann, nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her på bloggen. Det er heldigvis ikke fordi det ikke er noe som skjer i livet mitt, men heller fordi hverdagen er såpass travel som den er.

Om livet ikke er travelt nok med familie og husdyr er det andre ting som bryter inn og tar plass. Fruen er fortsatt student og har kun et år igjen nå før hun endelig er ferdig med sykepleierutdanningen. DET skal bli fantastisk.

Enda en milepæl er nådd, og Nummer 4 er straks ferdig i barnehagen, og skal over til å bli skoleelev til høsten.

Nå er fire av fem barn i skolen, og barnhageregningen er redusert til betaling for ett barn for første gang på ti år. Vi har til nå betalt ca 600 000 kroner til barnehagen, og har tre år igjen med rosatrollet. Snakk om å støtte lokale arbeidsplasser!

Ellers har man vært inne på årets Heimevernsøvelse, som i år fikk tittelen Øvelse Helgeland. Som alltid er det godt å kle seg i grønt og få et avbrekk fra de daglige rutinene.

Utstyrskontroll før øvelsen

Skopussen må være i orden

Vi fikk trene litt sammen med politiet, og noen heldige utvalgte fikk seg en helikoptertur.

Se video og bilder fra Øvelse Helgeland her

Så snart øvelse var avsluttet for min del og årets eksamen avsluttet for fruen bar hun av gårde på Hovedkurs for Norske Redningshunder for å trene husets største hårball.

Fornøyde med treningen

Det endte med at de bestod C-Prøven (hva enn det er), og er ett skritt nærmere godkjent redningshund-status.

EDIT: Fruen og Milo har ikke tatt noen C-Prøve, men Apell:

Passet påskrevet og lesson learned. Bedre research neste gang:/

Samtidig i Mosjøen:

Maling suger

Huset skal males. Jeg har lurt meg unna i 3-4 år, og hadde gått tom for unnskyldninger, så det var bare å trå til. Som alltid ender jeg opp med å gjøre mer enn det jeg hadde tenkt, så jeg ble kvitt et vindu i samme slengen.

Vindu fjernet, ferdigsnekret og ferdigmalt

Og da man trenger det minst kommer inspirasjonen krypende, og nå sitter jeg med gitaren i armene og vrenger ut noen toner. Siden jeg mangler de nødvendige kunnskapene til å skrive ned noter er jeg nødt til å spille inn det som kommer til meg for at jeg skal huske på hva jeg holder på med.

Så... Håper jeg blir ferdig med det meste før ferien kommer, for i år har jeg ikke tenkt å bli svett av annet enn sola. Hvis den kommer i år...

Snart feriehilsen fra Daniel

Hvor tok tiden veien, og får jeg den noengang tilbake?

Det er en tid for alt, har jeg sagt til meg selv flere ganger. Stort sett har jeg sagt det når noe jeg ønsker må settes til side fordi jeg anser andre ting som viktigere. Dette har spesielt vært gjeldende årene etter at barna begynte å dukke opp. Men får man noen gang tiden tilbake?

Etter ni år hadde det dukket opp fem av disse tidsstjelende rampungene, og forhåpentligvis kommer det ikke fler nå - selv om huset i tillegg er fylt opp med husdyr der den ene katten nettopp fikk fem kattunger. Jeg prøver å ikke dra paraleller til Game of Thrones der alle fem Stark-Barna fikk hver sin ulv - vi skal IKKE beholde dem!

I alt dette begynte fruen med sykepleiestudier, og jeg syns det var en god ide - og syns fortsatt det er det halvveis ut i utdanningen. Men det tar opp tid for oss alle. Midt i alt dette begynte jeg å kjenne på suget etter å gjøre noe for meg selv. Fruen trener med hunden (noe du kan følge med på her), barna driver med fotball, drama, dansing og ikke minst TV. De er flinke i TV. Men hva gjorde jeg?

Det slo meg at jeg hadde sagt; det er en tid for alt, litt for mange ganger. Den tiden jeg hadde for meg selv ble brukt til å sige ned i sofaen med en bok eller foran TV'en - Jeg er også flink i TV. Ikke noe særlig til selvrealisering der i gården nei.

Det slo meg plutselig at det ER en tid for alt, og den tiden vil alltid være nå. Prioritering av tid er ikke noe som kommer inn under den allmenne oppfatning av begrepet tid, men jeg vil sitere Parkinsons Lov i denne sammenhengen:

Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon.

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg prøvde her om dagen å få eldstejenta til å gjøre matematikkleksa si før hun skulle på fotballtrening. Klokken var tre og treningen begynte seks. Når var det siste matematikkstykket ferdig tror du?

Lar man tiden flyte løper den fra deg, men har man derimot lyst å få tid til alle dagens gjøremål er det bare å ta på seg spandexen og superheltmaska, legge tiden i bakken og banke den i en form som passer ditt eget behov. Tiden venter ikke, den flyr hvis du ikke mestrer den.

Det skal til slutt nevnes at den eneste grunnen til at jeg sitter her og skriver om tid, prioriteringer og annet svada, er at jeg for øyeblikket utsetter andre ting jeg virkelig burde gjøre.

Prokrastinering er en kunstform!

Ha en valgfri dag!

Daniel

Vil adoptere en gründer

Leser dette på HA nett i dag: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article7197730.ece

Jeg må bare starte med å si at det er trist at MON ikke stiller kontorer til disposisjon for gründere på denne måten, men denne mannen har skjønt det!

Det hadde vært genialt om flere bedrifter hadde gjort dette. Hvis man har et ledig kontor, flytt inn en gründer og vær fadder i en periode. Da kunne også bedriftene som gjør dette fungere som et bindeledd mellom adoptivgründeren og potensielle samarbeidspartnere, dele av sin kompetanse og kontaktnett, og kanskje ende opp som en samarbeidspartner/investor!

Mulighetene er mange, og kan man bidra til etablering av nye bedrifter i Vefsn OG en positiv samarbeidskultur så slår man to fluer i en smekk.

Kudos Harry, dette liker jeg!

D-Dog

Urettferdig Innkreving

Nå har innkrevingen av bompenger startet på strekningen fra Halsøy til Rynestunellen, til tross for at veien ikke er ferdig.

Dette har skapt sterke reaksjoner lokalt siden innbyggerne som benytter veien må betale for å kjøre på uferdig vei. Anleggsarbeidet er pågående, og strekningen blir ikke ferdig på enda en stund. Veidekket er ikke ferdig lagt på eg stor del av strekningen og det er innsnevringer og fortsatt en del kø.

Hvordan kan det ha seg at dette skjer? Hovedregelen er at forhånds og paralellinkreving ikke skal forekomme, men likevel må brukerne betale. Hvor ellers finner man en leverandør som skyver kostnadene for forsinkelse over på kunden.

Vår ordfører skyver fra seg ansvaret og sier det er Statens Vegvesen som mener det er grunnlag for å starte innkreving, men han er enig i avgjørelsen. Jeg var av det inntrykket at politikere skulle være folkets representanter, og skal gjennom sitt arbeide gjøre det de kan for sine innbyggere. I så tilfelle skulle vår ordfører ha tatt til motmæle mot Statens Vegvesen, og sagt at han ikke godtar at hans innbyggere skal betale for en uferdig vei. Enig?

Politikere er ansatt av folket, og skal arbeide for folket. Vi er tross alt de som ansetter politikerne i de stillingene de har, gjennom å stemme på dem. Når de da slutter å jobbe for oss, er den eneste måten vi kan vise vår misnøye med dem å stemme på noen andre neste gang.

Her har vi da en utfordring i Vefsn, siden ved siste kommunevalg var det kun ca 56 % som stemte. Det vil si at 44 % av innbyggerne med stemmerett valgte å ikke ta et valg. De valgte å la skuta seile sin egen sjø, og resultatet blir som det blir. Med høyere valgdeltakelse vil vi få et mer representativt utvalg i kommunestyret.

Men tilbake til bommen. Det er heldigvis folk som tar saken i egne hender, og nekter å la saken ligge. Roy Brubakk gjør en formidabel jobb for sine sambygdinger, og har tatt saken opp til samferdselsdepartementet, og vi håper alt arbeidet han legger ned gir resultater.

Roy Brubakk, du får fra meg en symbolsk hverdagsheltpris.

Ordfører Løvdahl, du får en kaktus.



Daniel Aasen


Retningslinjer for bruk av bompenger
I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 finner vi Stortingets retningslinjer for bruk av bompenger:
• Nytteprinsippet skal ligge til grunn. Det vil si at de som betaler skal ha nytte av det aktuelle veiprosjektet det kreves inn penger til.
• Etterskuddsinnkreving er hovedregelen.
• Paralellinnkreving kan godtas dersom lokale forhold tilsier dette, f.eks. bypakker.
• Forhåndsinnkreving kan vurderes for rene ferjeavløsningsprosjekter.
• Bomstasjoner skal være sentralt plassert i forhold til prosjektet. Ved utbygging av lengre strekninger bør det plasseres flere innkrevingspunkt slik at brukeren betaler for faktisk kjørelengde.
• Bomstasjon på sidevei skal kun unntaksvis settes opp.
• Maksimal innkrevingsperiode er 15 år.
• Bompenger kan brukes til jernbaneinvesteringer dersom nytteprinsippet kan ivaretas.
Kilde: www.naf.no

La oss skape et MONster

Ha! Ler meg skakk av ordspillet:)

Jeg leser i Helgeland Arbeiderblad at Knut Petter Torgersen trer av som Direktør for MON for å gå tilbake som fulltidspolitiker. Jeg håper vi får en leder i MON fra nyåret som er handlekraftig og initiativrik, en magnet for lokale og nasjonale gründere og investorer.

Vi har i Vefsn behov for en endring i næringspolitikken vår. Vi trenger en mer aggressiv og aktiv aktør som kan strekke ut en hånd til potensielle etablerere og vise hva vi har å tilby av arealer og kompetanse. For å trekke til oss investorer og gründere må vi vise en vi-ordner-det-holdning, i stedet for en det-går-kanskje-ikke-holdning som det kan virke som vi har i Vefsn. Jeg har dessverre hørt flere hårreisende historier de siste årene om kjeder som har hatt lyst å etablere seg i Mosjøen, som rett og slett møter en vegg av byråkrati, usikkerhet og i noen tilfeller total likegyldighet når de tar kontakt.

Jeg ønsker ikke å komme med konkrete tilfeller, siden jeg bare har fått muntlig overlevert frustrasjon fra dem jeg har snakket med, og noen historier fra tredjeparter, men jeg har selv vært i kontakt med MON angående søknader og støtte for et års tid siden, der det ble lovt at de skulle se på søknaden og forretningsplanen. Jeg fikk aldri noen tilbakemelding fra dem på noe som helst. Det var for meg en skuffende opplevelse.

En av tingene som jeg mener MON burde se på, er å få laget en database med lokale investorer, huseiere, gründere, tomteeiere, kompetanseområder og andre ressurser som kan nyttes i en etableringsfase. Skape et nettverk som er lett for utenforstående å komme inn i med minst mulig byråkrati, koble sammen penger og kompetanse med innsatsvilje og idealisme. Det burde være enkelt for firma og privatpersoner med investeringsvilje å få innpass i Vefsn, vi ønsker vekst og etableringer her, gjør vi ikke?

Det finnes dem som er glade i å peke fingre mot Rana og si at de ‘grabber til seg alt’ der borte. Ja det gjør de! Men det er en grunn til det. I Rana er de flinke til å legge til rette for etablering. Vefsn burde lære av dem, kanskje ta seg en studietur dit for å se hvordan de legger opp løpet.

Å etablere et nettverk er viktigere enn man tror

De fleste bedriftene har gjerne et nettverk av leverandører, samarbeidspartnere og kunder som de kan referere og henvise til. Jeg har ett tilfelle der en person besøkte meg på kontoret fordi han hadde en forretningside han ville sette ut i live, og hadde hørt at jeg hadde sett på mulighetene for samme sak. Da kunne jeg henvise ham til leverandører av maskiner og utstyr, potensielle samarbeidspartnere og mulige investorer. Hjulet er allerede oppfunnet, veien er lagt, og det er kortere vei til målet. Jeg er alltid glad for å kunne peke noen i riktig retning hvis jeg får muligheten.

