 |
| På tur mellom Tromsø og Bodø |
Vel, da har man gjennomført noen kundebesøk på kort tid over store avstander. Det er egentlig veldig lettvindt å komme seg fra A til B, eller A til B til til A, eller det som passer for tilfellet.
Kort fortalt har jeg vært på jobbreise i Trondheim og Tromsø de siste par dagene.
Trondheim er alltid en hyggelig by å komme til. Der er det alltid kjentfolk å ta en kaffe eller lunsj sammen med(takk for maten Håvard), Det er alltid folk i gatene og et yrende byliv er noe som fenger meg. Selv om gatene var fulle av desperate mennesker som alle ville ha noe fra meg, var det trivelig.
Og nei, jeg prater ikke om tiggere. Eller. Jo. På en måte. Politikere var det.
Jeg har funnet en liten glede i livet når det gjelder valgdeltakelse. Når noen kommer opp til meg med en brosjyre, bløtkake eller ballong sier jeg bare:
'Trengs ikke, har allerede stemt,' mens jeg smiler mitt mest vinnende smil.
Denne personen får det da for seg at jeg så klart har stemt på deres parti. I Trondheim var dette en kvinne fra et eller annet parti som kaller seg Bebreiderpartiet, eller hva det enn er de heter.
Jeg ser håpet tenne i øynene på dette kvinnemennesket, øynene fylles med tårer av takknemlighet og hun presser frem et gråtkvalt:
'Takk, kjekke herre, for ditt bidrag til vår edle sak!' der hun går på kne foran meg og kysser hånden min(Overdriver NESTEN ikke)
Reaksjonen blir derfor veldig komisk da jeg går videre og slenger over skulderen
'Men jeg stemte ikke på DERE, må du skjønne!'
Å gjøre dette er en god gjerning siden ihvertfall tre til fire personer klarer å komme seg ubemerket forbi i den totale forvirringen som oppstår, og kvinnemennesket ser ut som om hun har fått seg en dask i ansiktet.
Har fått til det tre ganger i år.
 |
| Tromsø by Night |
Jeg elsker å reise. Jeg elsker flyplasser. og fly. Jeg kunne gjerne bodd på en flyplass.
Å sitte på flyplasser og observere mennesker er gøy. Folk som stresser fra det ene til det andre. Mennesker som ikke skjønner at metall får metalldetektoren til å gå av, og ikke minst ALLE som ikke klarer å følge enkle beskjeder.
'Kan alle som har seteplass fra rad 12 og bakover komme først,' er en beskjed som kommer fra personalet når boardingen begynner. Jeg hadde plass 12 D så jeg var blant dem som skulle gå på først. Men når man så kommer inn på flyet må man vente på at passasjerene på de fire første seteradene skal få lagt opp bagasjen sin og sette seg.
Hvor var disse menneskene da beskjeden ble gitt?
I et hjørne, skjelvende i redsel for at noen skulle ta setet deres? I en alternativ virkelighet der bakover betyr forover?
Lever de i en illusjon om at, 'dette gjelder ikke meg, jeg har jo dress på'?
Hvis det er noen som leser dette som gjør dette når du skal på flyet, kan jeg få en forklaring på HVORFOR?
Jeg koser meg også masse når man skal av flyet.
Neste gang du er ute og reiser, legg merke til hva som skjer når hjulene på flyet treffer flystripa.
 |
| Duskregn i Tromsø |
Armer legges over stolrygger.
Føtter stikker ut i midtgangen.
Passasjeren gjør seg klar til VM i reaksjonsevne!
I det øyeblikket fest-setebeltet-lyset slukker høres det en høyt klikk idet alle belter synkront sprettes opp. Passasjerene nærmest midtgangen hopper raskt opp og grabber til seg bagasjen sin og piler ut i midtgangen, der det blir full stopp. I ti minutter. Minst.
Så åpnes døra.
Dette skjer hver gang, og jeg vil gjerne ha en forklaring på hvorfor det er bedre å stå sild i tønne i midtgangen, enn å sitte avslappet og tilbakelent i flysetet.
Snakk til meg mennesker!
Jeg ønsker å forstå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar