torsdag 12. februar 2015

Livet vi lever

Hva er meningen med livet? Status, penger, makt, likes, helse, familie? Eller er det sant som Douglas Adams konkluderer; 42? Spør man ti forskjellige personer får man nok ti forskjellige svar, noen er fornøyde med det de har, mens andre strekker seg etter noe over stjernene.


Livet blir til etter som vi lever det, har jeg erfart. Jeg hadde ikke i mine planer i slutten av tenårene at jeg skulle slå meg ned i Mosjøen og ende opp som familiefar med fem barn, hund og to katter, langt derifra. Jeg hadde planer om å jobbe et år eller to før jeg fortsatte med å studere ett eller annet.

Selv om livet har en egen måte å forpurre de planene man har, så har jeg funnet ut at langsiktige mål har en kraftig innvirkning på både glede og motivasjon. For meg er det å strekke seg etter det som ligger rett bak horisonten en ting som gir meg driv i hverdagen og gir meg det momentet jeg trenger for å fortsette fremover. Stagnering er det samme som å gi opp, mener jeg.

Jeg la en plan for mange år siden, at jeg skulle jobbe meg opp og ende opp som leder i en eller annen bedrift før jeg ble tredve. Dette var et mål jeg satte med da jeg var tjueto år. Jeg nådde målet mitt da jeg var trettien, ett år for sent i forhold til planen jeg la, men helt innafor.

Privat har jeg helt andre ambisjoner, jeg har et mål om å bli en publisert forfatter før jeg treffer førti, og har klart å fullføre et manus til en bok som jeg nå har sendt inn til et forlag for å se om de er interessert i det jeg skriver. Jeg tviler på at jeg kommer til å treffe blink første gang, og det ligger nok en del mer jobb i fremtiden, men mens jeg venter på svar skriver jeg videre på neste bok. Lenge leve kreativiteten.

Både karriere og forfatterier er selvfølgelig noe som kommer lenger bak i prioriteringsrekken i forhold til familien, men dette er ting jeg gjør for min del. Man kan ikke leve et lykkelig liv hvis man kun skal danse etter andres pipe. De tingene man gjør, og de målene man setter for seg selv er virkelig det som får hverdagen til å lyse opp. For hver gang jeg opplever å bryte en barriere, hver gang jeg når et delmål, eller et hovedmål, øker fremdriften og gleden ved å holde på med det jeg elsker.



Det kan absolutt anbefales, om det så er kun for din egen skyld, sett et mål. Skriv den boken, klatre opp det fjellet og kryss det havet. Jo mer utfordrende, desto morsommere når man kommer ut på den andre siden.

Alle har drømmer, men før man konverterer drømmen til et konkret mål er det fortsatt bare en drøm.

Daniel

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar