Kjønnsdebatt og likestilling

Kom over denne artikkelen i går: http://e24.no/jobb/likestilling/maeland-situasjonen-i-dag-er-altfor-daarlig/23491822

Jeg pleier ikke å uttale meg offentlig om slike saker, men mine erfaringer i forhold til kvotering er negative, og jeg har sett meg lei på den evige masingen om å presse kvinner inn i styre og stell. Kvinner er mennesker med fri vilje, og har styrker og svakheter på lik linje med menn, noen passer til å være ledere, andre gjør det ikke. Alle, uansett kjønn, som ønsker å komme seg opp og fram i næringslivet må gå samme vei, utdanning, erfaring og kompetanse. Ønsker man det, og jobber for det, så når man målet.

Her uttaler Mæland seg blant annet om kjønnskvotering i styrer og lovverket som kom i 2003:

– Det ga en kraftig endring raskt. Så er det et tankekors at land uten disse reglene, eller med dårligere velferdsordninger enn oss har en mye høyere kvinneandel på ledernivå. De har kanskje et annet arbeidsmarked enn oss, men vi skal gå i dybden på dette og finne ut hvorfor næringslivet skiller seg så radikalt ut, sammenlignet med andre land og bransjer, sier Mæland.
Det finnes nemlig ikke en eneste kvinnelig konsernsjef i Norges ti største selskaper, og hele syv av ti ledere på topp- og mellomledernivå er menn.

At hele syv av ti ledere på topp- og mellomledernivå er menn har en naturlig årsak, siden over 60 % av de som jobber i privat sektor nettopp er menn, og det ville være merkelig om ikke det ble gjenspeilt i ledelsen også.

Å bare ta de ti største selskapene er også misvisende. Her er et utdrag fra en udersøkelse som AFF gjorde i 2014:

Tall fra AFFs Lederundersøkelse viser at det er 22 prosent kvinner på øverste ledernivå i privat sektor, mens vi er langt unna kjønnsbalansen i de store selskapene.

Tallene er fra en undersøkelse av de 100 største selskapene i Norge, og når vi favner litt breder om ser vi at fordelingen er kanskje ikke optimal, men den gjenspeiler bedre fordelingen av antall men vs kvinner i privat næringsliv.

Videre i undersøkelsen:

Vi ser også at situasjonen er annerledes for kvinner i aldersgruppen 31–40 med barn. Det er en gruppe som må følges opp i virksomhetene for ikke å miste fart i karrieren. Karriereplanlegging og tilrettelegging rundt barnefødsel er fremdeles viktig.

Å få barn er en større omveltning for mor (i de fleste tilfellene), enn det er for far, og det er ikke til å stikke under en stol at prioriteringer i livet blir veldig ofte endret så snart det kommer et nytt medlem i familien.

Mæland sier videre:

– Det er sløseri å bare velge ledere fra halvparten av befolkningen. Man må ikke stille strengere krav til kvinner enn menn, og vi må se målrettet dag til dag-innsats. Den debatten vi har sett de siste månedene er veldig viktig for å komme oss videre, sier Mæland.

Ok? Så når menn utgjør 63,5 % av arbeidskraften i det private næringslivet, og det da er naturlig at det vil gjenspeile seg i ledelsen, da setter vi strengere krav til kvinner?

Hvert år ansetter jeg sesongarbeidere i vår bedrift, og i søknadsbunken er det aldri så mye som 30 % kvinnelige søkere, det er heller under det. Nå er det ikke snakk om lederjobb her, men prinsippet er det samme. Rent statistisk sett, hvis jeg skal ansette en person, er det størst sjanse for at det blir en mann (før man har sett på kompetansen).

Etter at de aktuelle kandidatene har blitt sortert ut, og blir innkalt til intervju, er sjansen enda mindre for kvinnene som har søkt, som i år da de potensielle ansatte ble redusert til fem stykker, der en av dem var kvinne.

Likevel endte vi opp med å ansette denne kvinnen. På grunn av kompetanse, ikke på grunn av kjønn.

Jeg velger å tro at de fleste arbeidsgivere i dette landet ser på hva den gitte kandidaten kan bidra med i selskapet, av kompetanse og arbeidsklima (ikke minst), ikke på om vedkommende sitter eller står når de de tisser.

Med min begrensede viten om hva likestilling betyr for Mæland kan jeg ikke uttale meg om hva det er hun sikter etter, men for meg er likestilling at individet står fritt til å velge fritt i utdanning og yrke, og bruke sin kompetanse og sine evner til å gå den veien de selv vil.

Slik er det her til lands.

                                   

Litt informasjon om ståa i Norge
· Andelen kvinner som tar høyere utdanning øker mer enn andelen menn
Står ingenting om hvilken høyere utdanning.

· Kvinner i full stilling tjener mindre enn menn i full stilling – uten at det tas hensyn til yrkesvalg eller ansiennitet
· Kvinner i deltidsjobb tjener bedre enn menn i deltidsjobb – uten at det tas hensyn til yrkesvalg eller ansiennitet

34,7% (428’) av yrkesaktive kvinner jobber deltid. Siden over 70 % av de yrkesaktive kvinnene jobber innenfor det offentlige (870’) vil det si at halvparten av de offentlig ansatte kvinnene har deltidsjobb (små prosentstillinger).

13% (190’) av yrkesaktive menn jobber deltid, men bare 29,5% (410’) jobber innen det offentlige, noe som viser at halvparten av menn i det offentlige også har små stillinger.

· Sykefravær blant kvinner er nesten det dobbelte av menns sykefravær (egenmeldinger og sykemeldinger)

Siden det ikke er oppgitt årsaker til sykdom/sykemeldinger er det vanskelig å vite hva årsaken er til denne forskjellen, men yrkesvalg som helsevesen kan være en grunn. Plager i forhold til graviditet kan være en annen.

· Flere menn enn kvinner jobber innenfor ordinær arbeidstid (0600 – 1800)
· Flere kvinner enn menn jobber utenfor ordinær arbeidstid (0600 – 1800)

Dette har nok sammenheng med kvinnetettheten i blant annet helsevesen, der det jobbes en del kvelder, netter og helger.

· Det er flere yrkesaktive menn enn det er kvinner (1 393’ mot 1 235’)
· Det er flere menn i landet enn det er kvinner

Kilde:SSB


Mine synspunkter om dette er basert på egne erfaringer, og jeg syns at kvotering er en praksis som hindrer reell likestilling.

Hva er likestilling for dere, og hva er deres tanker om kvotering? Kjør debatt:)