Ut på tur, Aldri sur

På tur mellom Tromsø og Bodø

Vel, da har man gjennomført noen kundebesøk på kort tid over store avstander. Det er egentlig veldig lettvindt å komme seg fra A til B, eller A til B til til A, eller det som passer for tilfellet.

Kort fortalt har jeg vært på jobbreise i Trondheim og Tromsø de siste par dagene.

Trondheim er alltid en hyggelig by å komme til. Der er det alltid kjentfolk å ta en kaffe eller lunsj sammen med(takk for maten Håvard), Det er alltid folk i gatene og et yrende byliv er noe som fenger meg. Selv om gatene var fulle av desperate mennesker som alle ville ha noe fra meg, var det trivelig.

Og nei, jeg prater ikke om tiggere. Eller. Jo. På en måte. Politikere var det.

Jeg har funnet en liten glede i livet når det gjelder valgdeltakelse. Når noen kommer opp til meg med en brosjyre, bløtkake eller ballong sier jeg bare:
 'Trengs ikke, har allerede stemt,' mens jeg smiler mitt mest vinnende smil.

Denne personen får det da for seg at jeg så klart har stemt på deres parti. I Trondheim var dette en kvinne fra et eller annet parti som kaller seg Bebreiderpartiet, eller hva det enn er de heter.

Jeg ser håpet tenne i øynene på dette kvinnemennesket, øynene fylles med tårer av takknemlighet og hun presser frem et gråtkvalt:
'Takk, kjekke herre, for ditt bidrag til vår edle sak!' der hun går på kne foran meg og kysser hånden min(Overdriver NESTEN ikke)

Reaksjonen blir derfor veldig komisk da jeg går videre og slenger over skulderen

'Men jeg stemte ikke på DERE, må du skjønne!'

Å gjøre dette er en god gjerning siden ihvertfall tre til fire personer klarer å komme seg ubemerket forbi i den totale forvirringen som oppstår, og kvinnemennesket ser ut som om hun har fått seg en dask i ansiktet.

Har fått til det tre ganger i år.

Tromsø by Night

Jeg elsker å reise. Jeg elsker flyplasser. og fly. Jeg kunne gjerne bodd på en flyplass.

Å sitte på flyplasser og observere mennesker er gøy. Folk som stresser fra det ene til det andre. Mennesker som ikke skjønner at metall får metalldetektoren til å gå av, og ikke minst ALLE som ikke klarer å følge enkle beskjeder.

'Kan alle som har seteplass fra rad 12 og bakover komme først,' er en beskjed som kommer fra personalet når boardingen begynner. Jeg hadde plass 12 D så jeg var blant dem som skulle gå på først. Men når man så kommer inn på flyet må man vente på at passasjerene på de fire første seteradene skal få lagt opp bagasjen sin og sette seg.


Hvor var disse menneskene da beskjeden ble gitt?
I et hjørne, skjelvende i redsel for at noen skulle ta setet deres? I en alternativ virkelighet der bakover betyr forover?
Lever de i en illusjon om at, 'dette gjelder ikke meg, jeg har jo dress på'?
Hvis det er noen som leser dette som gjør dette når du skal på flyet, kan jeg få en forklaring på HVORFOR?

Jeg koser meg også masse når man skal av flyet.

Neste gang du er ute og reiser, legg merke til hva som skjer når hjulene på flyet treffer flystripa.

Duskregn i Tromsø

Hender går til beltene.
Armer legges over stolrygger.
Føtter stikker ut i midtgangen.
Passasjeren gjør seg klar til VM i reaksjonsevne!

I det øyeblikket fest-setebeltet-lyset slukker høres det en høyt klikk idet alle belter synkront sprettes opp. Passasjerene nærmest midtgangen hopper raskt opp og grabber til seg bagasjen sin og piler ut i midtgangen, der det blir full stopp. I ti minutter. Minst.

Så åpnes døra.

Dette skjer hver gang, og jeg vil gjerne ha en forklaring på hvorfor det er bedre å stå sild i tønne i midtgangen, enn å sitte avslappet og tilbakelent i flysetet.

Snakk til meg mennesker!

Jeg ønsker å forstå!

Hva skjer i Mosjøen

Mosjøen - Byen med de 1000 slagord

Som innflytter i Mosjøen har jeg funnet meg veldig godt til rette i denne lille perlen av en by, som ofte er referert til som byen midt i Norge. De første årene mine i Mosjøen tilbrakte jeg som bartender på Lille Torget som hadde sin storhetstid fra 2000 og noen år fram i tid.

Som bartender kom jeg i kontakt med et variert utvalg av Vefsn Kommunes litt over 13 000 innbyggere. Kafebyen Mosjøen, som den også kalles gav meg et godt innblikk i den generelle tankegangen til befolkningen. Mosjøværingan er som oftest i godt humør, fornøyd med tingenes tilstand og rimelig nostalgisk av seg. De liker å snakke om været og hvor mye likar ting var før.

Mosjøværingan ønsker forandringer velkommen, så lenge det ikke berører dem selv. Og dette er et jo et fryktelig paradoks. 

Alle i kulturbyen Mosjøen snakker hele tiden om at det må skje noe. Revitalisering av sentrum er er ord som går igjen, og jeg er forsåvidt ikke uenig. Det er rett og slett kjedelig å sitte alene med kaffekoppen på uteserveringen i sykkelbyen Mosjøen.

Men hva er det som ikke skjer?

Vi huset for noen år siden et turnstevne som var en stor suksess. Vi presser oss årlig gjennom folkemengdene i Sjøgata under Galleria og Byfesten, vi har et yrende kulturliv som våre nabokommuner misunner oss. Vi har nettopp arrangert VM i fluefiske og NM i motorcross. Å ja. Vi har bysprinten også.

Det er sikkert flere ting som skjer, men jeg kommer ikke på mer i farta.

http://galleria.no/ipub/

http://www.wffc2013.com/

http://bysprinten.no/

Hva er det som ikke skjer?

Vi har et av verdens beste aluminiumsverk, vi har flere bedrifter i Vefsn som driver både nasjonalt og internasjonalt, og gjør slik at Mosjøen blir satt på kartet, ikke bare for kultur og arrangementer, men som en seriøs aktør innen industri og handel.

Så hva er det egentlig som ikke skjer?

Mitt inntrykk er at det skjer en god del her i Mosjøen, byen med det rare i. Jeg har en eneste oppfording til folk i Vefsn: Omfavn forandring.

For å kommer fremover må man starte å gå. Ser man hele tiden tilbake på det som var kommer man ingensteder.

La dem som vil prøve å skape noe i Vefsn få lov til det, og ikke gå mot alle forslag på feil grunnlag. Se ting i et større bilde og ikke bare godta forandringer, men fremprovoser forandring. Vær i forkant.

Det nyeste som skjer er at det ser ut til at vi snart kan kalle oss Mosjøen, Nord-Norges filmhovedstad, i og med at vi har noen gutter med teft for filmproduksjon. Vi har skuespillere, sangtalenter og komponister. Noen av dem har flyttet fra byen, men det er tross alt Mosjøen som har oppfostret dem. 

Vi må rett og slett bli flinkere å slå oss selv på skulderen og gratulere oss selv med det vi har, og det vi har fått til i Mosjøen. Så må vi støtte opp om det som skjer. Er det noe som mangler i byen, skaff det. Har man en god ide, realiser det. Se mulighetene, ikke problemene, og løft frem dem som gjør en forskjell.

Peis på, og gjør Mosjøen stolt av sine sønner og døtre!!

Apropos gode ideer:

Bildet er et lite klipp og lim-prosjekt fra Stig-Ove Sivertsen, som er en av de kreative ressursene vi har i Mosjøen, byen med de mange frisørsalongene. 

Sleng dere med på debatten her!

Et utsikspunkt av denne sorten vil nok trekke mange mennesker til Turistbyen Mosjøen. Turister vil fylle butikkene, kafeene og restaurantene i byen, og jeg slipper å drikke kaffe alene.

Så er du arkitekt eller har for mye penger og vi finansiere gode ideer og prosjekter, kom til Mosjøen, byen med kreative kafegjester. Vi ønsker å skape, vi vil vise verden hva vi har å by på!

If you don't like something, change it. If you can't change it, change your attitude.

So, till next time!

Daniel