Ny giv, nytt driv

I ren impulsivitet strakte jeg hånden mot musa og klikket lett på den venstre knappen, og, vips, der hadde jeg kjøpt Sonar Professional. Som om man ikke har nok å holde på med av andre ting....

Uansett, for en forskjell fra Adobe Audition, som jeg har holdt på med siden det het Cool Edit Pro!

Satt og lekte meg med forskjellige plug-ins og instrumenter en kveld, og lagde en basslinje med et instrument som minnet meg om bassen fra Lotus Esprit Turbo Challenge, som jeg spilte på min gamle Amiga 500, back in the day. Tilfeldigvis var det også Amigaen som fikk meg til å lage mine første låter i Pro-Tracker, og senere Octamed (der man kunne leke seg med 8 spor istedet for 4)

Her er den første låta jeg har gjort ferdig i Sonar. Helt uten virkelige instrumenter, for første gang siden 1996: The Moon

Enjoy:)

Kommer med mer musikk i løpet av høsten!

Kjønnsdebatt og likestilling

Kom over denne artikkelen i går: http://e24.no/jobb/likestilling/maeland-situasjonen-i-dag-er-altfor-daarlig/23491822

Jeg pleier ikke å uttale meg offentlig om slike saker, men mine erfaringer i forhold til kvotering er negative, og jeg har sett meg lei på den evige masingen om å presse kvinner inn i styre og stell. Kvinner er mennesker med fri vilje, og har styrker og svakheter på lik linje med menn, noen passer til å være ledere, andre gjør det ikke. Alle, uansett kjønn, som ønsker å komme seg opp og fram i næringslivet må gå samme vei, utdanning, erfaring og kompetanse. Ønsker man det, og jobber for det, så når man målet.

Her uttaler Mæland seg blant annet om kjønnskvotering i styrer og lovverket som kom i 2003:

– Det ga en kraftig endring raskt. Så er det et tankekors at land uten disse reglene, eller med dårligere velferdsordninger enn oss har en mye høyere kvinneandel på ledernivå. De har kanskje et annet arbeidsmarked enn oss, men vi skal gå i dybden på dette og finne ut hvorfor næringslivet skiller seg så radikalt ut, sammenlignet med andre land og bransjer, sier Mæland.
Det finnes nemlig ikke en eneste kvinnelig konsernsjef i Norges ti største selskaper, og hele syv av ti ledere på topp- og mellomledernivå er menn.

At hele syv av ti ledere på topp- og mellomledernivå er menn har en naturlig årsak, siden over 60 % av de som jobber i privat sektor nettopp er menn, og det ville være merkelig om ikke det ble gjenspeilt i ledelsen også.

Å bare ta de ti største selskapene er også misvisende. Her er et utdrag fra en udersøkelse som AFF gjorde i 2014:

Tall fra AFFs Lederundersøkelse viser at det er 22 prosent kvinner på øverste ledernivå i privat sektor, mens vi er langt unna kjønnsbalansen i de store selskapene.

Tallene er fra en undersøkelse av de 100 største selskapene i Norge, og når vi favner litt breder om ser vi at fordelingen er kanskje ikke optimal, men den gjenspeiler bedre fordelingen av antall men vs kvinner i privat næringsliv.

Videre i undersøkelsen:

Vi ser også at situasjonen er annerledes for kvinner i aldersgruppen 31–40 med barn. Det er en gruppe som må følges opp i virksomhetene for ikke å miste fart i karrieren. Karriereplanlegging og tilrettelegging rundt barnefødsel er fremdeles viktig.

Å få barn er en større omveltning for mor (i de fleste tilfellene), enn det er for far, og det er ikke til å stikke under en stol at prioriteringer i livet blir veldig ofte endret så snart det kommer et nytt medlem i familien.

Mæland sier videre:

– Det er sløseri å bare velge ledere fra halvparten av befolkningen. Man må ikke stille strengere krav til kvinner enn menn, og vi må se målrettet dag til dag-innsats. Den debatten vi har sett de siste månedene er veldig viktig for å komme oss videre, sier Mæland.

Ok? Så når menn utgjør 63,5 % av arbeidskraften i det private næringslivet, og det da er naturlig at det vil gjenspeile seg i ledelsen, da setter vi strengere krav til kvinner?

