Daniel gjør ting han ikke kan nr 1276 - Blogging

Jada. Nå skal jeg prøve meg på dette også. Som om jeg ikke har bedre ting å gjøre.

Så hvorfor begynner jeg å blogge?

Det første jeg tenker er at blogging er skremmende; man legger ut tanker, følelser og meninger som alle kan ta del i , kommentere og kritisere. Jeg føler jeg tar et steg ut fra min personlige komfortsone.
Å gripe tak i frykten for å mene noe offentlig er en positiv ting, og dette er et skritt på min vei fremover.

Når man legger ut sine tanker og meninger i en blogg får man tilbakemeldinger om det man skriver om. Det kan være et godt hjelpemiddel for meg profesjonelt og privat.

Jeg skriver musikk på hobbybasis, og trenger et sted å dele ferdige og uferdige låter, der jeg får ufiltrert kritikk fra publikum.

Jeg har begynt å skrive igjen. Way back when I was a little girl, skrev jeg mye. Noveller og kortromaner og diverse andre saker. Jeg var relativt dyktig, men her kom også frykten for at det jeg gjorde ikke var godt nok i spill, så jeg sluttet med det. For å bli god må man skrive litt hver dag, og da kan det være greit å skrive hva som helst. En blogg for eksempel. Jeg må også gjøre meg bedre kjent med det norske språket, siden jeg kun har lest bøker på engelsk det siste tiåret.

Jeg ønsker også å inspirere andre til å gjøre ting de har lyst til, men kanskje ikke tør å starte med. Jeg kan dele erfaringer, suksesser, nederlag, ideer og tanker om alt og ingenting. Jeg vet det er mennesker der ute som har urealisert potensiale, men som holder tilbake, av forskjellige årsaker.
Min erfaring er at hvis man vil noe, er det kun snakk om prioriteringer for å komme i gang. Selv om sofaen og TVen frister, er det viktig å slå den av og heller prioritere barna, mens de er våkne, gjøre noe konstruktivt etter at de har lagt seg.
Det er alltid en fantastisk følelse når man føler man har utrettet noe. For meg er det å endelig bli (relativt) fornøyd med en låt jeg har skrevet, skrive ferdig enda et kapittel i boka, se at innsatsen man legger igjen på jobb gir resultater og få en god nattakos fra ungene når man legger dem på kvelden.
Å se en episode av for eksempel Paradise Hotel gir ikke meg den samme tilfredsstillelsen ihvertfall.

Jeg liker å se tilbake på en dag og være stolt over det jeg har utrettet. Det gjør at jeg gleder meg til neste dags utfordringer, og mestringen av dem.

Så, dette var mitt første blogginnlegg. Greit nok, eller?

Registrert på Bloggurat

Daniel