Man burde også trekke erfaringer fra de bedriftene som gjør det bra, og overføre tiltak til andre bedrifter i kommunen som kanskje sliter med å holde hodet over vannet. Samarbeid, samarbeid, samarbeid. Som jeg har nevnt tidligere sitter vi på mye kompetanse i Vefsn. Vi har mange dyktige mennesker innen mange områder, men vi må kutte ned på byråkrati og motvilje hvis vi skal komme noen vei.

Skal jeg nevne noen faktorer jeg mener må på plass næringspolitisk så må det være:

• Aktivt søke foretak som vil etablere seg i Vefsn
• Tilrettelegge kort vei fra ønske til utførelse
• Store baller
• Etablere bedriftsnettverk Vefsn
•       Evne til nytenking

Jeg ønsker meg et stort MONster, et altoppslukende MONster som tiltrekker seg bedrifter og investorer i mengder.

Men, hva vet vel jeg? I hodet mitt er jeg fortsatt bare en bartender.

Daniel

Det lille ekstra.

I Mosjøen og Vefsn har vi en variert og flott natur. Vi har den historiske Sjøgata, med lokal mat og kunst og kultur så det holder. Men hva er det egentlig vi tilbyr turister og gjennomreisende? Har vi egentlig noen turistmagneter utenom Sjøgata? Har vi det lille ekstra som skal til?

Et raskt søk på ‘Helgeland’ på visitnorway.com viser dette: http://www.visitnorway.com/no/Reisemal/Nord-Norge/Helgeland/Aktiviteter-pa-Helgeland/

Ikke mye som nevner Mosjøen der, annet en linken nede til høyre (vefsn) trykk på den og man kommer hit: http://www.visitnorway.com/no/vn/listings/?aid=6744&method=GetDataRelatedAreas&topic=1347539&ct=C

Her må man bla seg helt ned til siste sak for å finne Mosjøen, og der er Sjøgata nevnt igjen.

Ah! Kom igjen!

Mostjønna

Vi har av turområder utallige fjell, stier, innsjøer og alle mulige former for natur vi kan markedsføre. Marsjøra, Mostjønna og Øyfjellet. På vinteren har vi Slalåmbakke, hoppbakke, oppoverbakke, lysløyper, og forhåpentligvis skuterløyper om ikke så alt for lenge. 

Sjøgata og kulturlivet er kjempebra, men vi har så mye mer å spille på.

Marsjøra - Et fantastisk turområde

Personlig håper jeg at Stig-Ove Sivertsens ide om utkikkspunkt på Øyfjellet vil bli en realitet. Jeg håper inderlig at Vefsns befolkning, og da spesielt handelsstanden, vil se verdien av å trekke enda flere turister hit. Mosjøen burde være et sted der de ferierende allerede før de reiser hjemmefra, har bestemt at de skal stoppe. Det er et mål å strekke seg etter.

Utsikt som dette er det marked for

Utsiktspunkt som trekker turister

Mosjøen skal ikke være en by der folk stopper på Esso for å tanke opp bilen. Det skal være en by turistene ønsker å stoppe i for å oppleve mangfoldet!

Men, da er jo spørsmålet: hva kan vi gjøre for å få til dette?

Informasjon og kommunikasjon er en del av løsningen. Etter at jeg flyttet til Mosjøen tok det meg nesten ti år før jeg var en tur opp til Mostjønna. Hvorfor? Jeg visste ikke om at den var der!

Når det kommer en bil kjørende fra nord eller sør inn mot Mosjøen, burde det stå et skilt et eller annet sted på veien som sier: Mosjøen: Her skjer det noe, stopper du ikke kommer du til å angre for resten av ditt liv!!!!. Eller noe i den retning. Drop in turisme, rett og slett.

.

Et utkikkspunkt på Øyfjellet vil være en slik attraksjon. Vi lever i en tid der de aller fleste har fått fylt opp sine basisbehov, og har mye tid til overs for selvrealisering, noe som innebærer at der er et stort behov i samfunnet i dag for å se på kunst, bestige fjelltopper og fylle livene sine med opplevelser. Det vil også være en katalysator for å få folk ut av huset og bort fra TV-Skjermen.