Hvert år ansetter jeg sesongarbeidere i vår bedrift, og i søknadsbunken er det aldri så mye som 30 % kvinnelige søkere, det er heller under det. Nå er det ikke snakk om lederjobb her, men prinsippet er det samme. Rent statistisk sett, hvis jeg skal ansette en person, er det størst sjanse for at det blir en mann (før man har sett på kompetansen).

Etter at de aktuelle kandidatene har blitt sortert ut, og blir innkalt til intervju, er sjansen enda mindre for kvinnene som har søkt, som i år da de potensielle ansatte ble redusert til fem stykker, der en av dem var kvinne.

Likevel endte vi opp med å ansette denne kvinnen. På grunn av kompetanse, ikke på grunn av kjønn.

Jeg velger å tro at de fleste arbeidsgivere i dette landet ser på hva den gitte kandidaten kan bidra med i selskapet, av kompetanse og arbeidsklima (ikke minst), ikke på om vedkommende sitter eller står når de de tisser.

Med min begrensede viten om hva likestilling betyr for Mæland kan jeg ikke uttale meg om hva det er hun sikter etter, men for meg er likestilling at individet står fritt til å velge fritt i utdanning og yrke, og bruke sin kompetanse og sine evner til å gå den veien de selv vil.

Slik er det her til lands.

                                   

Litt informasjon om ståa i Norge
· Andelen kvinner som tar høyere utdanning øker mer enn andelen menn
Står ingenting om hvilken høyere utdanning.

· Kvinner i full stilling tjener mindre enn menn i full stilling – uten at det tas hensyn til yrkesvalg eller ansiennitet
· Kvinner i deltidsjobb tjener bedre enn menn i deltidsjobb – uten at det tas hensyn til yrkesvalg eller ansiennitet

34,7% (428’) av yrkesaktive kvinner jobber deltid. Siden over 70 % av de yrkesaktive kvinnene jobber innenfor det offentlige (870’) vil det si at halvparten av de offentlig ansatte kvinnene har deltidsjobb (små prosentstillinger).

13% (190’) av yrkesaktive menn jobber deltid, men bare 29,5% (410’) jobber innen det offentlige, noe som viser at halvparten av menn i det offentlige også har små stillinger.

· Sykefravær blant kvinner er nesten det dobbelte av menns sykefravær (egenmeldinger og sykemeldinger)

Siden det ikke er oppgitt årsaker til sykdom/sykemeldinger er det vanskelig å vite hva årsaken er til denne forskjellen, men yrkesvalg som helsevesen kan være en grunn. Plager i forhold til graviditet kan være en annen.

· Flere menn enn kvinner jobber innenfor ordinær arbeidstid (0600 – 1800)
· Flere kvinner enn menn jobber utenfor ordinær arbeidstid (0600 – 1800)

Dette har nok sammenheng med kvinnetettheten i blant annet helsevesen, der det jobbes en del kvelder, netter og helger.

· Det er flere yrkesaktive menn enn det er kvinner (1 393’ mot 1 235’)
· Det er flere menn i landet enn det er kvinner

Kilde:SSB


Mine synspunkter om dette er basert på egne erfaringer, og jeg syns at kvotering er en praksis som hindrer reell likestilling.

Hva er likestilling for dere, og hva er deres tanker om kvotering? Kjør debatt:)

Stille før stormen

Ojsann, nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her på bloggen. Det er heldigvis ikke fordi det ikke er noe som skjer i livet mitt, men heller fordi hverdagen er såpass travel som den er.

Om livet ikke er travelt nok med familie og husdyr er det andre ting som bryter inn og tar plass. Fruen er fortsatt student og har kun et år igjen nå før hun endelig er ferdig med sykepleierutdanningen. DET skal bli fantastisk.

Enda en milepæl er nådd, og Nummer 4 er straks ferdig i barnehagen, og skal over til å bli skoleelev til høsten.

Nå er fire av fem barn i skolen, og barnhageregningen er redusert til betaling for ett barn for første gang på ti år. Vi har til nå betalt ca 600 000 kroner til barnehagen, og har tre år igjen med rosatrollet. Snakk om å støtte lokale arbeidsplasser!

Ellers har man vært inne på årets Heimevernsøvelse, som i år fikk tittelen Øvelse Helgeland. Som alltid er det godt å kle seg i grønt og få et avbrekk fra de daglige rutinene.

Utstyrskontroll før øvelsen

Skopussen må være i orden

Vi fikk trene litt sammen med politiet, og noen heldige utvalgte fikk seg en helikoptertur.

Se video og bilder fra Øvelse Helgeland her

Så snart øvelse var avsluttet for min del og årets eksamen avsluttet for fruen bar hun av gårde på Hovedkurs for Norske Redningshunder for å trene husets største hårball.

Fornøyde med treningen

Det endte med at de bestod C-Prøven (hva enn det er), og er ett skritt nærmere godkjent redningshund-status.

EDIT: Fruen og Milo har ikke tatt noen C-Prøve, men Apell:

Passet påskrevet og lesson learned. Bedre research neste gang:/

Samtidig i Mosjøen:

Maling suger

Huset skal males. Jeg har lurt meg unna i 3-4 år, og hadde gått tom for unnskyldninger, så det var bare å trå til. Som alltid ender jeg opp med å gjøre mer enn det jeg hadde tenkt, så jeg ble kvitt et vindu i samme slengen.

Vindu fjernet, ferdigsnekret og ferdigmalt

Og da man trenger det minst kommer inspirasjonen krypende, og nå sitter jeg med gitaren i armene og vrenger ut noen toner. Siden jeg mangler de nødvendige kunnskapene til å skrive ned noter er jeg nødt til å spille inn det som kommer til meg for at jeg skal huske på hva jeg holder på med.

Så... Håper jeg blir ferdig med det meste før ferien kommer, for i år har jeg ikke tenkt å bli svett av annet enn sola. Hvis den kommer i år...

Snart feriehilsen fra Daniel

Kunsten å skrive

Å skrive bra er vanskelig. Det krever trening, trening, trening og en stor mengde kaffe. Det er en god del å lære om regler og retningslinjer innen literatur, eller?

Jeg har lest mange bøker. Min leselyst startet med Hardy Guttene, gikk over til Robert Louis Stevenson og Jules Verne, jeg gikk inn i tenårene med Tom Clancy og Stephen King, og lot meg fengsle av Tolkien og CS Lewis. Etter dette har jeg pløyd gjennom for mange andre forfattere til å nevne her. Det som  jeg undres på når jeg ser på alle de faste reglene som 'god' litteratur skal følge er at alle forfatterne jeg har lest er syndere i en eller annen forstand, men likevel har de fleste hatt bøker på topplistene i verden.

Jeg leser for tiden Narnia-bøkene for barna mine, nummer 3 og 4 (og merker meg at Hr. Lewis benytter seg av enorme mengder parenteser), for eksempel.

En av mine favorittforfattere, Steven Erikson (Malazan Book of the Fallen, Willful Child) har skrevet en fantastisk bokserie som en professor i engelsk litteratur (på et universitet i USA) har uttalt at han aldri vil bruke i sin undervisning, fordi Erikson 'bryter med alle litterære regler'.

Jeg kan godt forstå at man skal holde seg innenfor gitte regler innen skrivekunsten, man må være en veldig god forfatter for å bryte reglene og likevel skrive en god bok, men jeg opplever i litteraturverdenen, filmindustrien og innen musikk, at jeg heller veldig mot de kunstnerne som bryter retningslinjene og tar meg med utenfor normen. Regelbryterne gir meg de beste opplevelsene. Misforstå meg rett, reglene/retningslinjene er vitale å lære når man først begynner med skriving, uten å kunne reglene kan man ikke bryte dem på en smakfull eller smart måte.

Hollywood er en av de største synderne mot menneskeheten med deres masseproduksjon av middelmådige og dårlige filmer. Alt som produseres følger de samme malene og de samme reglene, og hver ny film er en blek kopi av den forrige. Går man derimot til de selvstendige artistene, David Lynch eller Terry Gilliam, får man (som oftest) opplevelser utenom det vanlige, fordi de får lov å være annerledes.

Tilbake i litteraturen må jeg stille spørsmålet; er det kritikerne som skal bestemme hva som er bra bøker, eller er det leserne? Fifty Shades of Grey er et godt eksempel. Jeg har prøvd å lese første bok i serien, men klarte meg ikke forbi andre kapittel, men det er solgt over 100 millioner eksemplarer og boken er oversatt til 52 språk. Da nytter det ikke hvor lite jeg liker den, hvor dårlig skrevet den er, og om kritikerne liker den eller ikke. Tar 100 millioner mennesker feil? Det er åpenbart bra bøker, for noen.

For å gå tilbake til begynnelsen. Mange av mine beste leseropplevelser har vært bøker som bryter med retningslinjene for gode bøker og for god litteratur, men er ikke litteratur kunst, og kunst har vel ingen regler? Handler det ikke om å uttrykke seg selv, om å dele det man uttrykker og røre ved mennesker med det man har skapt?

Det er for tidlig i mitt skrivende liv til at jeg skal kunne svare på disse spørsmålene.

Men jeg vet det handler om store mengder kaffe.

Daniel

Plot vs Karakter

Det finnes utallige måter å fortelle en historie på. Veien til inspirasjon er full av fallgruver, og det er vanskelig å helt legge bort livet rundt seg mens man skal skrive. Nå, for eksempel står toåringen og roper til meg fordi jeg ikke har genser på.

Før jeg begynte å skrive på manuset leste jeg meg opp på forskjellige måter å forme et manuskript. Jeg startet med 'Hva om'-metoden der man skal starte med en setning; Hva om romvesen invaderte Norge? Hva om en solstorm slo ut all elektronikk i verden? Hva om en trollmann kom på døren og fortalte at du skulle på en trollmannskole?

Deretter så jeg på Snowflake-metoden, Start med en setning, skriv deretter hele historien i grove trekk på en side. Skriv synopsis for hvert kapittel og utvid, ett skritt av gangen.

Jeg prøvde meg på disse metodene, men følte det var, på mange måter, hemmende fordi det krevde at man fastsatte et plot for historien før man begynte. Etter flere mislykkede forsøk med disse metodene startet jeg med blanke ark. Jeg så for meg en gammel mann stående på en høyde som lå over en by innesluttet av en vegg, og jeg lurte på hvem den mannen var, og hvorfor han var der, og ikke minst hvorfor det var en vegg rundt byen.

Jeg begynte å skrive, og fant ut at mannen var ikke alene, han hadde noen sammen med seg, og da kom spørsmålene om hvem de var, og hvorfor de var der. Ting begynte å flyte bedre ennde hadde gjort på lenge, og jeg innså at jeg var mer interessert i karakterene enn i plottet. Det er veldig spennende å, i likhet med karakterene, å ikke vite hva som skjer, før det skjer. Hvordan reagerer de på situasjonene de kommer i, hvilke andre karakterer treffer de på, og har den karakteren en historie som kan ha relevans til den røde tråden i historien.

Utfordringen blir vel etterhvert å la være å skrive inn flere karakterer i historien, det kan være vanskelig å holde styr på 14 + karakterer i en historie, og få alle til å ha en relevant plass i historien.

Men, det var måten det løsnet for meg.

Hører gjerne fra andre om hvordan de skriver, og hvor inspirasjon og motivasjon blir hentet.

Daniel

Den Beste

Hei og hopp!

Fant frem til denne på nrk.no for litt siden

http://www.nrk.no/kultur/har-du-en-hitlat-i-skuffen_-1.11507085

Så på gøy sendte jeg inn tre låter. Tror ikke responsen blir den store, men man har vel intet å tape?

Her er en av dem jeg sendte inn.

Og hvordan skjedde dette?

68 144 ord, 248 sider står det nede i venstre hjørne i Microsoft Word.

Jeg er ferdig med del 1 av 3 i bokprosjektet mitt. Eller ferdig og ferdig, fru blom. Førsteutkastet er ferdig, det vil nok bli gjort noen endringer før jeg kan kalle manuskriptet 100 % ferdig.

Men jeg er et godt stykke på vei, og det flyter godt syns jeg. Jeg håper det er noen som etterhvert vil være interessert i å lese og komme med tilbakemeldinger på historie, karakterer, språk og lignende.

Jeg er stolt over å ha kommet så langt, men det er ingen grunn til å slappe av. Det er fortsatt kamper å kjempe, plasser å se og karakterer å treffe.

Videre til Del 2.

Ps. Klarte ikke å dy meg, så jeg holder på med et annet prosjekt ved siden av, og er noen tusen ord inni den historien også.

Daniel

Hva skjer i Mosjøen

Mosjøen - Byen med de 1000 slagord

Som innflytter i Mosjøen har jeg funnet meg veldig godt til rette i denne lille perlen av en by, som ofte er referert til som byen midt i Norge. De første årene mine i Mosjøen tilbrakte jeg som bartender på Lille Torget som hadde sin storhetstid fra 2000 og noen år fram i tid.

Som bartender kom jeg i kontakt med et variert utvalg av Vefsn Kommunes litt over 13 000 innbyggere. Kafebyen Mosjøen, som den også kalles gav meg et godt innblikk i den generelle tankegangen til befolkningen. Mosjøværingan er som oftest i godt humør, fornøyd med tingenes tilstand og rimelig nostalgisk av seg. De liker å snakke om været og hvor mye likar ting var før.

Mosjøværingan ønsker forandringer velkommen, så lenge det ikke berører dem selv. Og dette er et jo et fryktelig paradoks. 

Alle i kulturbyen Mosjøen snakker hele tiden om at det må skje noe. Revitalisering av sentrum er er ord som går igjen, og jeg er forsåvidt ikke uenig. Det er rett og slett kjedelig å sitte alene med kaffekoppen på uteserveringen i sykkelbyen Mosjøen.

Men hva er det som ikke skjer?

Vi huset for noen år siden et turnstevne som var en stor suksess. Vi presser oss årlig gjennom folkemengdene i Sjøgata under Galleria og Byfesten, vi har et yrende kulturliv som våre nabokommuner misunner oss. Vi har nettopp arrangert VM i fluefiske og NM i motorcross. Å ja. Vi har bysprinten også.

Det er sikkert flere ting som skjer, men jeg kommer ikke på mer i farta.

http://galleria.no/ipub/

http://www.wffc2013.com/

http://bysprinten.no/

Hva er det som ikke skjer?

Vi har et av verdens beste aluminiumsverk, vi har flere bedrifter i Vefsn som driver både nasjonalt og internasjonalt, og gjør slik at Mosjøen blir satt på kartet, ikke bare for kultur og arrangementer, men som en seriøs aktør innen industri og handel.

Så hva er det egentlig som ikke skjer?

Mitt inntrykk er at det skjer en god del her i Mosjøen, byen med det rare i. Jeg har en eneste oppfording til folk i Vefsn: Omfavn forandring.

For å kommer fremover må man starte å gå. Ser man hele tiden tilbake på det som var kommer man ingensteder.

La dem som vil prøve å skape noe i Vefsn få lov til det, og ikke gå mot alle forslag på feil grunnlag. Se ting i et større bilde og ikke bare godta forandringer, men fremprovoser forandring. Vær i forkant.

Det nyeste som skjer er at det ser ut til at vi snart kan kalle oss Mosjøen, Nord-Norges filmhovedstad, i og med at vi har noen gutter med teft for filmproduksjon. Vi har skuespillere, sangtalenter og komponister. Noen av dem har flyttet fra byen, men det er tross alt Mosjøen som har oppfostret dem. 

Vi må rett og slett bli flinkere å slå oss selv på skulderen og gratulere oss selv med det vi har, og det vi har fått til i Mosjøen. Så må vi støtte opp om det som skjer. Er det noe som mangler i byen, skaff det. Har man en god ide, realiser det. Se mulighetene, ikke problemene, og løft frem dem som gjør en forskjell.

Peis på, og gjør Mosjøen stolt av sine sønner og døtre!!

Apropos gode ideer:

Bildet er et lite klipp og lim-prosjekt fra Stig-Ove Sivertsen, som er en av de kreative ressursene vi har i Mosjøen, byen med de mange frisørsalongene. 

Sleng dere med på debatten her!

Et utsikspunkt av denne sorten vil nok trekke mange mennesker til Turistbyen Mosjøen. Turister vil fylle butikkene, kafeene og restaurantene i byen, og jeg slipper å drikke kaffe alene.

Så er du arkitekt eller har for mye penger og vi finansiere gode ideer og prosjekter, kom til Mosjøen, byen med kreative kafegjester. Vi ønsker å skape, vi vil vise verden hva vi har å by på!

If you don't like something, change it. If you can't change it, change your attitude.

So, till next time!

Daniel

Chicken Fried Steak

Lørdags kveld = Lørdagskos








For en halv livstid siden satt jeg i en restaurant i Texas og hadde redusert menyvalget til enten froskelår eller noe med navnet Chicken Fried Steak. Valget falt på det sistnevnte og det angrer jeg ikke på ett sekund.