En kommentar i denne tråden på Facebook https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537496686299453&set=gm.10151825002366488&type=1&theater, informerer om at et lignende prosjekt somewhere, kostet 300 000 euro å realisere. Altså 2 400 000,- NOK. 2,4 millioner er ikke en stor kostnad i den store sammenhengen. Det er ikke mer enn at medlemmene i Facebook gruppa Mosjøen; Byen midt i Norge donerer 600,- hver. Næringslivet burde ikke ha problemer med å skrape sammen penger til dette (det er tross alt en del av dem som kommer til å tjene på et slikt prosjekt), kommunen burde sitte med armen viftende i været, rastløs i stolen med et brennende ønske om å bidra.

Men hvor starter vi? Hvem kan ta på seg ansvaret for å iverksette et slikt prosjekt? Kan noen tre frem og melde seg frivillig? Det må jo være en fantastisk følelse å stå på toppen av fjellet vårt å rope ut:

Dette har jeg gjort for byen min!

Noe slikt som dette vil være til glede for lokalbefolkningen, handelsstanden, turistforeninga og kommunen. Og ikke minst for de turistene som kommer og får en opplevelse de sent vil glemme.

Daniel

Markedsføring, nettsider og passivitet

Gratis markedsføring for bedrifter på Øya. Trodde ikke det skulle være vanskelig å få med folk på, men der tok jeg feil gitt!

For en tid siden fikk jeg en genial ide. Jeg hadde sett meg litt rundt på Øya og lagt merke til alle bedriftene som lå i området. Jeg tok meg tiden til å telle dem og havnet på pluss/minus femti bedrifter. Deretter stilte jeg spørsmålet ‘hvor mange bedrifter er det på Øya?’ til alle jeg traff. Svarene varierte veldig, men de som tok litt hardt i var oppe i ca 25 bedrifter.

Dette fikk meg til å tenke.

Når Mosjøens lokalbefolkning ikke vet hvilke bedrifter som eksisterer i sin egen by, er det noen andre som får vite om dem da?

Jeg bestemte meg for å lage en nettside dedikert til dette. Jeg kalte den Øya Næringspark (www.oyanp.no), og gikk i gang med å registrere bedriftene på kart, liste dem opp på nettsiden og sendte ut mail til alle bedriftene jeg hadde funnet frem til.

Jeg inviterte bedriftene til å sende meg bedriftsinformasjon, oversikt over tjenester de leverte og hvilken kompetanse de innehar, hvor mange ansatte de er og åpningstider og kontaktinformasjon. I mitt hode virket det som en smart ide å samle kontaktinformasjonen til alle bedriftene på en og samme side.

Bare 16 bedrifter av de 52 jeg hadde på lista svarte.

Jeg sendte også en forespørsel til kommunen om de kunne legge en link til siden på kommunens hjemmeside. Intet hørt fra dem.

Her kan jeg skyte inn at vi hos Tundra Sol har fått flere forespørsler og jobber via oyanp.no. Jeg kan nevne blant andre en jobb til Transocean (www.deepwater.com) og en forespørsel fra Indra (http://indra.no/index.php?page=company) og deres kontor i Rio De Janeiro om løsninger på solgardiner til flytårn.

En av mine ambisjoner med nettsiden er å få markedsført kompetansen vi har i Mosjøen, ut over kommunegrensene og på den måten generere flere oppdrag og jobber for bedriftene på Øya. Til det trenger jeg hjelp fra de aktuelle bedriftene, og ønsker da en liten form for egeninnsats.

Det jeg ønsker er å få tilsendt informasjon fra de bedriftene som er listet opp slik at jeg kan få oppdatert siden. Gjerne send med bilder jeg kan bruke. Jeg kan også legge ut informasjon om aktiviteter, tilbud, ledige stillinger og eventuelt annen informasjon som er verdt å dele.

Med en levende og oppdatert side håper jeg å kunne bidra til å vise Vefsn og omverdenen at det er liv og røre, kompetanse og produktivitet også utenfor sentrum. Mosjøen er så mye mer enn bare Alcoa. Det er mange bedrifter som gjør det bra, og som fortjener å bli vist frem.

Lik og del denne så den når frem til så mange som mulig.

Ha en fornøyelig dag

Daniel

Hva skjer i Mosjøen

Mosjøen - Byen med de 1000 slagord

Som innflytter i Mosjøen har jeg funnet meg veldig godt til rette i denne lille perlen av en by, som ofte er referert til som byen midt i Norge. De første årene mine i Mosjøen tilbrakte jeg som bartender på Lille Torget som hadde sin storhetstid fra 2000 og noen år fram i tid.

Som bartender kom jeg i kontakt med et variert utvalg av Vefsn Kommunes litt over 13 000 innbyggere. Kafebyen Mosjøen, som den også kalles gav meg et godt innblikk i den generelle tankegangen til befolkningen. Mosjøværingan er som oftest i godt humør, fornøyd med tingenes tilstand og rimelig nostalgisk av seg. De liker å snakke om været og hvor mye likar ting var før.

Mosjøværingan ønsker forandringer velkommen, så lenge det ikke berører dem selv. Og dette er et jo et fryktelig paradoks. 

Alle i kulturbyen Mosjøen snakker hele tiden om at det må skje noe. Revitalisering av sentrum er er ord som går igjen, og jeg er forsåvidt ikke uenig. Det er rett og slett kjedelig å sitte alene med kaffekoppen på uteserveringen i sykkelbyen Mosjøen.

Men hva er det som ikke skjer?

Vi huset for noen år siden et turnstevne som var en stor suksess. Vi presser oss årlig gjennom folkemengdene i Sjøgata under Galleria og Byfesten, vi har et yrende kulturliv som våre nabokommuner misunner oss. Vi har nettopp arrangert VM i fluefiske og NM i motorcross. Å ja. Vi har bysprinten også.

Det er sikkert flere ting som skjer, men jeg kommer ikke på mer i farta.

http://galleria.no/ipub/

http://www.wffc2013.com/

http://bysprinten.no/

Hva er det som ikke skjer?

Vi har et av verdens beste aluminiumsverk, vi har flere bedrifter i Vefsn som driver både nasjonalt og internasjonalt, og gjør slik at Mosjøen blir satt på kartet, ikke bare for kultur og arrangementer, men som en seriøs aktør innen industri og handel.

Så hva er det egentlig som ikke skjer?

Mitt inntrykk er at det skjer en god del her i Mosjøen, byen med det rare i. Jeg har en eneste oppfording til folk i Vefsn: Omfavn forandring.

For å kommer fremover må man starte å gå. Ser man hele tiden tilbake på det som var kommer man ingensteder.

La dem som vil prøve å skape noe i Vefsn få lov til det, og ikke gå mot alle forslag på feil grunnlag. Se ting i et større bilde og ikke bare godta forandringer, men fremprovoser forandring. Vær i forkant.

Det nyeste som skjer er at det ser ut til at vi snart kan kalle oss Mosjøen, Nord-Norges filmhovedstad, i og med at vi har noen gutter med teft for filmproduksjon. Vi har skuespillere, sangtalenter og komponister. Noen av dem har flyttet fra byen, men det er tross alt Mosjøen som har oppfostret dem. 

Vi må rett og slett bli flinkere å slå oss selv på skulderen og gratulere oss selv med det vi har, og det vi har fått til i Mosjøen. Så må vi støtte opp om det som skjer. Er det noe som mangler i byen, skaff det. Har man en god ide, realiser det. Se mulighetene, ikke problemene, og løft frem dem som gjør en forskjell.

Peis på, og gjør Mosjøen stolt av sine sønner og døtre!!

Apropos gode ideer:

Bildet er et lite klipp og lim-prosjekt fra Stig-Ove Sivertsen, som er en av de kreative ressursene vi har i Mosjøen, byen med de mange frisørsalongene. 

Sleng dere med på debatten her!

Et utsikspunkt av denne sorten vil nok trekke mange mennesker til Turistbyen Mosjøen. Turister vil fylle butikkene, kafeene og restaurantene i byen, og jeg slipper å drikke kaffe alene.

Så er du arkitekt eller har for mye penger og vi finansiere gode ideer og prosjekter, kom til Mosjøen, byen med kreative kafegjester. Vi ønsker å skape, vi vil vise verden hva vi har å by på!

If you don't like something, change it. If you can't change it, change your attitude.

So, till next time!

Daniel