Og her må jeg bare bryte inn selv. Dette er ikke en matblogg.


Når det er sagt liker jeg å lage mat. Jeg liker også å spise mat.


Tilbake til historien: Det gikk omtrent 16 år fra jeg spiste min første Chicken fried Steak før jeg fant ut at jeg skulle prøve å lage det selv hjemme. Og det gjorde jeg med stor suksess. Fruen elsket det og jeg elsket det.
Å lage en Chicken Fried Steak er heller ikke så vanskelig.
Oppskrift finner du på allrecipes.com
Men i korte trekk tar man en biff. Banker den flat (noe jeg gjorde med en hammer siden jeg mangler de nødvendige kjøkkenredskapene til akkurat den jobben)






Så panerer man biffen og +steiker den i steikepanne med masse olje. Resultatet er en amazingly mør og god biff med sprø skorpe, som regelrett smelter på tungen. Med gravy og potetmos smaker det helt fantastisk.




En annen gang skal jeg snakke om Amerikanske Pannekaker, og prisen på Maple Syrup i Norge.




Anyways. I kveld er det Chicken Fried Steak på menyen, og jeg har planer om å legge på meg et par kilo under måltidet, og etter at jeg ikke har tatt oppvasken, skal jeg ta meg en røyk og en kopp kaffe. (Ha! Ta den fitness-, mat- og interiørbloggere!!)




Og til slutt:






Ha en fortreffelig kveld!!

Daniel

Daniel gjør ting han ikke kan nr 1276 - Blogging

Jada. Nå skal jeg prøve meg på dette også. Som om jeg ikke har bedre ting å gjøre.

Så hvorfor begynner jeg å blogge?

Det første jeg tenker er at blogging er skremmende; man legger ut tanker, følelser og meninger som alle kan ta del i , kommentere og kritisere. Jeg føler jeg tar et steg ut fra min personlige komfortsone.
Å gripe tak i frykten for å mene noe offentlig er en positiv ting, og dette er et skritt på min vei fremover.

Når man legger ut sine tanker og meninger i en blogg får man tilbakemeldinger om det man skriver om. Det kan være et godt hjelpemiddel for meg profesjonelt og privat.

Jeg skriver musikk på hobbybasis, og trenger et sted å dele ferdige og uferdige låter, der jeg får ufiltrert kritikk fra publikum.

Jeg har begynt å skrive igjen. Way back when I was a little girl, skrev jeg mye. Noveller og kortromaner og diverse andre saker. Jeg var relativt dyktig, men her kom også frykten for at det jeg gjorde ikke var godt nok i spill, så jeg sluttet med det. For å bli god må man skrive litt hver dag, og da kan det være greit å skrive hva som helst. En blogg for eksempel. Jeg må også gjøre meg bedre kjent med det norske språket, siden jeg kun har lest bøker på engelsk det siste tiåret.

Jeg ønsker også å inspirere andre til å gjøre ting de har lyst til, men kanskje ikke tør å starte med. Jeg kan dele erfaringer, suksesser, nederlag, ideer og tanker om alt og ingenting. Jeg vet det er mennesker der ute som har urealisert potensiale, men som holder tilbake, av forskjellige årsaker.
Min erfaring er at hvis man vil noe, er det kun snakk om prioriteringer for å komme i gang. Selv om sofaen og TVen frister, er det viktig å slå den av og heller prioritere barna, mens de er våkne, gjøre noe konstruktivt etter at de har lagt seg.
Det er alltid en fantastisk følelse når man føler man har utrettet noe. For meg er det å endelig bli (relativt) fornøyd med en låt jeg har skrevet, skrive ferdig enda et kapittel i boka, se at innsatsen man legger igjen på jobb gir resultater og få en god nattakos fra ungene når man legger dem på kvelden.
Å se en episode av for eksempel Paradise Hotel gir ikke meg den samme tilfredsstillelsen ihvertfall.

Jeg liker å se tilbake på en dag og være stolt over det jeg har utrettet. Det gjør at jeg gleder meg til neste dags utfordringer, og mestringen av dem.

Så, dette var mitt første blogginnlegg. Greit nok, eller?

Registrert på Bloggurat

Daniel